USA sender Ukraina den største våpenleveransen hittil

Det amerikanske forsvarsdepartementet kunngjorde fredag at de sender den største våpenleveransen til Ukraina til dags dato, for tilsammen $ 6 milliarder, etter at president Joe Biden sist onsdag skrev under på et lovforslag for militære tilleggsutlegg på $ 95 milliarder.

«Dette er den største sikkerhetsassistansepakka vi har forpliktet oss til hittil,» sa forsvarsminister Lloyd Austin på en pressekonferanse i Pentagon.

En US Army-soldat klargjør krana for å laste Army Tactical Missile System (ATACMS) på et High Mobility Artillery Rocket System (HIMARS) i Queensland, Australia, 26. juli 2023. [AP Photo/Sgt. 1st Class Andrew Dickson]

Austin annonserte anskaffelsen på et møte i Ukrainas kontaktgruppe på Ramstein Air Base i Tyskland, der USA koordinerer våpenforsendelser fra NATO-land for den USA-ledede stedfortrederkrigen med Russland.

Austin sa brautende: «Vi vil ikke svikte, vi vil ikke blunke, og vi skal ikke mislykkes.»

Pakka markerer den andre gangen på bare to dager at USA annonserte en ny våpenforsendelse til Ukraina, etter kunngjøringen onsdag om en ny våpenleveranse for $ 1 milliard.

Fredagens kunngjøring er ikke en overføring fra eksisterende amerikanske våpenlagre, men snarere en anskaffelsesavtale for mange milliarder dollar med store amerikanske forsvarskontraktører.

Aksjekursene til disse dødens handelsmenn steig umiddelbart etter Kongressens vedtak om nye militære utlegg i forrige uke. Wall Street Journal rapporterte:

Lockheed Martin og RTX, tidligere kjent som Raytheon Technologies, har vært de største mottakerne av de føderale kontraktene for $ 30 milliarder som allerede er tildelt for å forsyne Ukraina og fylle opp amerikanske våpenlagre. Andre kontraktører, deriblant General Dynamics, rapporterte i forrige uke et sterkt kvartalsalg der de leverte på avtaler tildelt i løpet av de to siste årene.

USA har til dags dato besørget våpen til Ukraina for mer enn $ 44 milliarder, sammen med titalls milliarder dollar i direkte finansielle subsidier.

Biden-administrasjonen bekreftet i forrige uke at den i all hemmelighet hadde sendt Ukraina langtrekkende missiler i stand til å ramme i en avstand på over 300 kilometer. De ukrainske væpnede styrkene brukte disse våpnene til å utføre et angrep på en flybase på Krim tidligere denne måneden. I et annen angrep ble våpnene brukt til å angripe havna i Berdiansk ved Azov-havet.

Der han bekreftet at USA i hemmelighet leverte våpnene i mars sa nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan på torsdag: «De er nå i Ukraina og har vært i Ukraina en stund. De kom dit før tilleggsutleggene var sluttført.»

President Joe Biden hadde i fjor kategorisk utelukket å sende langtrekkende missiler til Ukraina, og erklærte: «Vi verken oppmuntrer eller gjør det mulig for Ukraina å angripe utenfor deres grenser.» Men som med nesten alt annet Biden sa at han ikke ville gjøre i Ukraina, var planene om å sende missilene allerede under arbeid på det tidspunktet.

I en presseorientering sa en offisiell forsvarsrepresentant til journalister at våpnene ville bli brukt til å angripe russisk territorium på Krim, «hvor Russland, akkurat nå, har hatt relativt trygg havn», rapporterte New York Times.

Til tross for den enorme mengden våpen og penger levert til Ukraina forblir Kievs militære situasjonen fortsatt katastrofal.

I januar i fjor kunngjorde Austin og daværende forsvarsminister Mark Milley at USA og deres allierte ville «gå på offensiven for å frigjøre det russisk-okkuperte Ukraina».

Siden den gang har den USA-planlagte ukrainske offensiven det året blitt en fiasko, med ukrainske styrker som ble presset tilbake på tvers av fronten. Hundretusenvis av ukrainske soldater er drept, mens hundretusener av potensielle soldater har gått i dekning for å unngå verneplikt.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj advarte i en uttalelse fredag at «den russiske hæren klarte å gripe initiativet på slagmarka», men sa det var mulig å «stabilisere fronten».

Oleksandr Syrskyi, øverstkommanderende for Ukrainas væpnede styrker, erklærte i en uttalelse på Telegram søndag: «Situasjonen på fronten har forverret seg.» Han bekreftet at ukrainske styrker hadde trukket seg tilbake i Donetsk.

Han la til:

Den vanskeligste situasjonen er i retningene Pokrovsk og Kurakhove, hvor harde kamper fortsetter... Enheter fra Ukrainas forsvarsstyrker er flyttet til nye frontlinjer vest for Berdytsji, Semenivka og Novomykhailivka for å bevare våre forsvareres liv og helse.

Russlands forsvarsminister hevdet lørdag at over 8 000 soldater fra det ukrainske militæret var drept under kamper den siste uka. Han sa de russiske væpnede styrkene erobret to bosettinger og var i angrep «langs hele frontlinja».

Ukrainske myndigheter er i økende grad desperate etter å få brakt stadig større antall menn til fronten. Det ukrainske parlamentet vedtok denne måneden en lov som trer i kraft den 1. mai, som senker minimumsalderen for mobilisering fra 27 til 25 år, og krever at alle menn som er kvalifisert for verneplikt, registrerer seg i en online database.

Samtidig har den ukrainske regjeringen under Zelenskyj kansellert alle konsulære tjenester for menn i militærdyktig alder i et forsøk på å tvinge noen av de rapporterte 4,5 millioner ukrainske menn som bor i utlandet til å reise hjem og gå inn i kampen. En nylig artikkel i The Economist beskrev den opprivende kampen for å unngå å bli mobilisert – en nesten sikker dødsdom:

For menn som Sasha... byr det på et umulig dilemma. Han føler seg sittende fast i midten, sier han, der han ikke ønsker å forlate hans hjem, men er redd for at vernepliktsoffiserer kan banke på hans dør. «Du kan forlate, men det er en enveisbillett. Du kan dra til frontlinjene, men det kan også være en enveisbillett. Eller du kan bli her og leve i frykt.» Ett estimat fra seint i fjor antydet at 650 000 menn i kampdyktig alder har forlatt Ukraina, de fleste med illegale midler. Det å få framskaffet papirer til å kunne forlate var en gang et spørsmål om å betale noen tusen dollar til en korrupt offiser. Nå er det nesten umulig. Behovet på frontlinjene er sterkere enn noen gang, og ingen melder seg frivillig for å slåss.

Til tross for den katastrofale situasjonen forlanger USA at ukrainske tropper igjen går på offensiven.

«Med forutsetningene og ressursene vi har besørget vil forhåpentligvis Ukraina ha evnen til ikke bare å holde stand, men regenerere ytterligere kapasitet og skape seg alternativer,» sa Austin der han kunngjorde våpenforsendelsen.

USA og de europeiske imperialistmaktene, som står overfor utsiktene til nederlag, forlanger en kamp til den siste ukrainer. Men med hundretusener av drepte menn i kampdyktig alder vil det å forhindre de ukrainske styrkenes totale kollaps uunngåelig kreve stadig større involvering av NATO-styrker.

I løpet av de to siste månedene har lederne for fem NATO-medlemsstater reist utsikter for direkte utplassering av NATO-tropper til Ukraina – utsikter som blir mer sannsynlige for hver dag som går.

Loading