Julian Assange gikk i går, mandag 24. juni, fri fra fengselet Belmarsh Prison, hvor han har sittet fengslet i mer enn fem år. Opptak lagt ut av WikiLeaks viste journalisten i frihet der han gikk om bord på en internasjonal flyvning som forlot Storbritannia.

Assange har angivelig gått med på å erkjenne straffskyld for et enkelt tiltalepunkt under den amerikanske spionasjeloven, US Espionage Act. Han møter tidlig onsdag morgen i en amerikansk domstol i Saipan, hovedstaden på det amerikanske territoriet Nord-Marianene i det vestlige Stillehavet. Når avtalen er signert av en dommer er Assange satt til å være fri etter avtjent tid og til å returnere til hans hjemland Australia.

Arrangementet representerer en massiv seier for Assange, og hans frigjøring vil bli ønsket velkommen av forsvarere av demokratiske rettigheter og motstandere av imperialistkrig rundt om i verden. Det er en enorm innrømmelse fra den amerikanske regjeringen, som siden 2019 har søkt Assanges utlevering slik at han kunne bli tiltalt i henhold til 17 anklagepunkter under spionasjeloven med en maksimumsstraff på 170 års fengsel, det vil si livstid.

Avtalen, en såkalt plea deal, viser at det aldri var noe juridisk grunnlag for dette forsøket på rettsforfølgelse, selv innen det uthulede rammeverket av borgerlig lov og drakonisk nasjonal sikkerhetslovgiving. Det var alltid ei brutal og politisk motivert heksejakt, med siktemål å få brakt Assange til taushet og ødelegge ham, fordi han hadde avslørt historiske amerikanske krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan, Washingtons kriminelle konspirasjoner verden over, og grove brudd på menneskerettighetene.

Assange blir befridd som et resultat av hans egen ekstraordinære og modige motstandskraft i møte med omfattende statsforfølgelse, og den utrettelige innsatsen til hans supportere, inkludert hans familie, juridiske team og WikiLeaks-kolleger. En langvarig global kampanje som har krevd Assanges frihet vant sympati og støtte fra millioner. I årevis har masser av mennesker ansett Assange som en heroisk figur, og hans forfølgelse som urettferdig og kriminell.

I en uttalelse tidligere i dag erklærte WikiLeaks: «Julian Assange er fri. Han forlot Belmarsh maksimalsikkerhetsfengsel morgenen den 24. juni, etter å ha tilbrakt 1 901 dager der. Han ble innvilget kausjon av High Court i London og ble løslatt på Stansted lufthavn i løpet av ettermiddagen, hvor han gikk ombord i et fly og forlot Storbritannia.»

WikiLeaks uttalte at dette var «resultatet av en global kampanje som spenner over grasrotaktivister, pressefrihetsforkjempere, lovgivere og ledere», som har «skapt rom for en lang periode med forhandlinger med det amerikanske justisdepartementet». Organisasjonen la til: «Etter mer enn fem år i ei 2x3 meter stor celle, isolert 23 timer i døgnet, vil han snart gjenforenes med hans kone Stella Assange, og deres barn, som bare har kjent deres far fra bak murene.»

I en forhåndsinnspilt video fra forrige uke som ble utgitt i dag, bemerker Stella at det er nøyaktig tolv år siden Assange gikk inn i Ecuadors London-ambassade for å søke beskyttelse mot den amerikanske vendettaen. «Denne perioden av våre liv, er jeg nå sikker på, har kommet til en ende,» sa hun.

Stella hyllet en «utrolig bevegelse» som har involvert mennesker fra hele verden som har vært forpliktet til Assanges frihet, familiens velvære og «det Julian står for: sannhet og rettferdighet». Hun appellert om løpende støtte, inkludert et nødsfond for å assistere med Assanges nye liv, inkludert den medisinsk behandling han vil trenge.

Kristin Hraffnson, fungerende sjefredaktør for WikiLeaks, la til: «Kostnadene for Julian har selvfølgelig vært å bli frarøvet hans frihet i alle disse årene, i kampen for journalistisk frihet, friheten til å publisere, fundamentet for demokrati.» Han konkluderte: «Jeg kan med hånda på hjertet si at uten deres støtte ville dette aldri ha blitt realisert, denne gledens dag, denne dagen for Julians frihet.»

