Perspective

Veien videre etter streikeavstemming mot politiaksjoner fra 48 000 akademiske arbeidere i California

Akademiske arbeideres avstemming om å autorisere streikeaksjon på University of California-systemets 10 campuser er et stort skritt framover i kampen mot genocidet i Gaza og politiaksjonene mot antikrigdemonstranter. Dette reiser utsikten for arbeiderklassens inntreden i kampen som den grunnleggende politiske kraften mot krig.

UCLA-fakultetsmedlemmer og ansatte marsjerer på universitetscampusen i Los Angeles, torsdag 9. mai 2024. [AP Photo/Jae C. Hong]

Impulsen for denne streikeavstemmingen kom fra de 48 000 grunnplanmedlemmene i United Auto Workers Local 4811, ikke fra UAW-byråkratiet, som har støttet «Genocide Joe» Biden og som forsinket selve avstemmingen så lenge det kunne. Avstemmingen fant sted der mer enn 3 000 studenter på tvers av landet har blitt arrestert og mange flere banket og slått, mens media og det politiske etablissement sverter dem som «antisemitter» og oppfordrer til å sette inn Nasjonalgarden.

Avstemmingen er en oppfordring til en politisk streik – det vil si, for arbeiderklassen til å intervenere for å stoppe statsundertrykkingen og det USA-støttede genocidet. Arbeiderklassen blir trukket inn i åpen politisk konflikt med Biden-administrasjonen og de to selskapspartiene.

Angrepene har bare vokst under avstemmingen. Tirsdag angrep politiet en teltleir på UC Irvine. Administratorer responderte på forsøk fra protesterende studenter til å forhandle med å suspendere hele forhandlingsteamet.

Torsdag sendte administratorer ut et notat til alle Local 4811-medlemmer som truet med «korrigerende tiltak» i tilfelle en streik. Dette inkluderer ikke bare masseoppsigelser, men potensielle rettslige skritt over angivelig misbruk av offentlige midler. «Det å unnlate å rapportere fravær nøyaktig», advarte brevet, «er en alvorlig overtredelse».

Denne opptrappingen understreker bare at hele arbeiderklassen må mobilisere for å forsvare studentene. Ikke bare må alle de 48 000 medlemmene av Local 4811 på UC-campusene starte deres streik uten forsinkelse, men hele UAW-medlemskapet, inkludert 150 000 bilarbeidere, må organisere arbeidslivskamp til deres støtte.

Dette burde også involvere helsetjenestepersonell, inkludert dem som arbeider i UCs medisinske system, og andre sentrale deler av arbeiderklassen, inkludert på våpenfabrikker hvor mange også er UAW-medlemmer.

Universitetsadministrasjonen hevder at streiken er utillatelig på grunn av dens politiske karakter og at den angivelig ikke er forbundet med «noen som helst ansettelsesanliggender». Hvilken kynisme! Universitetet har lagt til rette for og kollaborert i en politisk offensiv mot studenter, ført på vegne av styringsklassen.

Bak universitetsadministratorer står begge partier på de høyeste nivåene av regjering, inkludert i Bidens Hvite hus. Demokrater slo seg sammen med republikanere, deriblant faktiske fascister, for å organisere politiangrepene.

Torsdag angrep og reiv Chicago-politiet en teltleir på DePaul University. Borgermesteren i Chicago er Brandon Johnson, en figur støttet av Democratic Socialists of America som kom ut fra Chicago Teachers Union. Dette demonstrerer hvordan pseudo-venstre, som også har kontroll over UAW og mange andre fagforeninger, er fullverdige partnere i politiangrepene.

Chicago-borgermester Brandon Johnson hedret sist helg politiet, mai 2024. [Photo: Brandon Johnson]

Selve genocidet er bare én front i en utviklende tredje verdenskrig. En annen vesentlig front er i Ukraina, der USA er alliert med den korrupte ukrainske regjeringen, stinn av nynazister, som har suspendert valg og regjerer med krigsrett.

Forsvaret av studentenes rett til å protestere må bli koblet sammen med forlangender om umiddelbar løslatelse av Bogdan Syrotiuk, en ukrainsk trotskist arrestert av det ukrainske stedfortrederregimet for hans prinsipielle motstand mot både det ukrainske og det russiske regimet på grunnlaget av sosialistisk internasjonalisme.

Campusene selv har blitt fullstendig integrert med det militær-industrielle komplekset. Tidligere denne uken rapporterte UC at de har mer enn $ 32 milliarder i investeringer i forsvarskontraktører, israelske selskaper og andre målrettet av demonstranter for avhending.

