Luftfartsgiganten Boeing konfronterer kontantmangel, ifølge en artikkel i Wall Street Journal 23. mai. Konsernet led i første kvartal 2024 et tap på $ 4 milliarder og står ifølge finansdirektøren Brian West overfor et nettotap for året som helhet.

Boeing-aksjen falt i kurs mer enn syv prosent dagen for kunngjøringen og har siden begynnelsen av året falt mer enn 30 prosent, til de laveste nivåer siden oktober i fjor. Som resultat har selskapet tapt mer enn $ 50 milliarder i markedsverdi.

Det er enda ikke klart hva de fulle konsekvensene vil bli, både for konsernet, og for den nasjonale og for verdensøkonomien. Boeing er en vesentlig amerikansk eksportør og en avgjørende del av den amerikanske krigsmaskina. Konsernets nedgang gir gjenlyd internasjonalt. Mens den militære komponenten av Boeings virksomhet, resultatet av fusjonen med McDonnell Douglas i 1997, uten tvil vil bli reddet ut av Pentagon, er framtiden for Boeings kommersielle flyproduksjon i tvil.

Den umiddelbare årsaken til konsernets økonomiske problemer er nedgangen i produksjonen av Boeing-fly som følge av pågående sikkerhetsanliggender i selskapet. Boeing leverte bare et gjennomsnitt av 22 stykk 737 MAX-passasjerfly per måned i årets tre første måneder, langt under løftet om å levere et månedlig gjennomsnitt på 38 av flyene.

Den reduserte produksjonen er konsekvensen av pågående sikkerhets- og kvalitetsanliggender, som i år startet med et dørutblåsing på et 737 Max 9 den 5. januar. Femti personer ble skadet, noen alvorlig, og siden den gang har dusinvis av sikkerhetsproblemer og feil blitt rapportert.

Problemene spenner fra landingsutstyr eller vingepaneler som har falt av under take-off eller under flyging, og til en nylig brann ombord et Boeing 737-300 som tvang avbrudd av take-off og skadet 10 passasjerer.

Antallet problemer på tvers av Boeings flyflåte ble understreket sist fredag da selskapet ga ut sin årlige sikkerhetsrapport. Blant anliggendene som ble reist er en seksdobling av antall bekymringer rapportert av Boeing-ansatte siden dørutblåsningen den 5. januar.

Journal rapporterte også delmangler som flyprodusenten står overfor og nye avsløringer som viser at noen av Boeings ansatte har hoppet over og forfalsket inspeksjoner på de nye 787 Dreamliners.

Siden 5. januar har selskapet vært under intens gransking angående produksjonspraksiser som tillot en slik katastrofal svikt å finne sted. Det viste seg at dørpanelet på Alaska Air-passasjerflyet som blåste ut da flyet klatret, og nesten forårsaket tap av flyet og dets 177 passasjerer og mannskap, ikke hadde blitt skikkelig festet med bolter. Federal Aviation Administration har åpnet etterforskninger av Boeings produksjonsanlegg, mens luftfartsregulatorer rundt om i verden har åpnet deres egne etterforskinger av anliggender som har oppstått i utlandet.

Det har også vært vitnesbyrd for den amerikanske Kongressen fra Boeing-varslere om sikkerheten, eller mangelen på den, av Boeing-fly. Sam Salehpour, en kvalitetssjef i 40 år, advarte om at Boeing 777 «Triple Seven»- og 787 Dreamliner-fly var «defekte flymaskiner» med problemer i produksjonen som var «et spørsmål om liv og død».

Det amerikanske justisdepartementet har opprettet en sak om hvorvidt Boeing har brutt vilkårene i en forliksavtale på $ 2,5 milliarder som ble oppnådd i 2021. Forliket med den amerikanske regjeringen kom etter to separate 737 MAX 8-krasj i oktober 2018 og mars 2019 som drepte totalt 346 menn, kvinner og barn. Forliket kom med bestemmelsen at Boeing ikke lenger skulle bedra den flygende offentligheten om flyenes sikkerhet.

Føderale påtalemyndigheter skrev tidligere denne måneden at Boeing «brøyt deres forpliktelser» i 2021-overenskomsten, som vist av de mange anliggnedene som har framkommet, og selskapet står overfor for straffeforfølgelse.

Den kanskje mest fordømmende saken mot Boeing er imidlertid det som ikke har framkommet offentlig, da to varslere brått døde de siste månedene. Den 9. mars ble John «Mitch» Barnett funnet død i en leiebil på hans hotells parkeringsplass. Rettsmedisineren i Charleston (South Carolina) County avgjorde at dødsfallet var resultat av et «selvpåført skuddsår».

