World Socialist Web Site intervjuet nylig forfatteren, historikeren, journalisten og redaktøren Dan Okrent, om boka hans The Guarded Gate: Bigotry, Eugenics and the Law that Kept Two Generations of Jews, Italians and Other European Immigrants Out of America. Okrents bok tar for seg bakgrunnen, vedtaket og innvirkningen av Immigrasjonsloven av 1924, også kjent som Johnson-Reed Act, som ble undertegnet til lov av president Calvin Coolidge for hundre år siden i forrige måned. Okrent var Public Editor for New York Times og har skrevet om et breit spekter av kulturelle emner, inkludert forbudstiden, amerikansk regional historie og baseball.

WSWS: Forrige uke var det 100 år siden vedtaket av Johnson-Reed Act av 1924, kanskje den mest betydningsfulle loven om restriksjon for immigrasjon i amerikansk historie. Kan du besørge bakteppet for vedtaket av dette lovforslaget?

Dan Okrent: Det er to hovedaspekter. Det ene er den enorme innvandringen fra Øst- og Sør-Europa som starter rundt 1890. Tallene akselererer virkelig opp til de høyeste nivåer av migrasjon like før 1910, og krasjer så under den første verdenskrigen. I løpet av denne perioden er det en veldig stor tilstrømming av ikke-engelsktalende mennesker konsentrert i visse byer som blir sett på som å være annerledes, som å være utenlandske. Du har også, som et resultat av krigen, en virkelig rød skrekk – den første virkelige røde skrekken i amerikansk historie – med Wilsons justisminister A. Mitchell Palmer, som utfører raid. Det er den pågående rettsforfølgelsen av de italienske immigrantsosialistene Sacco og Vanzetti på falske anklager, et annet eksempel på å gjøre mennesker med etternavn det var umulig å uttale til syndebukker.

Fra og med 1920-valget er det også en sving vekk fra internasjonalisme. Landet foretok en dyp vending innover som et resultat av den første verdenskrigen, som et resultat av at Wilson presset for hardt på for Folkeforbundet. Dette skapte det perfekte politiske miljøet for noe av denne karakteren, der støtte for restriksjoner kom fra hele det politiske spekteret.

WSWS: Kan du beskrive den politiske koalisjonen som presser på for begrensning av immigrasjon på dette tidspunktet?

DO: Det begynner på det ytterste høyre med KKK. KKK i deres gjenfødelsesperiode var først og fremst mindre opptatt av svarte enn av katolikker og jøder, siden svarte mennesker ikke hadde noen rettigheter. De hatet utlendinger fordi utlendinger hadde innflytelse. Deretter beveger koalisjonen seg gjennom ulike former for høyreorienterte grupper til sentrumsgrupper, og deretter til det «moderate venstre» i AFL, inkludert høyrefløyen i Sosialistpartiet.

Denne koalisjonen inkluderer progressive som trodde på «god regjering». Dette ble best legemliggjort av Joseph Lee fra Boston. Lees er en av Bostons første familier, fylt av velvillige velsignelser. Joe Lee ble kalt Bostons første borger. Han betalte av egen lomme for tannpleie for skolebarn, han sponset etniske festivaler, han snakket på vegne av immigranter som befolket Boston tungt på den tiden. Men han var den største oppbakkeren av Immigration Restriction League. For å oppsummere Lee og andre som ham, deres syn var at når immigranter først er her, da må vi rydde opp i dem og gjøre dem amerikanske, men la oss ikke tillate flere å komme inn. Og det var et veldig gjennomgående syn.

WSWS: De såkalte «Progressive» var ei topartigruppe som inkluderte de tidligere presidentene Teddy Roosevelt så vel som Wilson. Dette var stort sett en middelklassebevegelse som, blant andre ting, endte opp med å opponere mot immigrasjon, en posisjon som noen av bevegelsens ledende figurer berettiget med eugeniske argumenter

DO: Grunntanken til De progressive var forbedringen av samfunnet gjennom regjeringshandlinger, som egentlig ikke var del av menyen på det amerikanske politiske bordet. De trodde på vitenskap og ekspertise og var i en viss grad udemokratiske i den forbindelse. De tenkte «vi vet bedre». Men deres instinkter var grunnleggende positive. De tok til orde for helsetjenester, utdanning og ei rekke sosiale anliggender. De var tilhengere av bevegelsen for bosettingshus.

WSWS: Men ikke desto mindre, eugenikk-«bevegelsen» tar tak blant De progressive og andre som støtter begrensninger for immigrasjon i denne perioden. Når spiller dette elementet av eugenikk inn?

