Sist uke brøyt det igjen ut protester i Georgias hovedstad Tbilisi, mot det endelige vedtaket av en «lov om utenlandske agenter». Lovforslaget, som krever at organisasjoner som mottar mer enn 20 prosent av deres finansiering fra utlandet registrerer seg som å representere interessene til en fremmed makt, ble godkjent i dens siste behandling sist tirsdag i en parlamentarisk sesjon avholdt under tung bevoktning. Mens president Salome Zourabichvili vil nedlegge veto mot tiltaket, har lovforslagets tilhengere nok stemmer til å omgjøre hennes beslutning.
Motstanderne hevder at lovforslaget er Kremls håndverk. Den russiske regjeringen implementerte et tilsvarende tiltak for flere år siden, og regjeringspartiet Georgisk drøm (GD) er stemplet som pro-Moskva. Demonstranter holder i været skilt der det står «F**k Putin», «Slaver», «Russere». USA og EU har begge fordømt landets regjering for å ha alliert seg med Russland.
Sist ukes massedemonstrasjoner har ifølge vestlige presserapporter samlet «titusener». Videoklipp viser opprørspoliti, utstyrt med batonger, skjold og tåregass, som skyver tilbake mot folkemengder og sleper folk vekk med vold. Flere dusin demonstranter har blitt arrestert, deriblant to amerikanske statsborgere og en russisk statsborger. Demonstranter har blokkert store veikryss og satt opp teltleirer i sentrum. Studenter ved ei rekke universiteter gjennomførte 14. mai en éndagsstreik.
Samme dag forsøkte demonstranter å bryte gjennom barrierer og trenge seg inn i parlamentsbygningen, der det brøyt ut en fysisk slåsskamp som involverte et dusin eller flere lovgivere. De hadde til hensikt å delta i kampen i et forsøk på å stoppe eller reversere avstemmingen om lovforslaget.
Begivenhetene som utspilte seg i den lille, men geostrategisk viktige nasjonen i Sør-Kaukasus, bærer preg av en overhengende «fargerevolusjon». USA og NATO-støttede demonstrasjoner i land i den tidligere sovjetsfæren, alltid stemplet som «pro-demokratiske» bevegelser, styrtet gjentatte ganger i løpet av 2000-tallet regjeringer som ble ansett å være på linje med Russland. Disse operasjonene antok forskjellige farger, og Georgia hadde selv i 2003 en «Rose-revolusjon».
«Fargerevolusjonene» var alltid basert på privilegerte sjikt av middelklassen og brakte en åpent pro-NATO-fraksjon av oligarkiet til makten, som deretter implementerte forødende markedsreformer og undertrykte all opposisjon. Georgias «Rose-revolusjon»-president, Mikheil Saakashvili, måtte til slutt flykte til Ukraina for å unngå anklager om korrupsjon og voldelig mishandling av innsatte. Der ble han beskyttet av Kievs ytre høyre-regjering, brakt til makten gjennom tilsvarende hendelser.
Protestene i Tbilisi, som har pågått i flere uker, kommer under oppløpet til parlamentsvalget i oktober. NGO-ene, opposisjonspartiene og «sivilsamfunns»-aktivistene som orkestrerer gatedemonstrasjonene forsøker å presse regjeringspartiet Georgisk drøm til retrett og en mer underdanig relasjon til USA eller, om ikke det fungerer, å drive partiet fra makten. Den tidligere georgiske EU-ambassadøren Natalie Sabanadze, uttalte seg til CNN og sa: «Dersom denne regjeringen ikke trekker dette lovforslaget nå, mens den fortsatt har sjansen, vil det bli vanskelig for dem å komme til valget. Det er en spiral for øyeblikket.»
USA og EU har reagert voldsomt på vedtaket av loven om utenlandske agenter, som kan avsløre mye av Georgias nettverk av «sivilsamfunn», «pro-demokrati», «menneskerettighets»-organisasjoner for å være USA og EU-finansierte fronter.
USAs viseutenriksminister Jim O’Brien advarte sist tirsdag at landet nå har nådd et «vendepunkt» og antydet at det ikke lenger vil bli ansett som en amerikansk alliert. I en innrømmelse av det faktum at USA har brukt milliarder av dollar på å blande seg inn i Georgia, indikerte O’Brien at Washington forbereder for å kutte finansieringen til den nåværende regjeringen, som «nå blir ansett som en motstander og ikke en partner».
