Etter et to-parti-vedtak i Representantenes hus fredag, og deretter igjen i Senatet på lørdag, undertegnet USAs president Joe Biden ei rekke utgiftslovforslag som inkluderte den største bevilgningen til militæret i USAs historie. Midtpunktet i budsjettet på $ 1,2 billioner som krigsforbryterpresidenten har signert til lov, er de enorme $ 825 milliardene øremerket forsvarsdepartementet.
Dette tallet representerer det største militærbudsjettet noensinne i USAs historie, og topper fjorårets rekord med $ 27 milliarder og er $ 100 milliarder mer enn for budsjettåret 2022.
Vedtaket av lovforslagene, forlangt av Biden før han undertegnet dem lørdag, understreker at den sentrale prioriteringen til Biden-administrasjonen og den amerikanske styringsklassen som helhet er imperialistkrig. Av de $ 1,2 billioner bevilget av Kongressen og signert til lov av Biden, er den store hovedtyngden, over 70 prosent, øremerket for militære utlegg.
Minutter etter å ha signert utgiftsloven forlangte Biden at Huset skulle ta opp lovforslaget om Det nasjonale sikkerhetstillegget som tidligere ble vedtatt av Senatet, som inkluderer over $ 60 milliarder for det ukrainske militæret, over $ 14 milliarder for Israel og ytterligere milliarder for Taiwan og framtidig konflikt med Kina.
«Men jeg vil være tydelig», skrev Biden på lørdag. «Kongressens arbeid er ikke sluttført. Huset må vedta det to-parti nasjonale sikkerhetstillegget for å fremme våre nasjonale sikkerhetsinteresser.»
Biden forlangte også vedtak av den «to-parti grensesikkerhetsavtalen», som han kalte «de tøffeste og mest rettferdige reformene på flere tiår for å sikre at vi har de politisk orienteringene og finansieringen som trengs for å sikre grensa.»
Det ytrehøyre grenselovforslaget ville praktisk talt eliminere retten til asyl, i vesentlig grad utvide grensepolitiet, forlenge grensemuren og innvilge presidenten nye utøvende fullmakter til å «stenge ned» innreisepasseringer dersom visse lave terskler for migranter som søker asyl blir oppfylt.
Utgiftslovforslagene som ble undertegnet på lørdag, nesten seks måneder forsinket, som gjenspeiler den pågående politiske krisa i hjertet av den globale imperialismen, besørger også finansiering for resten av året for departementene hjemlandssikkerhet (DHS), arbeid (DoL) og helse og sosiale tjenester (DoH & HS), så vel som for andre etater.
Inkludert er finansiering av immigarasjon og tollhåndhevelse (ICE) for å utvide deres fasiliteter til 42 000 interneringssenger, en økning på rundt 8 000. Lovforslaget besørger også midler til 2 000 flere grensepatruljeagenter, som bringer det totale antallet til rundt 22 000.
Samtidig som det repressive statsapparatet økes kutter lovforslaget finansieringen med 20 prosent til ikke-statlige organisasjoner som yter sosiale tjenester for immigranter.
I en uttalelse som ble utgitt etter vedtaket av pakka i Representantenes hus skrøyt republikanerne av at utgiftslovforslagene representerte «den første samlede nedskjæringen til ikke-forsvar, ikke-VA-utlegg på nesten et tiår».
I deres uttalelse understreket republikanerne i bevilgningskomitéen at «å motvirke Folkerepublikken Kina» var en topp-prioritet. For dette formålet dobler lovforslaget militærfinansiering til Taiwan, fra $ 150 til $ 300 millioner. Det besørger ytterligere $ 400 millioner til finansieringen av «Countering the [People’s Republic of China] Influence Fund».
Defense News rapporterte at budsjettet «inkluderer $ 33,5 milliarder for å bygge åtte skip», og allokerer milliarder for byggingen av 86 F-35 og 24 F-15EX jagerfly, samt 15 KC-46A-tankere».
Ytterligere $ 2,1 milliarder er øremerket «hærens langtrekkende hypersoniske våpen» og «marinens Conventional Prompt Strike Hypersonic Weapon System».
Defense News bemerket at lovforslaget også besørger «flerårige kontrakter» for seks avanserte missilsystemer: «Naval Strike Missile, Guided Multiple Launch Rocket System, Patriot Advanced Capability-3, Long Range Anti-Ship Missile, Joint Air-to-Surface Standoff Missile og Advanced Medium-Range Air-to-Air Missile».