DO: Gå tilbake til 1905, omtrent når eugenikkbevegelsen kommer i gang i det vitenskapelige samfunnet. Det oppstår som en progressiv idé: «La oss lage bedre amerikanere.» Sakte forvandles det til «La oss lage vår type amerikanere.» I 1913 er det sistnevnte synet sementert. Den republikanske senatoren Henry Cabot Lodge var den ledende figuren i antiimmigrasjonsbevegelsen og var den første og lengst sittende flertallslederen i det amerikanske Senatet. Han hadde vært i Kongressen i rundt 20 år på dette tidspunktet, og gjør felles sak med eugenikerne. Han sier, vi holder dem ikke utenfor fordi vi ikke liker jøder eller italienere, men på grunn av deres «etniske underlegenhet». Så snart disse menneskene har giftet seg inn ødelegger vi landets blodstrøm. De kaller dette «rase-selvmord». Dette temaet er nok en gang brakt på banen av en viss politiker som nå er en dømt forbryter.

WSWS: Boka di refererer gjentatte ganger til relasjonen mellom antikommunisme og antiimmigrantsentiment. Lodge kaller antiimmigrasjonslovgivingen nødvendig «for å forhindre en flom av Bolsjeviki» fra å komme inn i landet (s. 255).

DO: Den russiske revolusjonen er i oktober 1917, akkurat rundt det tidspunktet da krigen tar slutt. Det er dette «russiske monsteret» som det ble oppfattet som av mange amerikanere, som svever stort på verdensscenen. Lenin var ikke jøde, men Trotskij var det, og mange andre var det også. Det hadde vært mye pro-sosialistisk og pro-kommunistisk aktivitet vanlig blant jødiske arbeidere og ledere i arbeiderbevegelsen. Det var lett å gjøre den forbindelsen. På samme måte, Sacco og Vanzetti var italienske immigranter, og alle italienske immigranter ble stemplet som revolusjonære kriminelle.

WSWS: Tidligere denne uka bemerket Wall Street Journal 100-årsmarkeringen for vedtaket av Johnson-Reed Act ved å publisere en ytringskronikk med tittelen «Lærdommer av Immigrasjonsloven av 1924» som gjentar frykten for sosialisme og refererer til «drapene begått av ... Sacco og Vanzetti», og feilaktig opprettholder deres skyldighet.

DO: Jeg så den også. Det overrasket meg, til og med når det kommer fra Wall Street Journal.

WSWS: Kan du diskutere den intellektuelle relasjonen mellom arkitektene for Johnson-Reed Act og nazistene?

DO: Argumentet som eugenikerne satte fram og som ble omfavnet og tatt vekk fra eugenikerne og lagt i hendene på politiske aktivister fra Eugenics Society of America var nøyaktig det samme argumentet som nazistene kom med. I Mein Kampf sier Hitler at det eneste landet som har en sunn immigrasjonspolitikk er USA. Hitler ble fengslet nøyaktig på det tidspunktet da Johnson-Reed var dagens tema.

Det politikerne la til eugenikken var forestillingen at det er et rasebasert element. Eugenikk handlet opprinnelig om individer. Charles Davenport, som var hovedfiguren i den vitenskapelige eugenikkbevegelsen i Amerika sa at du ikke kan lage en sunn kylling med en dårlig kylling, og derfor kan du heller ikke lage et sunt menneske med et usunt menneske. Men dette var basert på individet, ikke på rasebaserte grupper. Da reiv politikerne i antiimmigrasjonsbevegelsen eugenikken fra dens røtter. Så, hva er argumentet Hitler kommer med om jødene? De er korrupte og de vil korrumpere vårt blod, og vårt samfunn er i fare. Aryanisme er prinsippet, ikke germanisme. De amerikanske eugenikerne og de tyske eugenikerne kjente hverandre, arbeidet sammen, og noen av amerikanerne dro til Tyskland og fant det som skjedde der fantastisk.

WSWS: Boka di beskriver i detalj hvordan utenriksdepartementet i 1920 kompilerte rapporter som beskrev typen immigrantfamilier som forsøkte å komme inn i USA. Kan du diskutere hva disse rapportene sa og hvordan disse rapportene ble en faktor i vedtaket av Johnson-Reed Act?

DO: De amerikanske konsulatene i Europa rapporterte om utilstrekkelighetene til mange europeiske immigranter, spesielt de til polske jøder, polakker generelt, søritalienere, noen russere, rumenere og andre. De arkiverte disse rapportene, og konsulatene i forskjellige europeiske byer sa: «Vi kjenner disse menneskene og vi vet at de er underlegne.» Det var ingen bevis for dette, det var kun basert på det de så, som var desperate mennesker som prøvde å komme seg ut av landene. Og utenriksdepartementet – som i flere tiår, inkludert langt etter den andre verdenskrigen, var den mest hvite angelsaksiske protestantiske delen av den føderale regjeringen – deres tjenestemenn var de som gjorde disse vurderingene. Bevisene presentert av Harry Laughlin (som er Davenport-protesjén) for Husets komité ledet av Albert Johnson fremmet kongressdebatten. Legg til rapportene fra konsulatene, og framdriften var på restriksjonistenes side.

