På invitasjon fra den italienske fasciststatsministeren Giorgia Meloni er lederne av verdens syv store «demokratier» for tiden samlet på feriestedet Borgo Egnazia i Sør-Italia, hvor en suite kan fås for € 2 500 til € 11 000 per natt. Agendaen for den to dager lange samlingen er dominert av planer om en dramatisk opptrapping av USA-NATO-krigen mot Russland og skal inkludere diskusjoner om den videre integreringen av det europeiske ytre høyre inn i etablert borgerlig politikk.

Begivenheten skildrer billedlig det borgerlige demokratiets råtne tilstand og avslører finanskapitalens nakne diktatur i alle de viktigste imperialistsentrene. Beskyttet av over 8 000 militær- og sikkerhetspersonell og 80 kilometer unna toppmøtets mediesenter, konspirerer en gjeng krigsforbrytere for å intensivere handelskrigstiltak mot deres rivaler og utvide imperialistkrig rundt om i verden. De syv statslederne leder regjeringer som er hatet av deres velgere og har støttet Israels genocid mot palestinerne og eskalert USA-NATO-krigen mot Russland med fare for en katastrofal utveksling av atomvåpen.

Som en understreking av hvor henfalne de er til metodene av lovløst ran og plyndring brukte lederne en betydelig del av den første dagen til å hamre ut en avtale om å finansiere det blodige slaktet i Ukraina med midler illegalt beslaglagt fra Russlands sentralbank etter Russlands USA-ansporede invasjon av Ukraina i februar 2022. Beslutningen om å overlevere € 47 milliarder ($ 50 milliarder) til ytre høyre-regimet i Kiev finansiert av påløpte renter på eiendelene, i stedet for eiendelene selv på til sammen € 260 milliarder som ble etterspurt av Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, var rettet mot å fortsette å finansiere krigen uten å undergrave dollarens allerede prekære posisjon som verdens reservevaluta.

De syv lederne som er tilstede på Borgo Egnazia er alle politiske tilfeller av fallitt. USAs president Joe Biden vil trolig miste makten i november til fascisten Donald Trump. Den tyske forbundskansleren Olaf Scholz, hvis sosialdemokrater oppnådde deres dårligste valgresultat siden 1887 i sist søndags Europa-valg, leder en regjering som mangler enhver basis for folkelig støtte for dens program for imperialistkrig og innstramminger. Storbritannias statsminister Rishi Sunak vil være ute av makten i løpet av noen uker. Hans franske motstykke, president Emmanuel Macron, kalte et hastig parlamentsvalg etter å ha lidd et ydmykende nederlag i Europa-valgene til det fascistiske partiet Rassemblement National (RN), som fikk dobbelt så mange stemmer som Macrons parti. Der han poserte som en «demokratisk» motstander av RN-leder Marine Le Pen er Macron bare dager seinere innlosjert på et luksuriøst feriested på invitasjon fra fascisten Meloni.

Samtidig med denne gjennomgripende krisa, som til og med borgerlige kommentatorer er tvunget til å erkjenne, er en felles kampanje på gang for å presentere Meloni, en beundrer av «Il Duce» Benito Mussolini, som hovedkilden til «stabilitet». Den 47-år-gamle italienske statsministeren har beskrevet Mussolini som en «kompleks personlighet» som må betraktes «i historisk kontekst». Hun begynte hennes politiske karriere i Movimento Sociale Italiano, en nyfascistisk organisasjon som bevarte arven etter Italias fascistdiktator. Hun leder nå Fratelli d’Italia, et parti som har nominert Mussolinis etterkommere som valgkandidater og hvis medlemmer jevnlig utfører den romerske salutten på offentlige møter.

Den tyske dagsavisa Frankfurter Allgemeine Zeitung argumenterte at Meloni har en «nøkkelrolle» etter søndagens valg både for å sikre fortsatt finansiering av Kiev-regimet og for valget av topptjenestepersoner i Den europeiske union (EU). Den italienske avisa Corriere della Sera, som evaluerte de tre EU-regjeringssjefene som deltok på toppmøtet, beskrev Scholz og Macron som «halte ender» [‹lame ducks›], som møter en «tidligere suverenistisk stygg andunge som har blitt ei svane, Giorgia Meloni».

Som vertinne for samlingen har Meloni invitert så velkjente «demokrater» til å delta i arbeidssesjoner som de despotiske herskerne i Saudi-Arabia, Jordan og De forente arabiske emirater, Indias høyreekstreme statsminister Narendra Modi og Argentinas fascistpresident Javier Milei. Pave Frans skal gi denne samlingen av krigshissere og diktatorer hans velsignelse, som markerer første gang lederen av Den katolske kirke har deltatt på et G7-toppmøte i organisasjonens 50-årige historie.

