I månedesvis har millioner tatt til gatene over hele Tyskland for å protestere mot den fremmedfiendtlige og fascistiske politikken til partiet Alternative für Deutschland (AfD). Nå fokuserer også de redaksjonelle lederartiklene, nyhetene og talkshowene intensivt på det høyreekstreme partiet; det var forrige torsdag til og med en parlamentarisk aktualitetsdebatt om emnet i Forbundsdagen.

Men i motsetning til antiAfD-demonstrasjonene angriper ikke media og establishmentpartiene AfD fra venstre, men fra høyre. Etter at en assistent for AfD-medlemmet av EU-parlamentet Maximilian Krah ble arrestert på spionasjeanklager utnyttet de forbindelser mellom ledende AfD-politikere og Russland og Kina for å fyre opp under krigshysteri mot de to landene. AfD ble beskyldt for mangel på patriotisme og entusiasme for krig.

Marc Heinrichmann, representant for Den kristelig-demokratiske union (CDU) beskyldte i en tale i Forbundsdagen AfD for å «forråde og selge ut det tyske folket». Dirk Wiese, representant for Det sosialdemokratiske partiet (SPD) beskyldte partiet for «hyklersk kjærlighet til fedrelandet» og De grønnes Konstantin von Notz beskyldte det for «smiskende lydighet overfor Kina og Russland». Innenriksminister Nancy Faeser (SPD) sa at det var «uakseptabelt for representanter for folket å bli Putins eller Beijings nikkedukker og et instrument for deres propagandamaskineri».

Temaet dominerte i flere dager hovednyhetene på kringkasterne ARD og ZDF. Nyhetsukemagasinet Der Spiegel utkom i helga med overskriften «Forræderne mot landet». Forskning hadde vist «hvor viktig AfD er for Russlands hybride krigføring mot Vesten», skrev magasinet. «Selv om det var del av partiets essensielle merkevare å beskylde de forhatte ‹systempartiene› for å forråde tyske interesser, ser det nå ut til at partiet på denne måten først og fremst har beskrevet seg selv.»

Denne kampanjen er på alle måter reaksjonær. Den vil ikke svekke det ekstreme høyre, men heller styrke det. Etter i stor grad å ha adoptert AfDs politiske program på flyktninger og innenrikspolitikk, forsøker koalisjonsregjeringen bestående av SPD, De grønne og Liberal-demokratene (FDP) nå å forbigå partiet til AfD-lederne Gauland, Höcke, Chrupalla og Weidel til høyre også hva angår utenrikspolitikk. Beskyldningen at AfD mangler patriotisme er som å anklage en alkoholiker for ikke å drikke nok schnapps.

AfDs europeiske partikonferanse i Magdeburg i fjor sommer var en orgie av nasjonalisme og stormaktsjåvinisme. Gjestetaleren var den bulgarske høyreekstremisten Kostadin Kostadinov, som fikk stående applaus da han ropte: «Det er på høy tid at Tyskland inntar sin rettmessige plass som stormakt, og ikke bare i Europa.»

Maximilian Krah, som på partikonferansen i Magdeburg ble valgt som ledende kandidat for Europa-valgene og som nå står i sentrum for beskyldningene mot AfD, jublet: «Vi kan hente mot og lidenskap fra vår kollega fra Bulgaria for å komme så langt.»

Krah tilhører den völkische (ekstrem-nasjonalistiske) Höcke-fløyen i AfD og er tett forbundet med fascistscenen i Europa. På hans kontor har han franskmannen Guillaume Pradoura ansatt, som i 2019 ble utvist fra Marine Le Pens Nasjonal samling, Rassemblement National, for en antisemittisk karikatur. Krah blir imidlertid ikke angrepet for hans fascistforbindelser og stormaktsfantasier, men for hans kontakter med Moskva og Beijing og for hans forbehold om krigen i Ukraina.

Den føderale statsadvokaten fikk 23. april Krahs kollega Jian G. arrestert på anklagen om «aktivitet som en hemmelig tjeneste agent i en spesielt alvorlig sak». Jian G., som i 2002 kom til Dresden fra Kina for å studere og nå er tysk statsborger, har jobbet for Krah som assistent i Europa-parlamentet siden 2019. Han skal angivelig ha videreformidlet informasjon fra Europa-parlamentet til de kinesiske etterretningstjenestene, og ha spionert på kinesiske dissidenter i Tyskland. Flere detaljer er foreløpig ikke kjent.