EU, som Georgia har søkt å kunne tilslutte seg, indikerte at unionen vil stanse prosessen med å ta opp den sørlige Kaukasus-nasjonen i sine rekker. EUs utenrikspolitiske sjef Josep Borrell og utvidelseskommissær Oliver Varhely erklærte i en uttalelse at loven «ikke er i tråd med EUs kjernenormer og verdier».
Storbritannias Europa-minister Nusrat Ghani, lovet – som om det var opp til henne – at folket i Georgia ville «samle seg mot denne loven så lenge det tar». Hun advarte, truende, at lovforslaget mot utenlandske agenter var en «eksistensiell trussel» mot landets overlevelse.
I et ekstraordinært brudd på den diplomatiske protokollen dro utenriksministrene i Latvia, Litauen, Estland og Island – land som ikke gjør noe de ikke blir bedt om å gjøre av Washington og Brussel – onsdag til Tbilisi og deltok i demonstrasjonene. Estlands utenriksminister Margus Tsahkna skrøyt av hans tilstedeværelse der, og la ut opptak av seg selv skridende sammen med demonstranter på hans X-konto. Dette ville tilsvare at den belarussiske utenriksministeren Sergei Aleinik opptrådte på demonstrasjoner mot regjeringen i Washington og der tok selfies.
Regjeringspartiet Georgisk drøm (GD), etter flere år med forsøk på å innynde seg med Washington og Brussel mens det fortsatt beholder bånd til Russland, finner seg selv fanget. Statsminister Irakli Kobakhidze, som beskyldte NATO-utvidelsene for å provosere fram krigen i Ukraina, omtaler den vestlige alliansen som «krigens globale parti». Han uttrykker frykten innen den georgiske styringseliten, som holdes av breiere deler av befolkningen, for hva de har i vente.
Men, som mer enn et tiår med stadig tettere relasjoner til Det hvite hus og EU viser, dersom Georgisk drøm skulle komme til en slags levelig ordning med USA og deres allierte, ville det gjøre det. Og USA fortsetter å prøve å etablere sin kontroll over de «pro-russiske» kreftene i det sørlige Kaukasus. Viseutenriksminister O’Brien, som ankom Tbilisi sist uke, forsøkte å møte partiets milliardær-finansier, Bidzina Ivanishvili. Han hadde så langt angivelig blitt avvist.
Regjeringspartiet har lenge forsøkt å kartlegge en mellomvei mellom USA og Russland, men grunnlaget for en slik balansegang er nesten fullstendig undergravd av den eskalerende konflikten mellom NATO og Russland i Ukraina, og forberedelsene til en direkte konflikt med Iran i Midtøsten.
I fjor høst rapporterte landets sikkerhetstjenester at de hadde avdekket et komplott, finansiert av Vesten, for å styrte regjeringen. Loven om «utenlandske agenter» oppstår i denne konteksten. Dens umiddelbare mål er organisasjoner og krefter knyttet til USA og NATO, som deler av den georgiske eliten frykter forbereder seg på å kvitte seg med dem.
Dette gjør imidlertid ikke lovforslaget mindre reaksjonært. Lignende tiltak har blitt brukt for å målrette sosialister og andre grupper som anses å være for venstreorienterte. For tiden er den ukrainske trotskisten Bogdan Syrotiuk – en forkjemper mot imperialisme og både russisk og ukrainsk nasjonalisme – fengslet i Ukraina på oppdiktede anklager om å være en «utenlandsk agent» for Kreml.
Protestene i Georgia er imidlertid blottet for progressivt innhold. Slagordene som ble fremmet under demonstrasjonene – for «frihet», «demokrati», en «europeisk framtid» og mot «russiske slaver» – utgjør forlangendet at Georgia skal forvandles til en fullstendig marionett av de amerikanske og europeiske styringsklassene og at landet blir nok et oppmarsjområde for krig mot Russland.
Dette kan bare resultere i katastrofe. Framtiden som venter Georgia i tilfelle nok en imperialist-støttet «revolusjon» kan ses i Ukraina, der en høyreekstrem, CIA-styrt regjering har drevet befolkningen ut i et blodbad i Vestens stedfortrederkrig mot Russland. All motstand mot regjeringen undertrykkes med vold. Fascisthagiografi har blitt den ukrainske statens ideologi.
