Biden-administrasjonen fordømte mandag en pågående etterforsking fra Den internasjonale straffedomstolen (ICC) av høytstående israelske figurer som har stått bak Gaza-genocidet.

Israelske mediekilder rapporterte de siste dagene at ICC-arrestordrer umiddelbart kan bli utstedt mot forsvarsminister Yoav Gallant, stabssjefen for israelske forsvarsstyrker generalløytnant Herzi Halevi og statsminister Benjamin Netanyahu.

«Vi har vært veldig tydelige om ICC-etterforskingen. Vi støtter den ikke. Vi tror ikke at de har jurisdiksjonen,» sa Karine Jean-Pierre, talsperson for Det hvite hus.

Utenriksdepartementets visetalsperson Vedant Patel gjentok disse punktene, og erklærte: «Vår posisjon er klar. Vi fortsetter å tro at ICC ikke har jurisdiksjon over den palestinske situasjonen.»

Det hvite hus fikk selskap av ledende kongressrepublikanere. Mike Johnson, den republikanske House Speaker i Representantenes hus, sa en arrestordre fra ICC for israelske tjenestemenn «direkte ville undergrave USAs nasjonale sikkerhetsinteresser. Dersom dette ikke blir utfordret av Biden-administrasjonen kan ICC skape og anta uforlignelige fullmakter til å utstede arrestordrer mot amerikanske politiske ledere, amerikanske diplomater og amerikansk militærpersonell.»

USA, verdens ledende utfører av krigsforbrytelser, har ikke undertegnet Roma-statutten som opprettet Den internasjonale straffedomstolen og anerkjenner ikke dens autoritet til å straffeforfølge amerikanske krigsforbrytelser, eller Israels, landets stedfortreder i Midtøsten.

USAs regjering innførte den 2. september 2020 sanksjoner mot ICC-aktoren Fatou Bensouda, som respons på en etterforsking fra domstolen av amerikanske krigsforbrytelser i Afghanistan.

Biden-administrasjonen ønsket til tross for dette offentlig velkommen en etterforsking fra ICC for krigsforbrytelser mot Russlands president Vladimir Putin relatert krigen i Ukraina.

Spurt om hvorfor USA støttet en etterforsking av Den internasjonale straffedomstolen av russiske tjenesteperson, erklærte Patel: «Det er ingen moralsk ekvivalens mellom den typen ting vi ser [Russlands president Vladimir Putin] og Kreml foreta seg i sammenlingning til den israelske regjeringen.»

Bloomberg og Axios rapporterte at Netanyahu og Biden har diskutert tiltak for å forhindre ICCs arbeid.

«Israelske media har avslørt at den israelske regjeringen holder hemmelige møter, konsultasjoner og samtaler med flere av deres allierte, deriblant USA, Storbritannia og Tyskland, i et forsøk på å forhindre utstedelse av … arrestordrer og forhindre Domstolens arbeid med Palestina-saken,» bemerket Euro-Med Human Rights Monitor.

Karim Khan, sjefaktor for ICC, sa han etterforsket handlingene til israelske styrker, og la til: «De som ikke overholder loven burde ikke klage seinere når mitt kontor tar grep i henhold til mandatet.»

ICC er atskilt fra Den internasjonale domstolen (ICJ), som ikke straffeforfølger enkeltpersoner. I en sak anlagt av Sør-Afrika, avgjorde ICJ i januar at Israel må arbeide for å forhindre «genocidale handlinger» i Gaza og forhindre at palestinere blir drept.

I henhold til ICJs kjennelse har titusener av Gaza-beboere blitt drept eller skadet i bombeangrep, massehenrettelser og gjennom bevisst utsulting.

Selv om verken Israel eller USA er et medlem av ICC eller anerkjenner domstolens jurisdiksjon, har Palestina vært medlem siden 2015.

Israels utenriksminister, Israel Katz, sa søndag at han ble informert om «rykter» om at det umiddelbart kan utstedes arrestordrer mot israelske tjenestepersoner.

