Et kinesisk kystvaktfartøy og et filippinsk marinefartøy kolliderte 17. juni bevisst i det omstridte farvannet i Sør-Kinahavet under et gjenforsyningsoppdrag utført av filippinske marinestyrker. Bekreftede detaljer er fortsatt begrenset men flere filippinske sjømenn er rapportert å ha blitt skadet. Den kinesiske kystvakta gikk om bord i det filippinske fartøyet og konfiskerte våpen fra de filippinske troppene.

Spenningene i Sør-Kinahavet, som i store deler av verden, er på febernivå, framfor alt næret av amerikansk imperialismes pådriver for krig. Washington har grepet tak i kollisjonen for å utstede krigerske fordømmelser av Kina, og andre imperialistmakter har fulgt etter.

En revisjon av den kinesiske kystvaktloven trådte i kraft 15. juni, som autoriserer kystvakta til å ta beslag i utenlandske farkoster og tilbakeholde for etterforsking, i opptil tretti dager, mannskap mistenkt for å ha begått overtredelser i kinesisk-hevdet farvann, og i ytterligere tretti dager i tilfellet en «kompleks» etterforsking. En konsekvens av den reviderte loven er at Kinas kystvaktfartøy nå kan utføre skjønnsmessige aktiviteter av rettshåndhevelse i kinesisk-hevdede farvann. Den reviderte loven inneholder et enormt potensial for eskalering av konflikt både i Sør- og Øst-Kinahavene.

Washington så i den nye loven ikke trusselen om eskalerende konflikt, men deres anledning. Den 16. juni, da lovens bokstav enda ikke var tørr, sendte USA en destroyer bestykket med styrte missiler for en transitt av Sør-Kinahavet sammen med et filippinsk fartøy, så vel som et canadisk og et japansk maritimt selvforsvarsskip. Dette var en uforlignelig felles gjennomseiling av regionen, og den første gangen Canada har deltatt i slike øvelser.

Manila kunngjorde som respons på den reviderte kinesiske loven at Filippinene ville iscenesette økte patruljer i det omstridte farvannet. De utkommanderte et gjenforsyningsoppdrag til Second Thomas Shoal, hvor de visste at kinesiske kystvaktfartøyer lå på lur.

Den filippinske marinen drev i 1999 skipet BRP Sierra Madre, et amerikansk-bygd fartøy overført til de filippinske væpnede styrker, på grunn på Second Thomas Shoal og stasjonerte soldater ombord på det forlatte skroget. Denne hastige grunnstøtingsoperasjonen, av karakter nærmere en Robinson Crusoe-operasjon enn noen gjenkjennelig militær ressurs, har blitt sentrum for spenningene i det omstridte Sør-Kinahavet.

De tilbakevendende gjenforsyningsoppdragene iscenesatt av Manila til en håndfull tropper på Second Thomas Shoal pleide å være symbolske suverenitetserklæringer, men har nå blitt provokasjoner, hver av dem en bevisst, til og med iscenesatt, konfrontasjon med kinesiske skip. Mandagens kollisjon var den verste så langt.

Den kinesiske kystvakten rapporterte mandag at et filippinsk forsyningsskip hadde «ignorert Kinas gjentatte seriøse advarsler» og «bevisst og farlig» nærmet seg et kinesisk fartøy på «en uprofesjonell måte», hvilket resulterte i kollisjonen. «Filippinene er fullt og helt ansvarlig for dette,» ble det hevdet.

Det filippinske militæret forble tause om hendelsen i tolv timer. Ingen uttalelser ble utgitt til pressen.

Pentagon trådte 17. juni inn og utstedte en uttalelse. Mens den filippinske regjeringen forble taus, kunngjorde det amerikanske militæret at en filippinsk sjømann var blitt skadet og at filippinske fartøy ble skadet. Denne informasjonen ble bekjentgjort av forsvarsministerens talsperson, hærmajor Pete Nguyen, til US Naval Institute (USNI) News.

USNI skrev initielt: «Mens Pentagon henviste USNI News til den filippinske regjeringen for ytterligere detaljer, har ikke Manila utgitt bilder eller ei tidslinje av hendelser.»

Jay Tarriela, talsperson for Filippinenes nasjonale spesialarbeidsstyrke for Det vest-filippinske hav, la imidlertid torsdag ut på Twitter/X en nøye kuratert video som angivelig viste «hvor blatant de (Kina) bruker fysiske angrep og vold for å forhindre våre soldater fra å fullføre «det legitime og humanitære gjenforsyningsoppdraget til våre tropper om bord på BRP Sierra Madre». Det vest-filippinske hav er navnet anvendt for deler av Sør-Kinahavet for å hevde suverenitet over store områder av regionen og så nasjonalistiske splittelser.

