USAs føderale folkehelseetat US Centers for Disease Control and Prevention (CDC) meldte i en pressemelding utstedt mandag, at en person som arbeider på melkeproduserende gårder i Texas i forrige uke hadde blitt infisert med det høyst patogene viruset H5N1 som forårsaker fugleinfluensa, som var det andre tilfellet i USA. Det første tilfellet fant sted i Colorado, med en person som i 2022 var i kontakt med infisert fjærfe.

Texas’ Department of State Health Services (DSHS) rapporterte tilfellet til CDC, og bemerket at den infiserte personen hadde direkte eksponering for melkekyr som antas å være infisert med fugleinfluensa. Individets eneste symptomer var konjunktiva, eller betennelse i vevet rundt øynene. De testet positivt for influensaen og gjennomgikk en bekreftende test fra CDC over helga. Den infiserte personen blir behandlet med det antivirale medikamentet Oseltamivir (som selges som Tamiflu), brukt ved infeksjoner forårsaket av influensaviruset, og ble bedt om å isolere seg.

Det nåværende tilfellet er det første som involverer direkte overføring fra storfe til mennesker, og er også første gang kyr har vist mottakelighet for dette viruset, som har overrasket influensavirologer. Både Texas’ helsedepartement og CDC ga ut tilsvarende uttalelser, at selv om de arbeidet med å undersøke hvordan viruset begynte å spre seg blant disse dyrene og deres behandlere, forsikret de offentlig at overføring fra person-til-person fortsatt forblir ekstremt sjelden. De sa også at initiell genomisk analyse indikerte at viruset enda ikke er endret på noen betydelig måte for å gjøre overføring fra person-til-person sannsynlig.

Seniorrepresentanter i Det hvite hus blir informert om den utviklende situasjonen gjennom Kontoret for pandemiberedskap, Office of Pandemic Preparedness, som understreker advarslene uttrykt av folkehelseeksperter som har advart at fugleinfluensa utgjør en troverdig trussel mot menneskelige befolkninger. I konteksten av den fabrikkerte avslutningen av Covid-19-pandemien gjennom avvikling av finansieringen og demonteringen av overvåkingssystemer for folkehelsen, er det betydelig aktsomhet blant eksperter om denne trusselen.

Som en rapport fra 2022 i Think Global Health bemerket,

Hver gang én art overfører viruset til en annen, utgjør det en spillover-hendelse. Disse utallige spillovers – blant ville fuglearter, fra ville fugler til tamfugler, fra fugler til pattedyr og fra dyr til mennesker – reiser alvorlige bekymringer om potensialet for ytterligere tilpassing og evolusjon av denne influensa-avstammingen og den fortsatte risikoen assosiert med fuglers migrasjon.

Nyheter om spredning blant storfe hadde gått forut for spillover-hendelsen som involverte melkegårdsarbeideren i Texas. USDAs Animal and Plant Health Inspection Services (APHIS) informerte i forrige uke helsemyndigheter om at prøver av melk fra syke kyr på fire melkegårder hadde bekreftet en stamme av fugleinfluensa. I deres orientering skrev APHIS: «Basert på funn fra Texas ser det ut til at påvisningene har blitt introdusert av ville fugler. Initiell testing utført av National Veterinary Services Laboratory har ikke funnet endringer i viruset som ville gjøre det mer overførbart til mennesker.»

Foruten Texas har også Kansas og Michigan nylig rapportert H5N1-utbrudd blant melkekyr. Ifølge Michigan State Veterinarian Nora Wineland ser det ut til at tilfellene i delstaten stammer fra infisert storfe brakt til en kommersiell farm i Michigan 7. mars. De aktuelle dyrene ble syke 20. mars, da prøver ble sendt til delstatens laboratorium som bekreftet HPAI-viruset.

Idaho og New Mexico har også nylig rapportert om utbrudd blant melkekyr som antas å være forårsaket av H5N1. Selv om det ikke er dødelig for kyr, viser sykdom seg med en nedgang i melkeproduksjonen og redusert fôrinntak inntil infeksjonen går over. Kyrnes symptomer på sykdommen kan vare fra 10 til 14 dager, der noen utvikler lungebetennelse og mastitt (jurbetennelse).

Dr. Fred Gingrich, storfeveterinær og administrerende direktør for American Association of Bovine Practitioners (AABP), sa til Farm Journal: «Vi forstår akkurat nå at den primære innvirkningen av denne sykdommen er økonomisk. Disse besetningene taper rundt 20 prosent av melkeproduksjonen i 15 til 21 dager, som er et enormt økonomisk tap.»

Han advarte eiere av melkebruk: «Ikke skjul det. Vi må alle arbeide sammen for å fortsette etterforskingen. Dersom dere plutselig opplever et fall i matlyst og melkeproduksjon i deres besetninger, er den første personen dere burde ringe deres veterinær for å få en diagnose, uansett hva det måtte være. … Selv om vi har disse fire positive prøvene, etterforskningen pågår,» og involverer flere delstater. Storfeeiere har også blitt instruert om å destruere melka produsert av infiserte kyr for å unngå at viruset kommer inn i næringskjeden.

Selv om pasteurisering (se figur fire i lenka) synes å være en veldig effektiv metode for å inaktivere viruset, advarer CDC om at folk «ikke burde tilberede eller spise ukokt eller underkokt mat eller relaterte ukokte matprodukter, for eksempel upasteurisert (rå) melk, eller produkter laget av råmelk som oster, fra dyr med bekreftet eller mistenkt HPAI A(H5N1)-virusinfeksjon». Dersom en person blir eksponert for fugler eller andre dyr med bekreftet eller mistenkt HPAI-virusinfeksjon, burde de overvåkes av en medisinsk veileder i 10 dager etter siste eksponering.

