Fem dager etter det forferdelige terroristangrepet på en rock-konsert i Moskva, som krevde minst 137 liv og skadet over 180 personer, har den vestlige pressen i stor grad blitt pisket inn på rekke. Selv om lite er kjent om gjerningsmennene og bakgrunnen for handlingen, hevder alle kommentarer at Den islamske staten (IS) begikk angrepet og at dette utelukker ethvert ansvar og medvirkning fra Ukraina og NATO-maktene.

Kommentatorene kan knapt skjule deres tilfredshet med angrepet. «Putin-regimet prøver å legitimere sitt styre ved å hevde at det effektivt beskytter befolkningen mot alle ytre og indre ‹fiender›», skrev den tyskspråklige sveitsiske avisa Neue Zürcher Zeitung. Nå er det «en åpenbar fiasko».

Putin gjør Ukraina til syndebukk for å avlede fra denne fiaskoen. «Så, hvorfor sprer Putin Ukraina-dunsten?» undrer den tyske publikasjonen t-online. «Fordi den angivelig sterke mann i Kreml har sviktet hans store løfte: å beskytte hans folk ... Putin misbruker terror i Moskva for å rettferdiggjøre Moskvas terror i Ukraina. Helt skruppelløst.»

Det er dusinvis av lignende kommentarer som gjentar den samme tonen. Dette viser hvor mye de angivelige «demokratiske» mediene har stilt seg selv til tjeneste for krigspropagandaen. Angrepet har faktisk «merket av CIA og dets stedfortredere i Kiev over det hele», som World Socialist Web Site har bemerket.

Dersom ISIS eller en av organisasjonens avleggere faktisk begikk angrepet i Moskva taler ikke dette imot, men for Ukrainas og NATOs medvirkning. Helt siden CIA satte opp Al-Qaida ledet av Osama bin Laden i Afghanistan på 1980-tallet for å bekjempe sovjetiske tropper, har USA gjentatte ganger brukt islamistiske terroristgrupper for å oppnå sine imperialistmål – inkludert IS.

Hundrevis av islamister fra Kaukasus og Sentral-Asia opererer for tiden i Ukraina. Etter å ha fått kamperfaring i IS fortsetter de deres kamp mot Russland, med offisielt dekke fra hæren og etterretningstjenesten, inkludert bak fiendens linjer.

Knapt noe om dette nevnes i de vestlige media. Ett av få unntak er artikkelen «Spor av Ukraina?», publisert 23. mars av Süddeutsche Zeitung. Avisas mangeårige utenrikskorrespondent Tomas Avenarius konkluderer at spekulasjonene om at de ukrainske hemmelige tjenestene brukte kaukasiske radikalere fra IS-nettverket «for å gjøre Putin til narr for russerne og hele verden noen dager etter hans pseudo-valg som president, kunne ha noe for seg».

«I krigen mot de russiske aggressive krigerne slåss ‹legioner› av kaukasiske muslimske og russiske frivillige sammen med den ukrainske hæren. Det er angivelig hundrevis,» rapporterer Avenarius. De kom fra Kaukasus-regioner som tilhører Russland, som Tsjetsjenia, Ingusjetia eller Dagestan. Mange sloss mot russerne i Tsjetsjenia og «ble deretter del av IS-terrornettverk i krigene og opprørene i den arabiske verden».

«To tiår seinere fortsetter antiPutin-krigere fra Kaukasus deres tapte krig i Ukraina,» hevdet Avenarius. «Mange var allerede radikaliserte islamister i den tsjetsjenske krigen, og sloss seinere i Syria mot Assad-regimet, som var alliert med Moskva. I løpet av denne tiden ble de ofte med i IS.»

Avenarius er i posisjon til å vite. Han var Moskva- og Midtøsten-korrespondent for Süddeutsche Zeitung i mange år og skrev i 2003 en prisvinnende rapport om den andre tsjetsjenske krigen.

Angrepet på Crocus-konsertsalen i Moskva markerer en ny fase i NATO-krigen mot Russland. Det kommer på et tidspunkt der den ukrainske hæren står overfor nederlag og NATO presser på for å eskalere krigen, inkludert utplassering av egne bakkestyrker og skyve dypt inn i Russlands indre.

Som WSWS har uttalt har angrepet i Moskva tre mål: «For det første, å oppmuntre opposisjonen mot Putin-regimet innen oligarkiet og statsapparatet; for det andre, å provosere fram en militær respons fra Kreml som kan tjene som påskudd for en ytterligere eskalering av krigen av NATO; og for det tredje, å underbygge etniske og religiøse spenninger innen Russland som ville destabilisere regimet og tilrettelegge for imperialistmaktenes oppstykking av hele regionen.»

