Middagsselskapet arrangert lørdag kveld av Det hvite hus-korrespondentenes forening, White House Correspondents’ Association (WHCA), var en motbydelig oppvisning av selskapsmedias underdanighet for president Joe Bidens administrasjon. Den søkte å dekke over denne regjeringens blodgjennomtrukne rolle, som er en fullverdig partner i det israelske genocidet i Gaza og går i spissen for USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina, og bringer verden stadig nærmere en kjernefysisk tredje verdenskrig.

Rundt 2 600 mennesker, som inkluderte journalister fra trykte og kringkastede medier, deres selskapsbosser og deres inviterte gjester fra Washington og Hollywood, gned skuldre under affæren, der hovedbordet inkluderte president Joe Biden, visepresident Kamala Harris og deres ektefeller. Arrangementet var midtpunktet i flere dager med festligheter, inkludert fester og mottakelser arrangert av handelsgrupper og lobbyister, ambassader og andre velstående deltakere i påvirkningshandelen i den amerikanske hovedstaden.

WHCA-banketten er en årlig begivenhet der selskapsmediene avholder en påkostet hyllest til ære for dem selv, og feirer deres tette bånd til administrasjonen ved makten og til det politiske etablissementet som helhet, mens de av og til kommer med hosiannaer til pressefrihet – selv om det alltid er på en måte som er i tråd med USAs utenrikspolitikk.

Følgelig ble det uttrykt mye bekymring for Wall Street Journal-reporteren Evan Gershkovich, holdt i et russisk fengsel i mer enn ett år, og for krigskorrespondent Austin Tice, internert i Syria for mer enn 12 år siden. Men ingen nevnte navnet på den mest berømte journalisten som for tiden sitter i fengsel, Julian Assange, grunnleggeren av WikiLeaks.

Dette er desto mer betydningsfullt siden middagens viktigste æresgjest, president Biden, er personlig ansvarlig for Assanges fengsling. Assange har blitt holdt i Storbritannias maksimalsikkerhetsanstalt Belmarsh Prison i mer enn fire år som respons på et forlangende fra den amerikanske regjeringen om å utlevere ham for en rettssak i USA på siktelser i henhold til spionasjeloven, som kan ende med en dom på opptil 175 års fengsel.

Mens middagens seremonimester, WHCA-president og NBC-korrespondent Kelly O’Donnell, refererte til journalistene som har blitt drept i Gaza – hun oppga tallet som nesten 100, selv om det faktiske tallet er minst 175 – nevnte hun ikke regjeringen og militæret ansvarlig for disse døde, nemlig Netanyahu-regimet i Israel og Israels forsvarsstyrker. Hun indikerte heller ikke at mannen som leverte våpnene brukt til å drepe disse journalistene satt bare noen få meter til høyre for henne på plattformen.

Dette var ingen forglemmelse. Genocidet i Gaza, som har tatt livet av rundt 40 000 palestinere, inkludert målrettede drap av leger, universitetsprofessorer, lærere, poeter, journalister og andre som spiller en uunnværlig rolle i moderne kultur, overskygget saksgangen.

Der deltakerne steg ut av limousinene og drosjene og gikk inn på Washington Hilton, måtte de passere forbi hundrevis av demonstranter mot genocidet, som fordømte amerikanske medier for deres dekning av Israels forbrytelser og ropte «Skam dere!» På et tidspunkt ropte publikum: «Vestlige medier, vi ser dere og alle grusomhetene dere skjuler.»

Men under saksgangen var det ingen henvisning til demonstrantene utenfor, eller til de breiere protestene i dusinvis av amerikanske byer og på titalls universitetscampuser, der demonstranter, hovedsakelig studenter og andre unge mennesker, trosser massearrestasjoner og utvisninger for å fordømme genocidet i Gaza, og krever en slutt på offisiell støtte til det israelske fascistregimet.

National Public Radio rapporterte et brev sendt av «mer enn to dusin journalister i Gaza» som oppfordret til en boikott av WHCA-middagen. Brevet lød:

Kostnaden pålagt oss bare for å oppfylle våre journalistiske plikter er svimlende. Vi blir utsatt for interneringer, forhør og tortur av det israelske militæret, alt for «forbrytelsen» journalistisk integritet.

Brevet ble ignorert av journalistene som flokket til Washington Hilton.

Mens palestinerne i Gaza, deriblant journalister, møter massesult, nøt WHCA-deltakerne forretter som «Jicama, Mango, Pepitas & Baby Oak Salad», med en «brødpresentasjon» av fire typer rundstykker pluss flatbrød.

