Den første nasjonale marsjen i London mot genocidet i Gaza siden Rishi Sunak kalte generalvalget 4. juli ble avholdt lørdag. Rundt 175 000 deltok i demonstrasjonen.
Demonstrasjoner i London siden Israels utslettelseskrig mot palestinerne begynte i oktober, har sett over 4 millioner mennesker ta til gatene. Den siste masseprotesten, som inkluderte mange unge mennesker, viser den vedvarende og utbredte motstanden mot slaktingen og dens støtte fra Konservativ-regjeringen og opposisjonen, Labour Party.
Denne målbevisste holdningen til arbeidere og unge mennesker blir gjetet ned ei blindgate av Stop the War Coalition og Palestine Solidarity Campaign, med oppfordringer om at den eneste måten å stoppe genocidet på er å legge press på Toryene og, framfor alt, sir Keir Starmer, Labour Party’s sjefapologet for genocid.
Lederne for demonstrasjonene har forsøkt å forhindre enhver breiere forståelse av krigen mot palestinerne ved ikke å nevne at de samme maktene som støtter Israel til skaftet, også støtter Ukraina i krigen mot Russland. Det har ikke vært noe forsøk på å knytte genocidet i Gaza til den NATO-støttede krigen mot Russland i Ukraina, som de to siste årene har ført til hundretusenvis av ukrainere og russeres død, både soldater og sivile. Nok en gang sist lørdag slapp ikke ordene Ukraina, Russland og NATO forbi plattformtalernes lepper.
Den råtne politikken til Stop the War Coalition ble artikulert av organisjonens innkaller Lindsey German, introdusert for stevnet som «lederen for Storbritannias antikrigbevegelse».
Ifølge German måtte alle bestrebelser gjøres for å overbevise Rishi Sunaks Konservative om at det aldri var for seint, selv midt i en månedslang valgkamp, å rette opp deres politikk. «Vi har en kamp her i Storbritannia for å bryte vår regjering vekk fra å støtte Israel. Vi har en kamp for å stoppe dem fra å bevæpne Israel. Vi har en kamp for å få dem til å erkjenne flertallets mening, fordi bare 8 prosent av befolkningen i dette landet er enige i det Israel gjør.
«Vi er midt i en valgperiode. I dette valget må slagordet bli «Ingen våpenhvile, ingen stemme». Dersom Rishi Sunak og Keir Starmer tror de kan støtte genocid og få vanlige arbeidende menneskers stemmer tar de veldig feil.»
«Jeg ønsker å bli kvitt Toryene like mye som enhver annen, men vi kommer ikke til å gi Labour et fripass... Så vi slåss dette valget, vi støtter et stort antall [pro-våpenhvile-] kandidater som har marsjert her i dag. Vi støtter Jeremy Corbyn i [valgkretsen] Islington North, som marsjerte i dag.»
Corbyn ble utvist av Starmer fra Labours parlamentsparti for mer enn fire år siden, som betyr at han har blitt tvunget til å stille opp som en Uavhengig for første gang for hans London-sete siden 1983. Han har regelmessig talt på plattformene for de nasjonale demonstrasjonene i London i nesten åtte måneder – mens man nidtidig har unngått å nevne Starmers navn.
På lørdag, etter å ha blitt utestengt fra Labour Party for å ha kunngjort at han ville forsvare hans sete som en uavhengig kandidat, og dermed fri til å kunne fordømme Starmer uten konsekvenser, uteble Corbyn fra scenen.
Hans fem år som leder av partiet så en vedvarende kapitulasjon for det blairistiske høyre, og endte med at partiet ble overlevert til Starmer. Hans politiske lojalitet til Labour og fagforeningsbyråkratiet utelukket ethvert angrep på Starmer og Labour Party selv som en Uavhengig kandidat. På dette grunnlaget har han konsentrert hans valgkamp utelukkende om lokale anliggender i Islington North, og ikke gitt Gaza noen framtredende rolle annet enn symbolske referanser til å slåss for «fred og rettferdighet».
