Om man hadde gått etter såkalte «markedsforventninger» ved inngangen av året ville det vært et relativt enkelt seilas for verdensøkonomien.

Inflasjonen var på vei ned, det kom til å bli så mange som seks rentekutt fra US Federal Reserve i år, og i det minste tre, børsboomen ville fortsette basert på potensialet av kunstig intelligens, og det ville bli en «myk landing» for den globale økonomien.

Fire måneder seinere er dette frydefulle scenarioet i knas. De siste dataene fra USA, reflektert i andre land også, indikerer at inflasjonen etter å ha falt fra tidligere høye nivåer har nådd et stikkende punkt over målet på 2 prosent, som betyr at rentekuttene markedene har ropt på blir skjøvet lenger ned sporet.

Fed-styreleder Jerome Powell indikerte så mye i kommentarer tidligere denne måneden der han sa at sentralbanken ville trenge å ha «tillit» til at inflasjonen beveget seg bærekraftig ned til målet før det ville være hensiktsmessig å lempe på pengepolitikken.

«De nylige dataene har åpenbart ikke gitt oss større tillit, og indikerer i stedet at det sannsynligvis vil ta lengre tid enn forventet å oppnå den tilliten,» sa Powell.

Endringen i rentelandskapet førte til at opsjonsmarkedene antydet en sjanse på omtrent 20 prosent for en heving av rentene i løpet av de 12 neste månedene, og yield (renteavkastningen) på 10-årige statsobligasjoner steg til mer enn 5 prosent. Wall Street opplevde sin lengste tapsrekke på 18 måneder før den tok seg noe tilbake ved begynnelsen av sist uke.

På lengre sikt ble de voksende problemene for den amerikansk økonomien og verdensøkonomien skissert i rapporter utarbeidet for det årlige vårmøtet til Det internasjonale pengefondet (IMF) som ble holdt forleden uke.

Mens IMF la fram det som har blitt beskrevet som relativt «solfylte» utsikter på kort sikt – estimater for global vekst ble revidert opp – presenterte IMFs prognoser på lang sikt et annet bilde.

Pengefondet bemerket at siden den globale finanskrisa, samtidig med svingninger, var den generelle trenden for vekst ned, som ville fortsette med den globale veksten på slutten av tiåret som ville falle til mer enn et prosentpoeng under pre-pandemi-gjennomsnittet.

IMF sa dette var et resultat av svak produktivitet, et fall tilbake for globaliseringen ettersom land fører stadig mer nasjonalistisk økonomisk politikk, feilallokering av kapitalressurser og økende geopolitisk uro.

IMFs administrerende direktør Kristalina Georgieva advarte i hennes kommentarer til samlingen at den globale økonomien sto i fare for å falle inn i det hun kalte «de lunkne tjueårene».

Klassekampen blir vanligvis ikke mye nevnt i IMF-rapporter, selv om den alltid er tilstede i tankene til vokterne av den globale kapitalens interesser. Men ved denne anledningen ble den referert direkte av IMF-sjefen da hun advarte for at fallet i global vekst kan føre til «folkelig misnøye» med det politiske etablissementet.

Den nedadgående trenden og hvordan å adressere den er «det jeg tenker på når jeg våkner midt på natta», sa Georgieva.

Et annet anliggende for bekymring var stabiliteten i finanssystemet på grunn av økningen av USAs offentlige gjeld. På rundt det tilsvarende av amerikansk BNP og satt til å stige ytterligere i årene som kommer, har den nådd det som er universelt anerkjent som et «uholdbart» nivå.

IMFs Fiscal Monitor-rapport var full av oppfordringer til USA og andre regjeringer om å takle dette anliggendet med gjenopprettingen av «finanspolitiske buffere» som skulle oppnås ved å målrette utlegg til helsetjenester og pensjoner og rettighetsprogrammer for sosiale tjenester.

Den giftige kombinasjonen av høyere rentenivåer over lengre tid og lavere vekst begynner å bli stadig mer åpenbar.

Denne uka rapporterte Bloomberg at Sør-Korea «framstår som et nøye overvåket svakt ledd i skyggebankverdenen på $ 63 billioner» – den økende rollen til hedgefond, aksjefond og andre ikke-bankinstitusjoner i det globale finanssystemet.

