Australias forsvarsminister Richard Marles besøkte lørdag Ukraina hvor han lovet støtte til Kiev-regimet til det «er i stand til å løse denne krigen på egne premisser». Dette er en åpen og fristløs forpliktelse til en stedfortrederkrig oppildnet, igangsatt og forlenget av USA og NATO, med sikte på å påføre Russland et stort nederlag.

Marles var bare den andre av Australias regjeringsledere til å besøke Ukraina siden NATO provoserte fram Russlands reaksjonære invasjon i februar 2022. Statsminister Anthony Albanese sluttet seg i juli samme år til rekka av amerikanske og allierte statsledere som besøkte Kiev og promoterte en eskalering av konflikten.

Som en konsekvens av denne militaristiske politikken, som har inkludert å skrote enhver forhandlet slutt på krigen, har hundretusener av ukrainere og russere blitt drept. Flere rapporter har indikert ei krise for den ukrainske hæren, som inkluderer dens tiltakende avhengighet av obligatorisk krigstjeneste og tapet av betydelig territorium til Russland.

USA har svart med å forskanse seg, fordi krigen blir ansett som en sentral komponent i landets breiere kampanje for å blokkere enhver utfordring til sitt hegemoni, inkludert gjennom kriger og konfrontasjoner i Midtøsten, mot Russland og Kina, med sikte på å dominere den eurasiske landmassen.

Marles besøk kom bare dager etter at USAs president Joe Biden signerte et lovforslag som besørger over $ 60 milliarder i ekstra militærbistand til Ukraina. Dagen før han ankom bekreftet USA at de også ville besørge Ukraina Patriot-missiler, i et stort skritt mot direkte konflikt med Russland.

I tillegg til å signalisere at det ikke vil være noen stopp i USAs eskalering i Øst-Europa gjorde lovforslaget om militærfinansiering det klart at dette er del av en pådriver for global krig. Det inkluderte mer enn $ 26 milliarder til Israel, for å finansiere genocidet i Gaza og militære operasjoner mot Iran, og $ 8 milliarder til krigsforberedelser rettet mot Kina. Dette beløpet inkluderer finansiering av det taiwanske militæret, som er beredt til å spille en lignende rolle som Ukraina gjør mot Russland, for å provosere Beijing inn i krig.

Marles hyllet det amerikanske militærlovforslaget. Det hadde begynt et «øyeblikk der verden trenger å stå opp på vegne av Ukraina». Han fortsatte: «Vi har sett pakka vedtas i USA. Det er enormt for Ukraina, et enormt løft for moralen.»

Et aspekt av den massive amerikanske finansieringen er utvilsomt å presse andre allierte til også å gjøre betydelige forpliktelser. Marles avduket ytterligere $ 100 millioner i bistand til Ukraina, som tok det totale australske bidraget til mer enn $ 1 milliard siden krigen begynte.

Halvparten av den nye finansieringen er for «kortrekkende luftvernsystemer». Det ser ut til at det først og fremst vil innebære levering av RBS 70-er, som er et soldatbærbart luftforsvarssystem med kapasitet til å skyte ned fly. Over $ 32 millioner er øremerket for droner og ytterligere $ 16 millioner for annet militært utstyr.

Tidligere australske forpliktelser har inkludert donasjon av hærkjøretøy av typen Bushmaster, så vel som overskuddsrifler og ammunisjon. Australia har tidligere utplassert et overvåkingsfly av typen E-7A Wedgetail til regionen for å bidra til krigsinnsatsen, og har deltatt i et britisk-ledet program for å trene ukrainske rekrutter.

Da krigen begynte og Australia begynte å kunngjøre forpliktelser til Ukraina, ble disse presentert som «ikke-dødelige» og tilskytende militærbistand. Dette var et forsøk på å presentere Australia som et vennlig parti for Ukraina, men ikke en aktiv deltaker i krigen med Russland.

Marles siste kunngjøring viser at denne maska stort sett er fjernet. Noen av våpnene Australia nå tilbyr er av en åpenbar «dødelig» karakter, og kan brukes i offensive operasjoner.

Marles avslørte også at Australia har levert uspesifisert luft-til-bakke presisjonsammunisjon til Ukraina, som allerede er i bruk på slagmarka. Dette viser at australsk ammunisjon blir direkte brukt mot Russland, som gjør landet til en de facto deltaker i krigen. Dette er gjennomført bak ryggen på den australske befolkningen, uten tidligere offentlig diskusjon eller kunngjøring av leveransene.