Til tross for forsikringene tilbudt av CDC og ulike helseetater reiser overgangen av HPAI-viruset fra kyr til mennesker, veldig kort tid etter introduksjonen av viruset i storfe, reelle spørsmål om potensialet for HPAI-viruset til å oppnå evnen til å overføres blant mennesker. Spesielt påvirket H5N1-utbruddet i årene 2020 til 2023 innen februar 2023 alle kontinenter bortsett fra Australia og Antarktis. Men på slutten av 2023 ble H5N1 også oppdaget i Antarktis, som førte til at forskere spekulerte i at det kunne oppstå en katastrofal avlssvikt blant dyr aldri utsatt for HPAI-virus.

Siden utbruddet begynte i 2020 har titalls millioner fugler dødd av H5N1-influensa globalt. Sykdom blant oppdrettsfjærfe har ført til nedslakting av mer enn 100 millioner fugler. Foruten i kommersielt fjærfe og ville fugler har viruset blitt funnet i pattedyr som grizzlybjørner, rødrev, coyoter, sel og delfiner. Eggprisene hadde i februar 2022 steget på grunn av innvirkningen av fugleinfluensapandemien som drev ned lagerbeholdningen.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har siden 2003, ikke inkludert det fatale tilfellet med den 21-år-gamle studenten i Vietnam som i mars i fjor døde av H5N1 fugleinfluensa, og tilfellet i Texas, bekreftet 888 tilfeller som involverer mennesker i 23 land. Av disse døde 463, en dødsrate for tilfeller på 52 prosent. I Indonesia, med 200 bekreftede infeksjoner, har det funnet sted 168 dødsfall (84 prosent). Den nåværende sirkulerende varianten ser imidlertid ut til å ha utløst færre infeksjoner og til sammenligning mildere sykdom. I 2022 og 2023 var det bare 14 dokumenterte menneskelige infeksjoner og bare to dødsfall.

Det har blitt anslått at en gang på 1990-tallet begynte H5N1-varianten å etablere seg i asiatiske fjærfepopulasjoner. H5N1 ble først oppdaget i Guangdong-provinsen i Kina, i 1996, da det drepte noen gjess. Det vakte ikke mye oppmerksomhet før i mai 1997, da det drepte seks av 18 infiserte individer på et marked for levende fjærfe i Hong Kong.

Forut for 2004 var betydelig overføring mellom fjærfe og ville fuglearter sjeldne hendelser. Men fra 2004 til 2006 rapporterte CDC at den største økningen av HPAI-virusutbrudd hos fjærfe og ville fugler hadde funnet sted. Konsekvensen var at HPAI H5N1 forårsaket utbredt dødelighet blant ville fugler og pattedyrpopulasjoner over hele kloden.

Innen 2020 var det en markant global oppadgående trend av HPAI H5N1-utbrudd. I en omfattende gjennomgang av trusselen reist av HPAI H5N1-virus, skrev forfatterne,

I årene 2021 og 2022 dokumenterte totalt 54 land utbrudd av H5N1 fugleinfluensa i fuglebestander. Fra januar 2022 til 27. juni 2023 ble HPAI H5N1-viruset identifisert i over 7 000 ville fugler i 50 delstater og i mer enn 800 kommersielle bestander og bakgårdsflokker i 47 delstater i USA, som markerte den første forekomsten av slike påvisninger siden 2016. Den raske og bekymringsfulle spredningen av HPAI H5N1 blant både tamme og ville fuglepopulasjoner er et fenomen som overskrider kontinentale grenser.

Dr. Peter Marks, FDAs direktør for Center for Biologics Evaluation and Research (CBER), sa mandag på World Vaccine Congress, som denne uka arrangeres i Washington, at han følte seg trygg på at USAs beholdning av fugleinfluensaspesifikke vaksiner ville være effektiv om den ble anvendt. Han la til,

Vi tror at, om vi trengte det, de ville være rimelig gode tilpassinger. Bare på grunn av å være på tærne av Covid, er det mange som ser på hva som skjer her, og det er sannsynligvis en ganske lav terskel for å trykke på avtrekkeren her. Dette er ett tilfelle der vi er litt heldigere fordi det er et patogen vi kjenner.

Dr. Luciana Borio, en tidligere FDA-representant, utfordret imidlertid Marks’ optimisme og stilte spørsmål ved vaksinens effektivitet. Regimet er en to-skudd-serie godkjent i 2007. Antistoffresponsen på vaksinen forventes å redusere risikoen for å pådra seg fugleinfluensa med 45 prosent. Det viktigere spørsmålet reist er hvordan vil disse vaksinene bli distribuert til internasjonale befolkninger og hvilke tiltak blir satt i verk for å oppdage og forhindre framveksten av en fugleviruspandemi som lett overføres mellom mennesker?

Jennifer Nuzzo, direktør for Pandemic Center ved Brown University School of Public Health, fortalte Politico,

Det større bildet er at dette viruset ikke kjøler ned. Vi har bekymret oss for dette viruset i 20 år, mer enn 20 år. Og det siste året har det virkelig vært bemerkelsesverdig hvor langt det har spredt seg over hele kloden og hvor mange arter det har påvirket.