Krah er også mistenkt for å ha mottatt penger fra russiske kilder. Tilsvarende påstander hadde allerede blitt framsatt av den tsjekkiske hemmelige tjenesten i slutten av mars mot nummer to på AfDs Europa-valgliste, medlem av Forbundsdagen Petr Bystron. Bystron blir sagt via medieportalen «Voice of Europe» å ha samlet € 20 000, som den ukrainske oligarken Viktor Medvedtsjuk er mistenkt å stå bak. Medvedtsjuk er en venn av Russlands president Vladimir Putin og bor nå i Russland. Bystron og Krah benekter påstandene.

Det er ubestridt at AfD-representanter har uttalt seg mot våpenleveranser til Ukraina og avvist sanksjoner mot Kina. De mener disse konfliktene først og fremst tjener amerikanske og ikke tyske interesser. På den annen side, når det gjelder tyske stormaktsinteresser, kan ikke opprusting gå langt nok for dem. AfD er et gjennomgående militaristisk parti med sterk støtte innen militær- og sikkerhetsapparatet. Partiets lederskap inkluderer flere tidligere offiserer.

Kampanjen som beskylder AfD for «forræderi» på grunn av partiets relasjoner med Russland og Kina er kun overfladisk rettet mot ytre høyre-partiet. Den er først og fremst ment å intimidere og stemple som potensielle «forrædere» alle dem som er fundamentalt i opposisjon mot tysk militarisme og avviser både NATOs stedfortrederkrig mot Russland og genocidet på palestinerne – som AfD støtter fullt ut.

Det er også konflikter i politiske og business sfærer om den korrekte måten å hanskes med Kina på. Kansler Olaf Scholz’ nylige tur til Kina ble sterkt kritisert delvis fordi han unngikk en åpen konfrontasjon med det kinesiske lederskapet.

«Det er høytstående personer i Tyskland som har et klart, strategisk syn på Kina, ikke minst visekansler Robert Habeck og utenriksminister Annalena Baerbock,» kommenterte det amerikanske magasinet Foreign Policy. «Men ingen av dem var i Beijing. Scholz tok i stedet med seg ministre ... som går inn for tett samarbeid med Beijing, så vel som ei rekke industriledere som promoterer kinesisk-tysk handel og investeringer.»

Kritikken mot AfD ble ledsaget av hysteriske advarsler om kinesisk industrispionasje og russisk sabotasje.

I debatten i Forbundsdagen bekreftet innenriksminister Nancy Faeser at samtidig med Krahs stab ble to personer arrestert i Bayreuth, for å forhindre russiske sabotasjeplaner, og tre i Bad Homburg og Düsseldorf for spionasje på vegne av Kina. Hun lovet en ny lov for å beskytte avgjørende infrastruktur, oppfordret selskaper til å «gjøre seg selv mer motstandsdyktige og fortsette å øke beskyttelsestiltakene», og truet med «et tøft tilslag fra en sterk konstitusjonell stat».

Konstantin Kuhle, representant for FDP i Forbundsdagen, erklærte at Tyskland var «fokus for spionasje fra Kina fordi Kina først og fremst er en systemisk rival som målretter økonomisk, vitenskapelig og militær ekspertise fra Tyskland».

Denne høyreorienterte atmosfæren av krigshissing, frykt for spionasje og lov-og-orden-pretensjoner kan bare føre til veksten av AfD og andre radikale høyreorienterte krefter. Som WSWS skrev i januar, AfD er «ikke et fremmedlegeme i en ellers sunn organisme, men det verste symptomet på et gjennomgående sykt system». Det ytre høyre brukes og promoteres i hele Europa for å undertrykke motstand mot krig, militarisme og sosiale nedskjæringer.

Bare en uavhengig bevegelse av den internasjonale arbeiderklassen som kombinerer kampen mot militarisme, sosial ulikhet og diktatur med kampen for et sosialistisk samfunn kan forhindre dette. Det er hva Sozialistische Gleichheitspartei (Sosialistisk likestillingsparti) og partiets kandidater i Europa-valgene står for.