Breaking Defense rapporterte at i tillegg til flerårige kontrakter for avanserte missilsystemer besørger lovforslaget forsvarsdepartementets embetsrepresentanter spillerom til å forhandle flerårige kontrakter for ubåter i Columbia- og Virginia-klassene. Mens Virginia-klassen er fokusert på krigføring mot skip/antiubåt, er Columbia-klassen beregnet å erstatte Ohio-klassens kjernefysiske angrepsplattform og vil bli utstyrt med 16 missilrør for utskyting av Trident II D5 ballistiske missiler.
I tillegg til å forberedelser for krig med Kina finansierer to-parti-lovforslaget «fullt ut vår årlige sikkerhetsforpliktelse» til den israelske regjeringen.
Dette inkluderer $ 3,3 milliarder gjennom utenriksdepartementet, mens ytterligere $ 500 millioner er øremerket Israel gjennom Pentagon-budsjettet. Samtidig forbyr loven «enhver finansiering med skattebetalernes penger fra å gå til FNs hjelpe- og arbeidsbyrå (UNRWA)» og eliminerer finansiering til «FNs granskingskommisjon mot Israel».
Dette inkluderer sperring av finansiering til FNs menneskerettighetsråd inntil rådet tar «betydelige skritt for å fjerne Israel som et permanent punkt på agendaen». Det blokkerer også for finansiering av «FNs internasjonale granskingskommisjon for det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og Israel».
Mens lovforslaget ikke setter noen begrensninger på amerikanske penger til Israel, mer enn 160 dager og over 40 000 lik inn i det amerikansk/israelske genocidet, krever det at utenriksministeren innen 90 dager sender inn en rapport «som detaljerer skritt tatt av De palestinske myndighetene for å motvirke oppfordringer til vold mot israelere, og promotere fred og sameksistens med Israel.»
Lovgivingen tvinger også De palestinske myndighetene til ikke å igangsette eller støtte noen gransking av den internasjonale straffedomstolen mot israelske statsborgere «for påståtte forbrytelser mot palestinere» dersom de ønsker økonomisk støtte fra USA.
Støtten for dette genocidale krigslovforslaget blant begge big business-partiene var overveldende. Både Husets og Senatets avstemminger var to-parti-anliggender, med Huset som stemte for lovforslaget med 286–134 på fredag, etterfulgt av Senatet som stemte 75–24 for, tidlig lørdag morgen. I begge kamrene besørget Det demokratiske partiet hoveddelen av stemmene, med alle bortsett fra 22 demokrater i Huset som stemte for, med bare to senatorer som grupperer seg med demokratene som stemte imot krigslovforslaget.
Det store flertallet av de 112 republikanerne i Huset og de 22 republikanerne i Senatet som stemte mot lovforslaget gjorde det med den begrunnelse at det ikke inkluderte tilstrekkelige neskjæringer i sosiale utlegg eller at det ikke besørget nok penger til militæret.
Den eneste demokratsenatoren som stemte mot lovforslaget var Michael Bennett fra Colorado. I en uttalelse som ble utgitt etter avstemmingen forklarte Bennett at han protesterte med den begrunnelse at det ikke besørget nok finansiering til USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina. Bennett hevdet feilaktig at lovforslaget ikke besørget «noen finansiell støtte til Ukraina», og la til at «de går tomme for kuler og artilleri».
For tilretteleggingen av å føre krig mot Russland til den siste ukrainer øremerker lovforslaget faktisk $ 300 millioner til det ukrainske sikkerhetsbistandsinitiativet, som ifølge Defense News «tillater Pentagon å inngå kontrakter for nytt utstyr» for å sende til Kiev.
I en uttalelse lagt ut på Twitter/X, fordømte Joseph Kishore, presidentkandidat for Socialist Equality Party, genocidpakka, og skrev:
Både demokratene og republikanerne er forpliktet til å besørge ubegrensede ressurser for å finansiere en eskalerende global krig som risikerer kjernefysisk utslettelse, mens det visstnok ikke er penger til grunnleggende sosiale tjenester.
Kishore la til: «Vedtaket uttrykker de essensielle klasseinteressene som forsvares av de to partiene. Styringsklassen fører krig i utlandet, og den fører krig hjemme. Dette er to sider av den samme krigen, krigen den kapitalistiske styringseliten fører for å forsvare sine profitter og sin rikdom.»