Ingen av de svært få Labour-MPene [parlamentsmedlemmene] som har uttalt seg mot genocidet på tidligere demonstrasjoner i London, som Zarah Sultana, Apsana Begum eller Bell Ribeiro-Addy, var på plattformen. De ledende figurene i Socialist Campaign Group of Labour MPs – styreleder Richard Burgon og Corbyns tidligere skyggefinansminister John McDonnell, og tidligere skyggeinnenriksminister Diane Abbott hadde allerede foretatt en forsvinning – etter ikke å ha talt på et nasjonalt antigenocidstevne på flere måneder. Alle er opptatt med å føre valgkamp for en Labour-regjering som vil fortsette å støtte Israel, NATOs krig mot Russland og alt annet som kreves av styringseliten.
Ismail Patel, som talte på vegne av en annen av med-arrangørene, Friends of Al-Aqsa, sa: «Dersom vi vil stoppe genocidet er det vår moralske og etiske plikt å prioritere Palestina ved neste generalvalg. Vi må sørge for at makten ikke blir overlevert til krigshisserne.» Men alt dette betydde i praksis å arbeide for å få «nye MPer som støtter en slutt på genocid og et fritt Palestina», så «la oss involvere oss og arbeide hardt for det neste Parlamentet, og være en stemme for folket, før selskapene og lobbyistene tar over og fortsetter med genocidet.»
Som konkludering av møtet sa Ben Jamal at Palestine Solidarity Campaign var i ferd med å «lansere et verktøy for hver enkelt av dere for å sende seks klare forlangender til hver parlamentskandidat. Vi vil publisere hvordan de responderer.»
Fagforeningene har ikke gjort noe for å mobilisere deres medlemskap på rundt 6 millioner arbeidere til støtte for Gaza. Dave Ward, leder for Communication Workers Union, gikk på scenen for høflig å foreslå at fagforeningslederne måtte prøve hardere! «I dag vil jeg at vi skal være med på å bygge fagforeningsblokka [Trade Union Block, som består av noen få dusin lokale fagforeningsfunksjonærer hovedsakelig fra avdelinger med pseudo-venstre-medlemmer i deres lederskap] som kommer til disse demontrasjonene. Vi forplikter oss til det. Vi vil gjøre mer, vi kan gjøre mer, og Trade Union Block er beredt.»
Hovedpoenget i Wards tale var å fortelle alle at Keir «jeg er en sionist uten forbehold» Starmer kunne bli presset, som en potensiell venn av arbeiderklassen i regjering, til å slutte å støtte Israels genocidale politikk.
«Vi vet at denne regjeringen ikke er for noe av det vi står for, men det er et Labour Party som kommer til å bli valgt. Og Labour Party må stå fram og si … i dette valget, at de tror på en uavhengig fri stat i Palestina, som del av en tostatsløsning.»
CWU og Ward spilte en hovedrolle i å holde den forhatte Tory-regjeringen ved makten, etter å ha solgt ut en nasjonal postarbeiderstreik som var del av ei streikebølge som i 2022-2023 omfattet 2 millioner arbeidere. CWU er en av de 11 fagforeningene som er tilknyttet Labour Party, og overleverer betydelige donasjoner til Starmer og har nettopp underskrevet partiets pro-krig generalvalgmanifest for big business, som skal publiseres den kommende uka.
***
WSWS snakket med noen av dem som deltok på lørdagens protest.
Read more
- Over 800 000 marsjerte i London i protest mot Gaza-massakren, men fikk av marsjarrangørene ingen vei videre
- En kvart million marsjerer i London for å opponere mot Gaza-genocidet og markere Palestinas Nakba
- 200,000 march in London against genocide in Gaza but offered no perspective by organisers
- 200 000 deltar i London i protest mot genocid, mens Israel forbereder å ødelegge Rafah
- Masseprotesten i London og den globale kampen mot Israels genocid i Gaza