En spesiell sesjon fredag er viet til investeringer i Afrika og å få stoppet migrasjon til Europa, som inkluderer de autoritære herskerne i Algerie, Tunisia og Mauritania. Tidligere i år støttet Meloni EU-kommisjonens president Ursula Von der Leyen i å sluttføre en skitten avtale med Tunisia som besørget milliarder av euro i støtte i bytte mot regimets løfte om å forhindre migranter fra å krysse Middelhavet, de fleste på flukt fra land som er ødelagt av imperialistmaktene gjennom krig eller Det internasjonale pengefondets dikterte økonomiske «reformer».

Skillet mellom nominelt «demokratiske» regjeringer og fascisiske krefter som Meloni, Alternative für Deutschland (AfD) og Le Pen blir stadig mer utvisket. Von der Leyen har til hensikt å utnytte hennes tilstedeværelse på toppmøtet til å overbevise Meloni, som leder en allianse av partier i Europa-parlamentet som inkluderer Spanias fascistparti Vox og de høyreekstreme Sverigedemokraterna, om å støtte henne for en andre periode i vervet. Som del av dens remilitarisering og aggressive rolle i krigføringen mot Russland har Tysklands regjering ledet av sosialdemokratene (SPD) implementert AfDs antiimmigrantprogram og satt scenen for opprettelsen av en politistat med dens brutale undertrykking av protester mot Israels imperialiststøttede genocid i Gaza.

Denne prosessen finner sitt skarpeste uttrykk i USA, som i løpet av få måneder som kan bli regjert av en president som forsøkte å velte det siste presidentvalget ved hjelp av en fascistmobb og har blitt straffedømt. Etter torsdagens G7-møter signerte Biden en 10-årig bilateral sikkerhetsavtale med det høyreekstreme Zelenskyj-regimet, som hensynsløst forfølger motstandere av den USA-ledede krigen og sleper hundretusener til å slaktes ved fronten. Washington Post rapporterte tidligere på dagen at Det hvite hus også har opphevet restriksjonene mot å sende våpen til Azov-bataljonen, en fascistenhet som henter sin inspirasjon fra nazikollabortøren Stepan Bandera og hans Organisasjon av ukrainske nasjonalister (OUN).

Den systematiske promoteringen av det fascistiske høyre av styringselitene i de store kapitalistlandene korresponderer med imperialismens interesser. På G-7-toppmøtet vil diskusjonene dreie seg om en massiv opptrapping av krigen mot Russland, som har som målsetting å underlegge det ressursrike og geostrategisk viktige landet imperialistmaktene. De europeiske og nordamerikanske imperialistene er involvert i en omfordeling av verden, som inkluderer forberedelser til krig mot Kina, og støtte til Israels genocid mot palestinerne som del av en krig i Midtøsten rettet mot Iran. For å understreke hvordan amerikansk imperialisme ser på disse ulike frontene som del av én enkelt global konflikt, inkluderte Washingtons siste sanksjonspakke mot 300 individer og institusjoner den beskylder for å hjelpe Russland med krigføringen i Ukraina flere kinesiske firmaer.

Med deres hensynsløse vending til verdenskrig sikter imperialistene i alle de store landene på å styrke deres posisjon på bekostning av deres rivaler, som inkluderer statene de for tiden er nominelt allierte med. For dette formålet streber imperialismen, for å parafrasere Lenin, «ikke etter demokrati, men etter diktatur». Alle aspekter av det sosiale liv må underordnes militarisme og krigføring. Ingen folkelig dissens kan tolereres av hvert lands styringsklasse, for ikke å undergrave deres evner til å gripe tak i deres del av byttet.

Der han responderte på de borgerlige propagandistene i hans tid, som framstilte den andre verdenskrig som en krig for å forsvare «demokratiet» mot fascismen, skrev Trotskij i «Manifestet til Den fjerde internasjonale om imperialistkrigen» i de tidlige stadiene av den andre verdenskrig,

Krigen har ikke stoppet prosessen med å transformere demokratier om til reaksjonære diktaturer, men fører tvert imot denne prosessen til dens avslutning for våre øyne...

I forsøk på å oppnå fordelene av et totalitært regime lanserer de imperialistiske demokratiene deres eget forsvar med en fordoblet drivkraft mot arbeiderklassen og forfølgelsen av revolusjonære organisasjoner. Krigsfaren og nå selve krigen utnyttes av dem først og fremst til å knuse interne fiender. Borgerskapet følger ufravikelig og urokkelig regelen: «Hovedfienden er i ens eget land.»

Motstand mot imperialistisk verdenskrig, genocid og promoteringen av fascisme kan bare ledes av den internasjonale arbeiderklassen. Streikene og masseprotestene som har brutt ut rundt om i verden mot genocidet i Gaza og de vidtrekkende angrepene på arbeideres levestandarder for å betale for militær gjenopprusting, viser fiendtligheten blant breie deler av befolkningen mot imperialistkrig og plyndring. Den presserende oppgaven er å slåss for forståelsen blant arbeidere og unge mennesker om at verdenskrigens og fascismens gjenkomst er forankret i det kapitalistiske profittsystemet, som må avskaffes gjennom arbeiderklassens revolusjonære kamp for sosialisme.