Han la til: «Dersom ordrene blir utstedt vil de skade IDFs kommandanter og soldater og gi et moralsk løft til terroristorganisasjonen Hamas og aksen av radikal islam ledet av Iran som vi slåss mot.»

Netanyahu erklærte at Israel «aldri vil akseptere noe forsøk fra ICC på å undergrave sin inherente rett til selvforsvar». Han sa enhver rettsforfølgelse av israelske tjenestepersoner fra ICC ville være «opprørende», og la til: «Vi vil ikke bøye oss for det».

I en melding målrettet mot imperialistoppbakkerne av genocidet i Gaza, erklærte Netanyahu: «Mens beslutninger fra domstolen i Haag ikke vil påvirke Israels handlinger, vil de danne en farlig presedens som truer soldatene og tjenestepersonene i ethvert demokrati som bekjemper kriminell terrorisme og aggresjon.»

Med andre ord, enhver tiltale av israelske ledere ville i realiteten være en tiltale av lederne i USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike.

Reuters rapporterte mandag at ICCs påtalemyndighet har intervjuet medisinsk personell fra Shifa- og Nasser-sykehusene, der israelske styrker skal ha utført summariske henrettelser og dumpet lik i massegraver.

I ukene etter oppdagelsen av massegravene ved de to sykehusene, som til sammen inneholder mer enn 500 lik, har bevisene vokst for at israelske styrker henrettet kritisk syke pasienter.

Euro-Med Monitor skrev i en uttalelse:

Tilstedeværelsen av urinkatetre eller splinter, som fortsatt ble funnet å være festet til noen av de døde pasientenes lik under utgravingsprosessen, så vel som medisinske mapper som ble begravet med dem på Al-Shifa Medical Complex, bekrefter henrettelsen av syke og skadde mennesker.

Amerikanske og britiske tjenestepersoner hevdet mandag at Israel hadde revidert sine vilkår for en midlertidig våpenhvile i Gaza, mens de fortsatt avviste enhver permanent tilbaketrekking av militære styrker fra territoriet.

USAs utenriksminister Antony Blinken kalte forslaget «ekstraordinært sjenerøst», og erklærte at Hamas er «det eneste som står mellom folket i Gaza og en våpenhvile».

Osama Hamdan, en talsperson for Hamas, sa til Al Jazeera som respons: «Det å stoppe angrepene mot palestinere er ikke sjenerøst.»

Han la til:

Det er klart fra den israelske avisa at de fortsatt insisterer på to store anliggender. De ønsker ikke en fullstendig våpenhvile, og de snakker ikke, på en seriøs måte, om tilbaketrekkingen fra Gaza. Faktisk snakker de fortsatt om deres tilstedeværelse ... som betyr at de vil fortsette å [okkupere] Gaza.

Israel har i mellomtiden fortsatt sine forberedelser for et angrep på Rafah, den sørligste byen i Gaza der 1,5 millioner mennesker har søkt tilflukt. Daglige bombeangrep mot byen har fortsatt, deriblant et angrep som drepte tre palestinere i flyktningleiren Nuseirat.

Til dags dato er minst 34 488 mennesker drept, inkludert mer enn 14 500 barn, med mer enn 8 000 personer er meldt savnet. Antall skadde i Gaza er minst 77 643.

Middle East Eye rapporterte mandag at Israel planlegger «å sette opp et komplekst system med sjekkpunkter som vil forhindre menn i ‹militær alder› fra å flykte fra Rafah, som forberedelse til offensiven mot Gazas sørlige grenseby».

Rapporten fortsatte:

Sjekkpunktene er designet for å tillate noen kvinner og barn å forlate Rafah i forkant av en forventet israelsk offensiv, men ubevæpnede, sivile palestinske menn vil sannsynligvis bli skilt fra deres familier og forbli fanget i Rafah under et forventet israelsk angrep.

Gitt at Israel har behandlet områder som de har beordret evakuert som frie ildgivingssoner, begynner det å bli klart at det truende angrepet på Rafah effektivt sett vil bli en massehenrettelse av alle som blir værende igjen i byen.