Årsaken til bekymring er stigningen av betalingsvansker, under betingelser der Citigroup-økonomer anslår at det på grunn av høyere renter er rundt $ 80 milliarder i prosjektfinansieringsgjeld som er «i problemer».

Skyggebankfinansieringen av eiendomssektoren er nå mer enn fire ganger høyere enn for ti år siden.

Ifølge Bloomberg-rapporten er rollen til Sør-Koreas skyggebanksektor i områder som kan risikere den finansielle stabiliteten «nest etter USA i relativ størrelse».

Quentin Fitzsimmons, en finansdirektør for T. Rowe Price Group, sa til nyhetsbyrået: «Det som skjer i Korea er sannsynligvis et mikrokosmos av hva som kan skje andre steder. Det har gjort meg bekymret.»

De voksende finansproblemene i Sør-Korea, et av verdens store industrisentre, kommer samtidig med voksende bekymring for at den økonomiske vekst-«modellen» – tungindustri og databrikkeproduksjon støttet av staten – er i ferd med å gå tom for damp.

Financial Times (FT) publiserte denne uka en artikkel med headingen «Er Sør-Koreas økonomiske mirakel over?»

Svaret avisa ga var et nesten helt sikkert ja.

FT rapporterte at regjeringen søker å underbygge utviklingen av nye databrikketeknologier og deres produksjon «samtidig med voksende angst for at landets ledende eksportindustri vil bli usurpert av rivaler over hele Asia og vesten».

Ifølge en rapport fra Bank of Korea i fjor, referert i artikkelen, var den årlige veksten, etter å ha steget med et gjennomsnitt på 6,4 prosent fra 1970 til 2022, satt til å avta til et gjennomsnitt på 2,1 prosent på 2020-tallet, 0,6 prosent på 2030-tallet for deretter å begynne å krympe med 0,1 prosent i året på 2040-tallet.

For Kina, verdens største produksjonssenter, med en vekst har vært avgjørende for ekspansjonen av verdensøkonomien i mer enn et kvart århundre, er ikke situasjonen noe bedre.

Krisa i den kinesiske bolig og eiendomsutviklingssektoren, som har sett sammenbruddet av minst 50 selskaper, hvorav Evergrande er den mest kjente, har ikke blitt løst der problemene i økonomien forsterkes av en global økonomisk oppbremsing og eskalerende krigføringstiltak fra USA og i tiltakende grad de europeiske maktene.

New York Times rapporterte onsdag om den økende krisa i bilindustrien som følge av nedgang i etterspørselen og overgangen til elektriske kjøretøy, som førte an med en beskrivelse av skjebnen til et stort kompleks i Chongqing, Kinas største vestlige by.

Komplekset, som var et joint venture mellom et kinesisk selskap og Hyundai, den sørkoreanske industrigiganten, ble åpnet i 2017 med høye nivåer av roboter og annet utstyr for å produsere bensindrevne biler. Det ble solgt seint i fjor for en brøkdel av de $ 1,1 milliarder det kostet å bygge, og «uklippet gress på stedet har allerede vokst til knehøyde».

Ifølge artikkelen: «Dusinvis av bensindrevne kjøretøyfabrikker er knapt i drift eller har allerede blitt nedlagt.»

Oppbremsingen går forbi bensindrevne biler og strekker seg til markedet for elbiler, ikke bare i Kina, men globalt, med store bilselskaper, inkludert Tesla, som kunngjør priskutt.

Den utviklende krisa i bilindustrien er symptomatisk for den markante nedgangen i den globale økonomien, som vil bli forsterket av fortsettelsen av høye rentenivåer.

USA er den eneste store økonomien som opplever vekst, men det gjør den under betingelser der oppsvinget besørget av Biden-administrasjonen – utdelinger til selskaper under loven om inflasjonsreduksjon og økte militærutlegg – øker berget av uholdbar gjeld.

Den europeiske økonomien, ledet ned av verdens tredje største økonomi, Tyskland, vokser knapt. Den britiske økonomien er på eller nær resesjon og vekst i Japan, verdens fjerde største er knapt over null.

Målet for Kinas vekst er 5 prosent. Men dette er det laveste nivået på mer enn tre tiår, og regjeringen vil slite med å nå det.