Dette ble etterfulgt av forretter: «Smoked Paprika Rubbed Filet, Foraged Wild Mushroom Ragout, Pancetta & Gala Apple Demi, Seared Alaskan Halibut, Mascarpone Cheese Stone Grits, Jumbo Peeled Asparagus & Roasted Baby Bell Pepper», ifølge en beretning. Dette og «assorterte desserter» ble skylt ned med Chardonnay og Cabernet Sauvignon-viner fra vestkystens vingårder.

Middagen ga rom til utdeling av ei rekke priser. Heder for rapportering under deadline-press, både for trykte og kringkastede medier, gikk til journalister som dekket Bidens tur til Israel etter Hamas-angrepet 7. oktober. Det ble ikke nevnt noe om de faktiske omstendighetene for det besøket. Biden hastet til Jerusalem for å gi regjeringen til statsminister Benjamin Netanyahu og hans fascistkolleger en blankosjekk for krigen de hadde startet mot befolkningen i Gaza, som allerede hadde drept mange tusener.

Da Biden endelig inntok podiet var hans uttalelser forutsigbare. Han viet noen minutter til skriptede vitser om hans alder og Trumps juridiske problemer, etterfulgt av en ti-minutters hyllest til den «frie presse» som hans allierte i forsvaret av demokratiet mot faren fra Donald Trump.

Han hyllet medias «patriotisme og heltemot», «når dere rapporterer sannhet over løgner. Derfor vil jeg avslutte kvelden med min oppriktige takknemlighet for den frie pressen.»

Dette ble sagt til et publikum som har endret deres narrativ om campusdemonstrasjonene mot genocid i Gaza, nå uunngåelig beskrevet som «antisemittiske», en sverting promotert av Biden-administrasjonen og Kongressens reaksjonære i begge partier.

«Dere risikerer bokstavelig talt livet når dere gjør jobben deres,» fortsatte han. «Noen av deres kolleger har ofret deres liv. Mange har lidd alvorlige skader. Andre reportere har mistet deres frihet. Journalistikk er åpenbart ikke en forbrytelse, ikke her, ikke der, ikke noe sted i verden.»

Men for Julian Assange og andre varslere mot forbrytelsene til CIA og amerikansk imperialisme, og for de modige reporterne som dokumenterer forbrytelsene til staten Israel i Gaza og på Vestbredden, holder ikke denne forsikringen. Det de har gjort og gjør er en forbrytelse, ifølge imperialistiske krigshissere som Biden og Netanyahu. Forøvrig er det en som kan straffes med døden.

Biden ble fulgt av et uendelig strekk med flate vitser og slappe fornærmelser fra Colin Jost fra Saturday Night Live, arrangementets utpekte «underholdning». Jost unngikk nøysommelig det amerikansk/israelske massemordet i Gaza, regjeringen/medias bakvaskelse av demonstranter mot genocid som «antisemitter» og politiets tilslag på collegecampuser i strid med ytringsfrihet og politisk ytringsfrihet.

Han avsluttet med en inderlig hyllest til Biden, og erklærte at hans bestefar, en mangeårig brannmann som nylig døde, hadde stemt på Biden i 2020 «fordi du er en anstendig mann». Med glatt ansikt fortsatte Jost:

Han stemte for anstendighet. Og anstendighet er grunnen til at vi alle er her i kveld. Anstendighet er hvordan vi alle kan være her i kveld. Anstendighet er hvordan vi kan lage vitser om hverandre, og ingen av oss går i fengsel etterpå.

Det er vanskelig å fastslå den eksakte kombinasjonen av forsettlig ignoranse og fullstendig nedverdigelse for kapitaliststaten som produserer slike uttalelser. Men alle deltakerne i denne nedverdigende affæren er for alltid besudlet av den. I møte med en verdenshistorisk forbrytelse, roser og smisker de for dens muliggjører og medsammensvorne.

Ved å dekke over genocidet i Gaza, og USAs rolle i det, opptrer selskapsmedia som medskyldige. De spiller ikke rollen som en uavhengig «fjerde statsmakt», som taler «sannhet til makten», som selvfornøyde forståsegpåere liker å hevde. De fungerer snarere som smiskere, som smigrer de kriminelle i Det hvite hus mens de forbereder enda blodigere forbrytelser, inkludert det endelige angrepet på Rafah og innføringen av amerikanske og NATO-kamptropper for å bekjempe Russland i Ukraina.

Denne virkeligheten understreker nødvendigheten av å utvikle og støtte det sosialistiske alternativet til selskapsmedia, World Socialist Web Site.

WSWS forteller sannheten til arbeiderklassen og til verdens befolkning som helhet: At den eneste progressive veien videre er den revolusjonære. Arbeiderklassen må ta makten, få en slutt på kapitalistbarbari og krig, og etablere et sosialistisk samfunn på verdensbasis, basert på fred, demokrati og sosial likhet.