Kriminalrettssaken mot ekspresident Donald Trump på siktelser tilknyttet betalinger av «hysjpenger» til pornoskuespillerinna Stormy Daniels startet på Manhattan mandag. Dommer Juan Merchan gjorde ei rekke prosessuelle avgjørelser, etterfulgt av avhør av de første potensielle jurymedlemmene, i det som forventes å bli en lang og omstridt prosess med å velge juryen.

New York-saken, innbrakt av Manhattan-distriktsaktor (DA) Alvin Bragg, er en avledning fra de betydningsfulle politiske anliggendene som ble reist av Trumps fire år i Det hvite hus og de påfølgende tre årene der han har planlagt og forberedt en gjenkomst til makten.

Den er ikke på noen måte knyttet til Trumps virkelige forbrytelser, spesielt hans sentrale rolle i kuppforsøket 6. januar 2021, da hans supportere angrep US Capitol, blokkerte for Kongressens sertifisering av presidentvalget i 2020, vunnet av demokraten Joe Biden, og forsøkte å opprettholde Trump i presidentskapet til tross for hans avvising av det amerikanske folket.

Trumps seksuelle stevnemøte med Daniels er kun av interesse for hans kone og familie. Pengene som ble betalt til Daniels under valgkampen i 2016 for å forhindre henne fra å selge sin historie til media, er også av liten interesse. Måten midlene ble rutet fra Trump gjennom hans personlige fikser Michael Cohen til Daniels utgjør på det meste et teknisk brudd på føderale valglover, som vanligvis ville bli avgjort med betaling av ei bot.

Hva angår delstatens lov var innmeldingen av falske forretningsrapporter, som framstiller pengene som ble utbetalt til Cohen som betalinger for juridiske tjenester, bare en forseelse, der foreldelsesfristen for lengst er utløpt. DA Bragg hevet imidlertid forseelsen til en forbrytelse ved å påstå at de falske rapportene var et element i en konspirasjon for å bryte føderal lov, selv om ingen føderal påtalemyndighet har valgt å føre en slik sak. Han anklaget hver av 34 falske rapportene separat som en fireårig forbrytelse, med til sammen maksimalt 20 års fengsel ved en domfellelse.

Både sakens substans og timing er klart kalkulert å være til fordel for Det demokratiske partiet i 2024-valget, i det minste delvis ved å begrense Trump til rettssalen på Manhattan, vekk fra hans egen presidentkampanje, hver dag av rettssaken, som forventes å ta mange uker. Den politiske kalkylen kan godt vise seg å bli et fullstendig feiltak. Trump har så visst i løpet av det siste året benyttet seg av Manhattan-kriminalsakens åpenbart oppdiktede og politisk motiverte karakter for å hevde at alle andre anklager mot ham – spesielt de som er relatert til 6. januar og andre bestrebelser for å omstøte resultatene av 2020-valget – er like falske.

Bare Det demokratiske partiet kunne klare å besørge Trump anledningen til å framstå som et offer for en politisk fabrikkering og gjøre det med et snev av troverdighet. Det er helt i tråd med hele holdningen til demokratene siden Trump først kom inn i Det hvite hus, som har unngått alle de fundamentale demokratiske spørsmålene reist av transformasjonen av Det republikanske partiet, i Trumps regi, til en stadig mer fascistisk politisk formasjon.

Demokratenes meningsforskjeller med Trump har i vesentlig grad dreid seg om utenrikspolitikk, spesielt om bruken av Ukraina som en politisk og militær spydspiss mot Russland. Dette går tilbake til Maidan-kuppet i 2014, under Obama-Biden-administrasjonen, som avsatte en valgt pro-russisk president og installerte et virulent antirussisk høyreorientert regime i Kiev, støttet av fascist- og nynazistgrupper.

Mueller-etterforskingen, basert på falske påstander om omfattende russisk innblanding i de amerikanske 2016-valgene, og den første riksrettstiltalen av Trump, basert på hans midlertidige tilbakeholdelse av amerikansk militærhjelp til Ukraina, var begge eksempler på dette sammenstøtet over utenrikspolitikk. I dag er det sentrale anliggendet i det offisielle Washington hvordan å presse gjennom ytterligere $ 60 milliarder i militær nødhjelp til Ukraina, til tross for motstanden blant en del av republikanerne i Representantenes hus.

Ingenting av denne politiske virkeligheten erkjennes i dekningen av Trump-rettssaken i selskapsmedia. I stedet er det alvorlige kommentarer, i nedtonet stemmeleie, om den «historiske» karakteren av den første kriminalrettssaken noensinne mot en tidligere president.

Det åpenbare spørsmålet – som selvfølgelig aldri blir uttrykt på nettverksnyhetene – er hvorfor Trump skulle bli den første. Hver ekspresident i levende minne burde ha blitt straffeforfulgt på siktelser som sanksjonering av massedrap, for å ha ført illegale kriger, støttet militærkupp, autorisert tortur og ha spionert på hele verden, inkludert amerikanske statsborgere. Men disse handlingene, begått for å forsvare den amerikanske styringselitens verdensomspennende interesser, regnes ikke som forbrytelser av det amerikanske «rettsvesenet».

Og nå blir Trump, en som i kraft av presidentembetet skilte tusenvis av migrantbarn fra deres foreldre og uopprettelig brøyt opp mange familier, som åpent oppildner til fascistvold mot politiske motstandere, den første presidenten som trosser resultatene av et valg der han tapte nesten med et skred, tiltalt for noe som ikke er en forbrytelse i det hele tatt.

Som vi skrev i fjor:

det å betale noen for å tie om et seksuelt stevnemøte, eller å kjøpe noens historie for ikke å publisere den, er ikke ulovlig. Det er heller ikke å lyve om ens personlige opptreden i løpet av en valgkamp. Dersom enhver politiker som løy om slike anliggender ble tiltalt, ville fengslene renne over.

Kriminaliseringen av privat seksualatferd er grunnleggende reaksjonært, og det samme er sexskandaler generelt. De nedverdiger den folkelige bevisstheten og drukner politisk forståelse i en geysir av sensasjonalisme og seksuell nysgjerrighet. Bruken av slike påstander innebærer alltid et forsøk på å skjule for massene de reelle politiske forskjellene som utkjempes innen styringseliten.

Hva angår spørsmålet om «hysjpenger» er det velkjent at den demokratiske presidenten Bill Clinton tilbød å betale Paula Jones $ 700 000 for å avgjøre hennes søksmål over påstander om upassende opptreden. I det tilfellet fikk høyreorienterte republikanske advokater påvirket Jones til å nekte pengene for å konstruere menedsfella som førte til Clintons riksrettstiltale. I den aktuelle saken bruker en demokratisk distriktsaktor metoder som er like mye underhånden. Det er ikke noen ting progressivt eller demokratisk i en slik politisk kynisme.

WSWS og SEP er uforsonlige motstandere av politikken til både Trump og hans demokratiske opponenter. Vi har konsekvent advart mot den fascistiske transformasjonen av Det republikanske partiet, selv mens Biden og demokratene fortsetter å bønnfalle deres republikanske «kolleger» om å tilslutte seg dem i en to-parti-politikk for militarisme i utlandet og innstramminger hjemme.

Vi overgir ikke forsvaret av demokratiet til «Genocide Joe» og demokratene, partiet for Wall Street og militær-etterretningsapparatet. Den eneste effektive metoden å bekjempe trusselen om fascisme personifisert av Trump er mobiliseringen av arbeiderklassen, gjennom utviklingen av klassekampen, og den politiske organiseringen av arbeidere som en uavhengig kraft, mot begge partiene for big business.