Terroristangrepet har vært ledsaget av en intensivering av vestlig krigspropaganda. Den erkjenner ingen «røde linjer» og aksepterer bevisst risikoen for en nukleær eskalering som truer med å ødelegge hele Europa og store deler av verden.

Typisk var en gjesteartikkel av Ben Hodges, den tidligere sjefen for de amerikanske landstyrkene i Europa, publisert av Süddeutsche Zeitung på søndag. Hodges beskyldte USAs president Joe Biden for ikke å være bestemt nok i hans støtte for Ukraina. USA og landets allierte må erklære «Ukrainas seier som deres strategiske mål», «gjøre det annekterte Krim uholdbart for russerne» og gjøre «våpenproduksjon for Ukraina» til en prioritet, forlangte han.

Generalinspektør Carsten Breuer, øverstkommanderende for Tysklands væpnede styrker (Bundeswehr), har gjentatt hans krav om at Tyskland må bli «beredt for krig» i løpet av fem år, og være i stand til å føre krig mot Russland. Bundeswehrs spesialfond på € 100 milliarder, som ble vedtatt for to år siden, er bare «oppstartsfinansiering» for å «gjenoppruste Bundeswehr». Det som trengs er en «konsolidering av forsvarsutlegg», så vel som utviklingen av et effektivt missilforsvar.

Bestrebelsen for å gjøre Tyskland «beredt for krig» er ikke begrenset til militærsektoren. Det ene føderale departement etter det andre underordner sitt arbeid til dette målet.

Den føderale utdanningsministeren Bettina Stark-Watzinger (Det fri-demokratiske partiet, FDP) har til hensikt å sende unge militæroffiserer til skoler og innføre sivilforsvarsøvelser i tilfelle krig. Universitetene burde prinsipielt være åpne for militær forskning.

Helseminister Karl Lauterbach (Det sosialdemokratiske partiet, SPD) har til hensikt å forberede det tyske helsevesenet for «militære konflikter». Han har varslet en korresponderende lovproposisjon for sommeren. «Det ville være dumt å si at vi ikke forbereder oss på en militær konflikt, og dermed vil den ikke komme,» sa han til Osnabrücker Zeitung. «Det er ikke et alternativ å gjøre ingenting. Vi trenger også en ‹ny æra› for helsevesenet. Spesielt siden, i tilfelle en situasjon der en alliert trenger støtte, Tyskland også kan bli et knutepunkt for omsorg for skadde og sårede fra andre land.»

Økonomiminister Robert Habeck (De grønne) erklærte på en konferanse i Berlin at «landkrigen» hadde kommet tilbake til Europa. Av denne grunn måtte våpenproduksjonen skrus opp, og utplasseringsscenarioene for det nasjonale forsvaret måtte reaktiveres. «Og det vil ha en pris. Det må vi være tydelige på.»

Innenriksminister Nancy Faeser (SPD) kombinerer antirussisk krigspropaganda med en systematisk oppbygging av statsrepresjon innenlands rettet mot å undertrykke motstand mot krig og sosiale kutt.

Hun beskyldte Russland for hybrid krigføring. «Vi ser forsøk på å påvirke gjennom løgner, gjennom massiv desinformasjon,» sa hun til Süddeutsche Zeitung. Spioner er også aktive, la hun til. Samtidig beskyldte hun Kreml for bevisst å promotere flyktningbevegelser og destabilisere Vesten med migrasjon. «Vi opplever faktisk en ny dimensjon av truslene reist av russisk aggresjon.»

Den tyske regjeringen vil ruste seg sterkere mot Russlands innflytelse i Vest-Europa, sa hun. Kunstig intelligens vil bli brukt mot desinformasjonskampanjer. En ny tidlig-oppdagelse-enhet i innenriksdepartementet mot falske nyheter er ment å avsløre løgner før de «blir ei stor bølge, og oversvømmer internett», sa Faeser. Dette tilsvarer, i praksis, å sensurere uønskede synspunkter på sosiale medier.

Samtidig styrkes politiets tilstedeværelse på offentlige områder under påskudd av å forhindre islamistangrep. I Frankrike erklærte regjeringen søndag sågar det høyeste terrorvarselnivået. Tungt bevæpnede soldater patruljerer nå igjen togstasjoner, flyplasser og andre offentlige steder.

Åttifem år etter invasjonen av Polen og begynnelsen av den andre verdenskrig vender den tyske styringsklassen tilbake til sine kriminelle, militaristiske tradisjoner. Denne galskapen støttes av alle partier representert i Forbundsdagen. Den kan bare stoppes av en uavhengig bevegelse av den internasjonale arbeiderklassen, som kombinerer motstand mot krig med kamp mot dens årsak: kapitalismen.