Barnett skulle etter planen stille for den tredje dagen med vitnemål i et sivilt søksmål han hadde anlagt mot Boeings gjengjeldelser for hans advarsler om ei rekke sikkerhets- og kvalitetsanliggender ved Boeings 787-fabrikkanlegg i Charleston. Barnett hadde vært frittalende om Boeings utrygge praksis siden han i 2017 ble fristilt fra selskapet, hvor han hadde arbeidet i nesten tre tiår.

En familievenn siterte Barnett, som fortalte henne: «Dersom noe skjer med meg er det ikke selvmord.»

To måneder seinere døde plutselig en annen varsler, Joshua Dean, etter å ha kommet med offentlige uttalelser om «alvorlig og grov uredelighet fra toppkvalitetsledelsen for 737-produksjonslinja». Dean fant feilproduserte deler av flykroppen hos Boeing-leverandøren SpiritAerosystems og påsto han ble sparket fra Boeing for å ha rapportert anliggendene.

I et intervju med National Public Radio (NPR) i februar sa Dean at han ble sparket som en advarsel til andre varslere: «Om du er for høylytt, vi vil få brakt deg til taushet.»

Den stadig dypere krisa for romfartsgiganten Boeing er et konsentrert uttrykk for amerikansk kapitalismes krise som helhet. De veiledende prinsippene for produksjonen av fly er ikke sikkerhet og beskyttelsen av menneskeliv, men effektivitet og profitt til fordel for selskapets største aksjonærer og kreditorer.

En artikkel i Seattle Times avslørte at fra 2014 til 2018 «styrte Boeing 92 prosent av driftskontantstrømmen til utbytter og tilbakekjøp av aksjer til fordel for investorer».

Med andre ord, samtidig som selskapet utviklet det fatale flyet MAX 8, og mens dets egne ingeniører advarte om at flyet under simuleringer hadde vist «uhyrlige» feil, var Boeing-direktører opptatt av å anvende selskapets midler til å berike seg selv og deres velstående venner i stedet for å investere i sikkerhets- og kvalitetskontroller.

Dennis Muilenberg, som var administrerende direktør da MAX 8 ble lansert, tjente i løpet av hans periode $ 80 millioner, eller mer enn $ 231 000 for hver mann, kvinne og barn som døde i de to MAX 8-ulykkene. Hans etterfølger som adm. dir., David Calhoun, som går av i år, har siden 2021 tjent mer enn $ 76 millioner.

Slike summer går selvfølgelig også på bekostning av Boeings arbeidsstyrke. Selskapet er for tiden i kontraktssamtaler med to forskjellige deler av arbeidsstyrken – 33 200 maskinister og andre arbeidere i Washington og Oregon som er medlemmer av fagforeningen International Association of Machinists and Aerospace Workers, og med brannbekjempere på lokaliseringer i Auburn, Everett, Renton, Seattle og Moses Lake, som er organiserte av International Association of Firefighters.

I begge tilfellene søker Boeing nye kontrakter som drastisk vil redusere arbeidernes reallønninger og rettigheter, og flytte tapene over på dem. Selskapet nekter å gjenopprette maskinistenes pensjoner og innvilge lønnsøkninger for å veie opp for mer enn et tiår med stagnasjon og nedgang på grunn av inflasjon. Et av arbeidernes hovedkrav er å gjenopprette de hundrevis av stillinger knyttet til kvalitet og sikkerhet som Boeing har eliminert det siste tiåret.

Maskinistenes kontrakt utløper den 12. september og avstemming om autorisering av streik er berammet til den 17. juli.

At et av arbeidernes hovedkrav er flere sikkerhetsinspeksjoner og mer kvalitetskontroll av Boeing-fly taler til luftfartens klassekarakter. Arbeidere vet at det er deres familier, venner og medarbeidere som flyr på dårlig bygde og vedlikeholdte masseproduserte fly, mens direktører og toppledelsen tar avgårde ombord på private jetfly med spesialister som holder dem på topp nivå.

Det følger at for at fly skal være virkelig trygge må det være arbeidernes kontroll over deres produksjon. Produksjonslinjer på tvers av industrien må bremses ned på en koordinert måte for å sikre tilstrekkelig tid til fullstendig å kunne sjekke og kontrollere hvert fly mens det monteres. Nye og mer avanserte test- og utviklingsfasiliteter må etableres for å sikre at iboende feilaktige design, som MAX 8, aldri mer ser dagens lys.

Framfor alt annet reiser krisa i Boeing saken for nasjonaliseringen av hele flyindustrien.

Flytransport er en integrert del av det moderne livet, og hyppigheten av katastrofer og nestenulykker kan ikke tillates å fortsette. Arbeiderklassen må fjerne profittmotivet og Wall Street’s dominans fra offentlig flyvning og erstatte dem med et rasjonelt og vitenskapelig organisert internasjonalt system for lufttransport.

Flyselskaper må omdannes til offentlig eide og demokratisk kontrollerte redskaper, sammen med alle andre store industrier, som del av kampen for å omvelte kapitalismen og etablere sosialisme.