USAs og de NATO-alliertes interesse i Georgia har ingenting å gjøre med demokrati og alt å gjøre med å fremme deres strategiske og økonomiske interesser i en ny imperialistisk omfordeling av verden. Vestlige militærer og spionasjeagenturer har i flere tiår bygget opp bånd med landet. I 2015 ble et NATO Joint Training and Evaluation Center etablert der. I 2018 opprettet den amerikanske hæren Det georgiske forsvarsberedskapsprogrammet. Amerikanske militærledere har gjentatte ganger snakket om hvor sentralt landet er i deres krigsmål.
Regionen er også verdifull som et virkemiddel for å omgå russisk kontroll over store handels- og energiveier. Vestlige makter har vært sentralt involvert i å finansiere flere avgjørende prosjekter – byggingen av ei dypvannshavn i Svartehavet ved Anaklia, leggingen av en elektrisk overføringskabel fra Georgia til EU for å levere elektrisitet med fornybare ressurser til det europeiske markedet, og leggingen av en fiberoptisk øst-vest-kabel for å binde sammen Asia og Europa, og omgå Russland.
Tbilisi-demonstrasjonenes sosiale og politiske karakter avsløres ytterligere i fraværet av slagord som har å gjøre med fattigdom, ulikhet, jobbsikkerhet, overarbeid, inflasjon eller noen av de andre problemene som opptar det overveldende flertallet av arbeiderklassen. Disse spørsmålene tas ikke opp fordi de ikke er noen stor bekymring for dem som er på gatene.
Det antirussiske sentimentet som spys ut av demonstrantene er også knyttet til middelklassens harme over den enorme tilstrømmingen av velstående russere til landet etter starten av Ukraina-krigen. Titusener har i løpet av de to siste årene emigrert til nabolandet i sør, og har drevet opp prisene for boliger og luksusvarer. Disse sjiktene som tilføyes de bare 3,7 millioner innbyggerne har ressurser; de kunne ikke ha emigrert med mindre de arbeidet for utenlandske selskaper, hadde rikelig med sparemidler på utenlandske kontoer, eller hadde de nødvendige forbindelsene for å kunne etablere seg komfortabelt i et nytt land. Med andre ord, de har allerede oppnådd det Georgias middelklasse søker, fastlåst i et land med ei brutto nasjonalinntekt per innbygger som er blant de laveste i Europa – eller dersom de har det, vil ha mer av.
Mens økonomiske og sosiale krav er fraværende fra demonstrasjonene, florerer militaristisk patriotisme. En artikkel i Radio Free Europe (RFE/RL) fra 10. mai bemerket for eksempel at «georgiske flagg er allestedsnærværende under demonstrasjonene». Den USA-finansierte nyhetstjenesten fortsatte med å framheve det politiske synet til jusstudenten Zviad Tsetskhladze, «som bidro til å starte studentmarsjene» og «er en av lederne for ei ungdomsgruppe kalt Dafioni (‹Solnedgang›), som har kommet til prominens under disse protestene».
«Gruppa», rapporterer pressekanalen, «hevet øyenbryn ved en tidlig protest ved å la medlemmer sverge en ed om å ‹forsvare Georgias stat› … På Tsetskhladzes Facebook-profilbilde har han på seg militært kamuflasjeutstyr, komplett med balaklava,» og det rapporteres at han «elsker militære ting». Han beskrev hans medstudenter som tilhengere av pro-vestlige og «libertære» partier.
Og samtidig med massedemonstrasjoner over hele verden i opposisjon mot brutaliteten til sioniststaten og dens supportere på begge sider av Atlanterhavet, har demonstrantene i Tbilisi ingenting å si om massearrestasjonen og bankingen av pro-palestinske demonstranter rundt om i verden, langt mindre slaktingen av et helt folk i Gaza.
Demonstrantene i Tbilisi, som roper de utslitte formuleringene om «demokrati» og forlanger en «europeisk vei», hyller snarere dem som er direkte ansvarlige for genocid. Disse posisjonene står faktisk ikke i motsetning til hverandre. Bestrebelsene for å installere en føyelig pro-NATO-regjering i Georgia er en nødvendig komponent i den utviklende nye imperialistiske verdenskrigen, som allerede har forvandlet Ukraina og Palestina til drapsmarker.