Men selv dette blekner sammenlignet med selskapsoligarkiets massive finansielle og institusjonelle kontroll over campusene og samfunnet som helhet. En Washington Post-artikkel torsdag rapporterte at politiangrepet på Columbia University ble anført av en privat WhatsApp-chat bestående av ei «gruppe milliardærer og businesstitaner».

Hele arbeiderklassens skjebne står på spill. Det er verdens arbeidere som blir drept i krigene og som blir tvunget til å betale for dem gjennom massive nedskjæringer av arbeidsplasser, lønninger og offentlige tjenester, som utdanning og Social Security.

Politistatsstyrets metoder blir bygget opp mot opposisjon i arbeiderklassen, som gjør styringsklassen vettskremt. Framfor alt frykter den at et enormt oppdemmet raseri over ulikhet og fattigdom kan smelte sammen med utbredt opposisjon mot krig til en politisk bevegelse mot kapitalismen. De husker godt hvordan motstand mot den første verdenskrigen var en hovedfaktor i Den russiske revolusjonen i 1917.

Det er dette som forklarer den hysteriske responsen på fredelige campusprotester. Responsen i arbeiderklassen må bli å anvende dens enorme sosiale makt inn i den politiske bevegelsen som styringsklassen frykter.

En offensiv fra arbeiderklassen er fullstendig forbundet med grunnplanets kamp mot fagforeningsbyråkratiets sabotasje. Byråkratiets dype bånd til kapitaliststaten, og dets sosiale funksjon som industripoliti, betyr at det har mer til felles med opprørspolitiet som angriper demonstranter enn arbeiderne de hevder å representere. Dets funksjon er å forpurre, isolere og forhindre enhver form for arbeiderklasseopposisjon som er i stand til å utfordre selskapsoligarkiet.

UAWs beslutning om etter mindre enn en dag å stenge ned en «økonomisk» streik på University of Washington, truffet uten innspill fra grunnplanet, er en alvorlig advarsel. Dette ble gjort bevisst for å isolere UC-studentene.

Det er også høyst signifikant at UC-administratorer refererer til en «ingen streik»-klausul i kontrakten som gir dem myndighet til å gjengjelde mot streikende. Dette antiarbeiderspråket var del av en avtale som ble anvendt av UAW for å forråde streiken til UC-studenter i 2022, mot utbredt opposisjon på grunnplanet.

Etter å ha forsinket streikeavstemmingen i to avgjørende uker ventet UAW nå ytterligere to dager før det lokale hovedstyret møtes på fredag for å diskutere en streik, «dersom omstendighetene rettferdiggjør den». Som om «omstendigheter» ikke har «rettferdiggjort» handling i flere uker!

Dersom UAW kaller en streik har fagforeningen gjort det klart at den vil prøve å begrense streiken til en såkalt «standup-streik» som bare involverer en brøkdel av medlemskapet.

Modellen for dette, sist høsts streik i bilindustrien, ble fra begynnelse til slutt kontrollert av Det hvite hus. Den begynte med at bare en liten brøkdel av fabrikkanleggene ble kalt ut, og endte med et stevne der Biden opptrådte på scenen sammen med UAW-president Shawn Fain, overfor tusenvis av Gaza-motdemonstranter. Den angivelige kontrakt-«seieren» brukes nå til å si opp tusenvis, mens Fain og UAW-byråkratiet forflytter seg inn i en enda tettere allianse med Det hvite hus.

Men mens styringsklassen prøver å bruke byråkratiet til å tøyle inn arbeidere, undergraver klassekampens objektive vekst dets evne til å spille denne rollen. Dette avhenger imidlertid av nivået av uavhengig organisering, initiativ og, framfor alt, arbeiderklassens politiske bevissthet.

Akademiske arbeidere må nå påtvinge deres demokratiske vilje gjennom etableringen av streikekomitéer på grunnplanet, for å mobilisere for umiddelbare, systemdekkende arbeidsnedleggelser. Mot byråkratiets bestrebelser for å begrense deres kamp må de henvende seg for støtte til bilarbeiderne og helheten av arbeiderklassen, og etablere kommunikasjonslinjer for å forberede for felles handlinger.

Arbeiderklassen som helhet må komme til studentenes forsvar. Arbeidere må gå til handling for å forsvare demokratiske rettigheter og organisere arbeidslivsaksjoner for å stoppe genocidet og utviklingen av imperialistkriger over hele verden, der årsaken er det bankerotte kapitalistsystemet.

Loading