Temperaturrekorder blir brutt over hele verden der ei global hetebølge griper fire kontinenter, og setter verden på sporet for den varmeste sommeren på over 2 000 år.
Byer rundt om i verden lider under temperaturer over 40 °C (104 °F), med ekstrem varme i Mekka som dreper minst 1 000 mennesker som deltok på Hajj-pilegrimsreisa.
Gjennom denne farlige heten blir millioner av arbeidere tvunget til å fortsette å arbeide i høye temperaturer. Arbeidere i USA som snakket med WSWS rapporterte å arbeide med temperaturer som nådde godt over 100 °F (37,8 °C) uten klimaanlegg eller engang vifter.
Hetebølga kan delvis tilskrives El Niño, en oppvarmende syklus som bringer varmere temperaturer rundt om i verden. Men klimaforskere har bemerket at den ekstreme heten blir gjort langt mer sannsynlig av klimaendringer.
Fjoråret, 2023, var det varmeste året som er registrert, der 2024 allerede har overgått fjorårets temperaturer. De 11 siste månedene var de varmeste registrert i historien, som nådde mer enn 1,5 °C over førindustrielle gjennomsnitter.
En oppvarmende planet, selv med bare noen få grader i gjennomsnitt, har massive konsekvenser for miljøet. Terskelen på 1,5 grader er en kritisk milepæl. Forskere har anslått at dersom globale gjennomsnittstemperaturer holder seg 1,5 grader Celsius over førindustrielle nivåer kan klimaendringene bli irreversible, og føre til enda mer alvorlige naturkatastrofer.
Johan Rockström, felles direktør for Potsdam Institute for Climate Impact Research i Tyskland, sa i april til Earth.org:
Det som skjedde i 2023 var ikke i nærheten av 2016, det nest-varmeste året som er registrert. Det var hinsides alt vi forventet, og ingen klimamodeller kan gjengi det som skjedde. Og så starter 2024, og det blir enda varmere. Vi kan ikke forklare disse [trendene] enda, og det gjør forskere som meg, som jobber med jordas motstandskraft, veldig nervøse.
Global oppvarming har allerede hatt ødeleggende konsekvenser over hele verden. Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) rapporterte i fjor at svimlende 489 000 mennesker døde av varmerelaterte årsaker hvert år fra 2000 til 2019 – eller nesten 10 millioner mennesker over to tiår.
I møte med løpske globale temperaturer går kapitalistregjeringer helt og holdent for å forlate deres magre og utilstrekkelige klimaløfter. Skottland, som lovet å redusere utslipp med 75 prosent innen 2030, skrotet i april hele programmet. Den 3. juni erklærte Tysklands klimarådgiver at landets begrensede klimamål på 30 prosent reduksjoner for 2030 var utenfor rekkevidde. I Storbritannia kritiserte statsminister Rishi Sunak klimamål som «uoverkommelig økovanvidd», mens britisk Labour-leder Keir Starmer droppet hans forslag om et grønn energiprogram for £ 28 milliarder i året ($ 35,3 milliarder).
Disse utviklingene følger klimatoppmøtet COP 28 i desember i fjor, da regjeringsrepresentanter og selskapsdirektører møttes i De forente arabiske emirater (UAE). Arrangementet ble ledet av Sultan Ahmed al-Jaber, administrerende direktør for det statseide Abu Dhabi National Oil Company (ADNOC), som effektivt gjorde det til ei messe for fossilbrenselsindustrien.
Trekkene fra regjeringer for å forlate klimaløfter gjenspeiles i næringslivet. Shell droppet i mars selskapets klimaløfte for 2035, mens Bank of America droppet løftet om ikke å finansiere nye kullgruver eller kraftverk. Science Based Targets Initiative har også droppet hundrevis av selskaper, deriblant Microsoft, JBS og Unilever, fra dets valideringsprosess for ikke å oppfylle deres klimaløfter.
Oppgivelsen av klimainitiativer finner sted samtidig som USA og NATO trapper opp imperialistkrigen mot Russland over Ukraina. Den endeløse avledningen av finansmidler til krig har satt alle gjenværende klimaprogrammer på huggestabben. Som en NPR-overskrift formulerte det, «USA lovet milliarder for å bekjempe klimaendringene. Så kom Ukraina-krigen.»
Akkurat som kapitalistregjeringene underordnet elementære folkehelsetiltak for å profittere som respons på Covid-19-pandemien, er de ute av stand til og uvillige til å treffe noen seriøse tiltak for å bremse og reversere klimaendringene. Kapitalismen har normalisert massedød ved å tillate masseinfeksjon med Covid-19, og den normaliserer nå løpske klimaendringer og gjør jorda ulevelig.
Joseph Kishore, presidentkandidat for Socialist Equality Party, utstedte i går en uttalelse på X/Twitter som sa:
Det grunnleggende anliggendet, benektet av de forskjellige middelklassemiljøbevegelser og partier som De grønne, er kapitalisme. Det er umulig å ta tak i den stadig mer dystre realiteten av global oppvarming innen rammeverket av et sosialt og økonomisk system basert på profitt. Forøvrig, løsningen for klimaendringer må nødvendigvis være global og er derfor uforenlig med det stadig mer arkaiske nasjon-stat systemet.
Han fortsatte:
Det å løse klimakrisa er fundamentalt et klassespørsmål. Innvirkningen av klimakrisa faller først og fremst på verdens arbeidere. Dessuten er det arbeiderklassen, forent internasjonalt i produksjonsprosessen, som har deres interesser i avskaffelsen av det kapitalistiske nasjon-stat-systemet.
En løsning på klimaendringer krever et frontalangrep på rikdommen til kapitalistoligarkene og deres kontroll over økonomien. En nødssituasjonsrespons på miljøkatastrofen må begynne med ekspropriering av de globale energigigantene under arbeiderklassens demokratiske kontroll.
Gigantbankene og konsernene må eksproprieres og samfunnets ressurser må mobiliseres for å finansiere et nødssituasjonsprogram for å produsere energi på en måte som kan imøtekomme sosiale behov og samtidig beskytte miljøet, inkludert en massiv sosial investering i alternative energiformer og offentlig transport.
Det er ikke gjennom appeller til kapitaliststaten og dens politiske representanter at en løsning på klimakrisa kan finnes, men gjennom mobiliseringen av den internasjonale arbeiderklassen mot kapitalistsystemet og kampen for å erstatte dette foreldede og irrasjonelle sosiale systemet med sosialisme.