WSWS: Var det noen positive figurer i det politiske etablissementet som motsatte seg dette?

DO: Ja. New York-kongressrepresentant Fiorello LaGuardia, Boston-borgermester James Curley, New York- kongressrepresentant Emmanuel Celler, som i hans første periode i Kongressen var medlem av Johnson-komitéen og frimodig sto opp i Huset mot lovforslaget og førte den kampen i 40 år. Han var fortsatt i Kongressen da lovforslaget som avsluttet de nasjonale kvotene ble vedtatt og hadde hans navn. I det vitenskapelige miljøet er antropologen Franz Boas trolig den ledende figuren mot lovforslaget.

WSWS: Edward Ross er en annen interessant figur. Han var en progressiv som endte opp i ledelsen av ACLU [The American Civil Liberties Union], men fortsatt fungerte som en militant talsmann for immigrasjonsbegrensninger. Kan du utdype hans rolle? Noen eugenikere endte opp med å be om unnskyldning for deres roller, mens andre ikke gjorde det, er ikke det tilfelle?

DO: Ross var grunnleggeren av American Association of University Professors og var en av grunnleggerne av amerikansk sosiologi. Han mistet jobben på Stanford fordi han sto opp mot administrasjonen. Han var en slags helt i så måte, men han var en dyp rasist. Hans mest rasistiske uttalelser er publisert allerede i 1903. Han bærer argumentet om rase-selvmord. I 1936, da han er president for ACLU, ber han om unnskyldning for hans tidligere rolle. Ross ventet veldig lenge, men han sa han var lei seg. Så var det Rockefeller-interessene, som bare unnskyldte først femti år seinere for deres rolle i å promotere eugenikk og immigrasjonsrestriksjonisme. De brøyt ikke båndene til de tyske eugenikerne før i 1936. De hadde finansiert mye eugenisk forskning og inntil dette tidspunktet ble de ansett som eksemplariske offentlige borgere.

WSWS: Er det mulig å kvantifisere den menneskelige innvirkningen av restriksjonen på immigrasjon vedtatt i 1924-loven, spesielt for europeisk jødedom?

DO: Loven fra 1924 gjorde det umulig for så mange jøder å emigrere til USA. Som et reint minimum, om man tar bort alle de andre faktorene, det er utvilsomt at hundretusener av jøder som ellers ville ha kommet til USA mistet livet på grunn av den handlingen. Det er en fryktelig, forferdelig flekk på vår nasjons historie.

WSWS: Et annet interessant aspekt ved boka di var rollen spilt av svarte nasjonalistfigurer som Booker T. Washington. Kan du forklare hvorfor de inntok den posisjonen de gjorde angående restriksjon på immigrasjon, selv om de stilte opp med eugenikere?

DO: Ta i betraktning tiden for Den store migrasjonen, hvor svarte kommer nordover desperate etter arbeid. W.E.B. DuBois var også en eugeniker. Han trodde på eugenikk selv blant svarte mennesker. Han refererte til «den talentfulle tiendedelen» av svarte som burde gifte seg med hverandre og promotere flere smarte svarte, ikke dumme. Den kjente ingen rasebaserte grenser. Det var jøder som ønsket å holde de fattige jødiske immigrantene utenfor. Ved Mt. Sinai Hospital ville ledelsen ikke gi kosher-måltider til fattigere jøder, og det førte til starten av et sykehus i sentrum som var for østeuropeiske jødiske immigranter. Den prominente tysk-jødiske bankmannen Jacob Schiff, som på mange måter var en stor mann, prøvde å holde immigranter borte fra New York og startet Galveston-prosjektet som en måte å spre dem ut i resten av Amerika.

WSWS: Hvordan ser du på relevansen av loven fra 1924 i dag?

DO: Det er karakteristisk amerikansk at restriksjonistiske sentimenter kommer og går. De amerikanske holdningene til immigranter kommer i en syklus. Vi er i den syklusen akkurat nå. Det er forferdelig at vi har politiske ledere og tidligere presidenter som i hovedsak kommer med eugeniske argumenter. Trump refererte til «dritthull-land», og dette er rett fra spilleboka. For et par uker siden sa han at han skulle ønske USA hadde flere immigranter fra Skandinavia. Det han ikke sa var at han skulle ønske vi hadde flere immigranter som hans nazistiske far.

WSWS: Takk, Dan, det var en fornøyelse å snakke med deg.