Historiene som fortelles av Filippinenes væpnede styrker (AFP) til pressen vokser nå for hver ny versjon. De filippinske soldatene, hevder AFP, kjempet vekk kineserne med «deres bare hender». De rapporterte at en soldat fra den filippinske marinen «led alvorlig skade» i kollisjonen. Innen onsdag hadde antallet soldater rapportert skadet steget fra én til åtte, der én skal ha mistet hans tommelfinger.

Washington griper allerede til hendelsen for å spy ut krigsspråk. Pentagons pressesekretær generalmajor Pat Ryder erklærte Kinas handlinger som «provoserende», «hensynsløse» og sa «det kan føre til noe større og mer voldelig».

USAs viseutenriksminister Kurt Campbell erklærte i en samtale med den filippinske viseutenriksministeren Maria Theresa Lazaro at den gjensidige forsvarsavtalen (MDT) mellom USA og Filippinene fra 1951 «strekker seg til væpnede angrep på filippinske væpnede styrker, offentlige fartøy eller fly – inkludert de fra landets kystvakt – hvor som helst i Sør-Kinahavet.»

MDT-avtalen fastslår i artikkel IV, referert av Campbell, at et «væpnet angrep på hver av partene i Stillehavsområdet vil være farlig for deres egen fred og sikkerhet» og vil bli møtt «i samsvar med dens konstitusjonelle prosesser». Washington har i løpet av de 15 siste årene, i deres forsøk på å få Manila inn i en stadig mer provoserende rolle, forsøkt å presentere språket i artikkel IV som en «jernkledd» gjensidig forpliktelse til å gå til krig med Kina.

Campbells erklæring forsøker å utvide «Stillehavsområdet» til å omfatte «hvor som helst i Sør-Kinahavet» – dette er distinkte farvann – og i prosessen inkludere en god del territorium som verken Manila eller Washington har noe krav på. Han utvidet videre Washingtons angivelige forpliktelse til å inkludere filippinske kystvaktfartøy. Med disse historisk grunnløse påstandene egger Washington Manila til å provosere fram krig med Kina.

Det amerikanske utenriksdepartementet utstedte en egen erklæring som sa at «PRCs [Folkerepublikken Kina] fartøyers farlige og bevisste bruk av vannkanoner, ramming, blokkeringsmanøvrer, tauing av skadede filippinske fartøyer, satte livene til filippinske tjenestemedlemmer i fare, er hensynsløs, og truer regional fred og stabilitet.»

Mer enn noen annen aktør er det Washington som truer den regionale og verdensfreden. Washington har utplassert mellomdistansemissiler på det nordlige Filippinene, målrettet mot Kina. Kina har ingen sammenlignbare missiler i noe land, for ikke å snakke om i et like nærliggene, som Cuba til USA. Washington har åpnet militærbaser på Filippinene i henhold til vilkårene i avtalen Enhanced Defense Cooperation Agreement (EDCA) og iscenesetter fra dem operasjoner som åpenbart forbereder for krig med Kina i Sør-Kinahavet.

Ambassadene til New Zealand, Sør-Korea, Storbritannia og Canada utstedte alle uttalelser som fordømte Kinas handlinger, der de fulgte Washingtons ledelse. Den filippinske forsvarsministeren Gilberto Teodoro jr. sa til pressen: «Kinas farlige og hensynsløse opptreden i Det vest-filippinske hav skal bli forsvart av AFP.»

Bilder av konfrontasjonen tatt av den kinesiske kystvakta og publisert på den kinesiske nyhetssiden Global Times er avslørende. Flertallet av de involverte fartøyene var svært små fartøyer, deriblant joller. Pentagon, som nettopp seilte en destroyer bestykket med styrete missiler gjennom regionen, henfaller til krigsspråk over en konfrontasjon mellom fartøyer som i deres flertall ikke er større enn en skolebuss.

Vietnam, som også gjør krav på en vesentlig del av Sør-Kinahavet, har i løpet av det siste året akselerert sin prosess for gjenvinning av øyer ved mudring, på en måte som ligner Kinas, og gjenforsyningsoppdrag, tilsvarende dem utført av Filippinene. Men spenningene mellom Kina og Vietnam er fortsatt på et langt lavere nivå. Spenningene mellom Kina og Filippinene er framfor alt næret av USA.

Presset fra Washington har brakt filippinsk politikk til randen av åpen krigføring. Lovgivere knyttet til Washingtons pådriver for krig driver ei rasistisk heksejakt på angivelige kinesiske spioner i Filippinene. Visepresident Sara Duterte, tilknyttet til de Kina-orienterte delene av borgerskapet assosiert med hennes far, tidligere president Rodrigo Duterte, trakk seg onsdag fra Marcos-kabinettet som både utdanningsminister og som nestleder for regjeringens antikommunistiske spesialarbeidsstyrke. Dette blir allment ansett som åpningssalven i en maktkamp mellom USA- og Kina-orienterte deler av det filippinske politiske etablissementet.