Marles var bare i Ukraina i et par timer, men på den tiden identifiserte han sin Labor-regjering fullt ut med det høyreekstreme regimet i Kiev og dets regionale partnere.

Underveis på hans reise holdt han en felles pressekonferanse med Polens visestatsminister og forsvarsminister Władysław Kosiniak-Kamysz. Marles hyllet Polen for dets «arbeid med å organisere Europa, men så absolutt med å støtte Ukraina i å forsvare seg mot Russlands forferdelige invasjon av landet». Den polske regjeringen er høyreekstrem. I tillegg til dens virulente fiendtlighet mot Russland, ytrer den åpent sin rasistiske antiimmigrantpolitikk og gjenoppliver de politiske kreftene som kollaborerte med nazistene under den andre verdenskrig.

I Ukraina besøkte Marles Lviv og holdt en felles pressekonferanse med statsminister Denys Shmyhal. Marles gjentok løgnene om at det ukrainske regimet representerer «demokrati» og «frihet». Det er faktisk en notorisk korrupt regjering som har forbudt de fleste opposisjonspartier mens den overvåker en politistats terrorvelde rettet mot folkelig misnøye med krigen. Med store deler av den mannlige befolkningen i kampdyktig alder som har blitt utslettet er Kiev stadig mer avhengig av fascistmilitser som Azov-bataljonen.

Der han fortsatte propagandalinja antydet Marles de virkelige motivene for involveringen av USA, NATO og deres allierte, som Australia, i krigen. Han sa at Ukraina var avgjørende for den «globale regelbaserte ordenen». Det er den gjengse kodefrasen for den global orden dominert av USA etablert i kjølvannet av den andre verdenskrig.

Mest bemerkelsesverdig var at Marles trakk en forbindelse mellom krigen i Øst-Europa og utviklingen i regionen Indo-Stillehavet. Han erklærte: «I en verden som har blitt stadig mindre og mer gjensidig avhengig, der hendelser i Øst-Europa har en innvirkning på måten land ser på hendelser i Indo-Stillehavet, og omvendt, betyr det at når vi fokuserer på vår region, på Indo-Stillehavet, selvfølgelig, kan vi bare gjøre det ved å ha et øye på hva som skjer overalt i verden og spesielt hva som skjer her i Øst-Europa.»

Dette er i tråd med USAs økende bestrebelser for å trekke sammen Washingtons konfrontasjoner med Russland og Kina. Mens Marles kom med disse uttalelsene i Ukraina, var USAs forsvarsminister Antony Blinken i Beijing der han forlangte at det kinesiske regimet skulle stoppe et breit spekter av eksporter til Russland, selv om landet ikke leverer våpen.

I tillegg til å prøve å fange Kina inn i den stadig dypere krigen, er det klare målet å sende en trussel om at en lignende amerikansk og alliert oppbygging som i Øst-Europa utvikler seg i Indo-Stillehavet.

Australia er i fronten for utviklingen. Gjennom AUKUS-militærpakten med USA og Storbritannia anskaffer landet nukleært drevne ubåter, som del av en omfattende militarisering. Dette inkluderer utplassering av amerikanske angrepsstyrker nord på kontinentet, så vel som Australias egen utvikling av missilkapasiteter på tvers av alle greiner av de væpnede styrkene. Labor Party-regjeringen fører også kontinuerlig kampanje i hele Indo-Stillehavsregionen for å tilpasse asiatiske og Stillehav-stater til Washingtons antiKina-framstøt.

Marles signaliserte Australias forpliktelse til amerikansk militarisme på en global skala der han i forrige uke besøkte personell fra den australske forsvarsstyrken som er stasjonert ved Midtøsten-hovedkvarteret i De forente arabiske emirater (UAE). Der bistår de amerikanske operasjoner i hele regionen inkludert i deres kampanje mot Houthi-styrker fra Jemen, som har forsøkt å blokkere forsendelser gjennom Rødehavet som bistår Israels genocid i Gaza.

I tillegg til å støtte sionistregimets massemord på palestinerne, har Labor høylytt støttet de USA-ledede trekkene for å anvende denne krigsforbrytelsen som utgangspunktet for en regional offensiv målrettet mot Iran.