USAs forfølgelse vil bli registrert som en milepæl i sammenbruddet av demokrati og styringselitens tiltakende kriminalitet.

I årevis videreførte påfølgende amerikanske regjeringer og deres allierte i Storbritannia, Australia og andre steder forfølgelsen av en journalist, der grupper for borgerrettigheter og menneskerettigheter globalt fordømte den som et dødelig angrep på pressefriheten.

I 2019 kunngjorde FNs daværende spesialrapportør Nils Melzer at Assange hadde vært offer for medisinsk verifiserbar psykologisk tortur, utført av den amerikanske og allierte regjeringer, sammen med offisielle institusjoner og medskyldige selskapsmedier. Samme år advarte først hundrevis av leger at Assanges helse falt dramatisk i Belmarsh-fengselet og at han kunne dø bak murene.

Ytterligere avsløringer av heksejakta fulgte. I 2021 innrømmet Sigurdur «Siggi» Thordarson, en dømt islandsk kriminell og den amerikanske regjeringens stjernevitne, at hans vitnesbyrd mot Assange hadde bestått av løgner framsatt i bytte mot immunitet fra amerikansk rettsforfølgelse.

Så, i september 2021, bekreftet tidligere amerikanske tjenestemenn overfor Yahoo! News at Central Intelligence Agency (CIA) hadde spionert på Assange mens han var en beskyttet politisk flyktning i den ecuadorianske ambassaden. Dette inkluderte illegal overvåking av hans privilegerte juridiske samtaler. Mest eksplosivt, de uttalte at ledere fra CIA og daværende president Donald Trump i 2017 hadde diskutert bortføring av Assange, og hans overlevering til USA eller et attentat på ham.

Den amerikanske enigheten om en plea deal var utvilsomt motivert av frykt for at disse kriminelle aktivitetene og mer til skulle bli avslørt, og at de ikke ville stå opp for gransking, selv i en stablet nasjonal sikkerhetsdomstol.

Avtalen ble også inngått under betingelser av ei stor politisk krise i USA, assosiert med dette årets presidentvalg. Det var sannsynligvis frykt innen det regjerende etablissementet og statsapparatet for at Assanges utlevering kunne forsterke denne krisa og ytterligere oppildne motstanden mot begge partienes program for imperialistkrig og økende autoritarisme.

En innmelding fra justisdepartementet til den føderale distriktsdomstolen i Saipan uttalte at var valgt å fullføre plea deal-en «i lys av tiltaltes motstand mot å reise til det kontinentale USA» og domstolens nærhet «til tiltaltes hjemland Australia, der han har statsborgerskap, som vi forventer han vil returnere til ved prosedyrens avslutning.»

Assange ble tvunget til å erkjenne seg skyldig i et enkelt tiltalepunkt i henhold til spionasjeloven, for «konspirasjon for å innhente og avsløre nasjonal forsvarsinformasjon». Det er en siste handling av smålig hevngjerrighet fra justisdepartementets og Biden-administrasjonens side, rettet mot en journalist som allerede har fått mer enn ti år av hans liv tatt vekk i en illegitim forfølgelse. Den har karakter av et forsøk fra den amerikanske regjeringen på å redde ansikt midt i dens tilbaketrekking.

Assanges frigjøring er en vesentlig seier. Den amerikanske beslutningen om å bruke spionasjeloven i avtalen, the plea deal, understreker imidlertid at den amerikanske regjeringen ikke har forkastet den alvorlige trusselen mot pressefriheten og sivile friheter som ligger i dens langvarige jakt på Assange.

Som World Socialist Web Site og nettstedets tilknyttede Socialist Equality Parties har insistert siden 2010, har Assange-saken vært en spydspiss for et tilslag mot opposisjon mot krig, midt i et utbrudd av militarisme og imperialistbarbari. Det understrekes av hendelser i dag, inkludert det israelske genocidet på palestinere i Gaza, den eskalerende USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina og framskredne forberedelser for en katastrofal konflikt med Kina i Indo-Stillehavet.

Det å bekjempe krig og angrepet på demokratiske rettigheter som ledsager den krever byggingen av en politisk bevegelse av arbeiderklassen, mot alle regjeringene og et kapitalistisk system, som Assange-saken har vist, bykser i retning av autoritarisme.