Perspective

Julian Assange er løslatt, men kampen for å forsvare demokratiske rettigheter fortsetter

Julian Assange forlot mandag Storbritannias Belmarsh Prison som en fri mann, etter fem års fengsling og nesten 15 år med forfølgelse av en klikk av imperialistregjeringer ledet av USA som forfulgte ham for å ha avslørt deres forbrytelser. Onsdag ettermiddag undertegnet en amerikansk domstol på Nord-Marianene en forliksavtale, som avsluttet det amerikanske forsøket på å få utlevert Assange, som nå drar tilbake til Australia.

Julian Assange forlater den føderale domstolen i Saipan, på Mariana Islands, onsdag 26. juni 2024. [AP Photo/Eugene Hoshiko]

Assange vil for alltid bli ansett av framtidige generasjoner som en forkjemper for ytringsfrihet og demokratiske rettigheter. Hans rettsforfølgelse vil bli ansett som en av de mest ondskapsfulle heksejaktene i moderne historie.

World Socialist Web Site sender sine varmeste hilsener og gratulasjoner til Julian Assange for hans løslatelse. Vi gratulerer også alle dem som har spilt en enestående rolle i kampen mot Assanges rettsforfølgelse. Fremst blant disse er hans kone, Stella Assange, hans far, John Shipton, og hans bror, Gabriel Shipton.

Blant Assanges ledende offentlige forsvarere er musikeren Roger Waters og menneskerettighetsaktivisten Craig Murray. Vi bemerker med sorg at den modige journalisten John Pilger, som kjempet utrettelig for Assanges løslatelse, ikke lever for å se denne dagen og heller ikke den berømte varsleren Daniel Ellsberg.

Biden-administrasjonens beslutning om å løslate Assange er en vesentlig politisk tilbaketrekning og en de facto innrømmelse fra den amerikanske regjeringen om at saken mot ham har vært en svindel fra begynnelsen av. Det hvite hus traff en kalkulert avgjørelse at en fabrikkert politisk rettssak mot en modig journalist i USA ville avsløre svindelen at amerikansk imperialisme fører krig rundt om i verden i «demokratiets» navn.

Assanges rettsforfølgelse har vært en ondsinnet kampanje av løgner og ærekrenkelser. Fire påfølgende presidentadministrasjoner, som har inkludert Bush, Obama, Trump og Biden, forsøkte å få brakt denne modige journalisten til taushet.

Julian Assange grunnla WikiLeaks i 2006, etter den illegale amerikanske invasjonen av Irak og Afghanistan i «krigen mot terror». WikiLeaks var et dristig og effektivt initiativ for å bruke informasjonsteknologi til å gjøre det seriøse journalister er ment å gjøre: avsløre illegale handlinger som regjeringen ønsker å holde skjult.

Julian Assange og WikiLeaks publiserte i 2010 en serie dokumenter som avslører det amerikanske militærets gjennomgående krigsforbrytelser. Irak-krigsloggene og Den afghanske krigsdagboka var de mest omfattende avsløringene av imperialistkriminalitet siden Pentagon Papers på 1970-tallet.

Iraq-krigsloggene beskrev amerikanske styrkers drap av 66 081 sivile som del av invasjonen og okkupasjonen av Irak. WikiLeaks publiserte også videoen Collateral Murder, som viste amerikanske styrkers massakre i Irak av mer enn et dusin ubevæpnede sivile, deriblant to Reuters-journalister.

I november 2010 begynte WikiLeaks å publisere utdrag fra hundretusenvis av amerikanske diplomatkabler. Disse avslørte imperialistpolitikkens daglige ulovligheter, som har inkludert kuppkonspirasjoner, kultiveringen av utenlandske politikere som hemmelige amerikanske operatører, og andre angrep på demokrati over hele kloden.

Som respons ansporet de amerikanske etterretningsagenturene en kampanje for å ødelegge Julian Assange, som del av en systematisk bestrebelse for å utrenske uavhengige media og orkestrere den totale integreringen av media med USAs nasjonale sikkerhetsapparat.

Assange ble målrettet i en statsoperert fabrikkering. Virkemidlene som dette ble satt i gang med er av særlig betydning. For å skape et publikum for Assanges forfølgelse satte de seg fore fullstendig å sverte hans renomé. Staten gjorde kalkulert anvendelse av kjønnspolitikken til den velstående øvre middelklassens pseudo-venstre, som insisterte at påstander om seksualovergrep var til å tro selv der de var åpenbare statsstøttede fabrikkasjoner.

Avisa Guardian i Storbritannia, som fungerte som en kanal for middelklassesjikt fortapt i identitetspolitikk, gjorde alt den kunne for å gi disse påstandene legitimitet.

Påtalemyndigheten i Sverige åpnet i desember 2010 en sak mot Assange på grunnlag av fabrikkerte påstander om seksualmisgjerninger, som alle seinere ble henlagt. Svenske myndigheters bestrebelser for å få Assange utlevert – hvorfra han kunne bli utlevert til USA – tvang ham i 2012 til å søke tilflukt i Ecuadors London-ambassade.

International Socialist Organization forlangte i 2012 at offentligheten «tar disse voldtektspåstandene mot Assange på alvor». Socialist Alternative insisterte at «alvorlige påstander om voldtekt» mot Assange «må etterforskes».

Heksejakta mot Julian Assange fant sted samtidig med den hevngjerrige kampanjen for å arrestere og rettsforfølge Edward Snowden, som unnslapp Assanges skjebne bare ved å flykte til Russland, og Chelsea Manning, som av Obama-administrasjonen ble fengslet i syv år.

WikiLeaks publiserte i 2016 Podesta-e-postene, som dokumenterte Det demokratiske partiets systematiske bestrebelser for å rigge 2016-primærvalgene til skade for Bernie Sanders og for Hillary Clintons fordel. Som respons på avsløringene trakk Debbie Wasserman Schultz, styreleder for Den demokratiske nasjonalkomitéen, seg i skam.

Men Det demokratiske partiet lanserte et motangrep der det falskt beskyldte WikiLeaks for å «samspille» med den russiske regjeringen for å påvirke 2016-presidentvalget. Etter Hillary Clintons nederlag for Donald Trump i 2016 ble Det demokratiske partiets etablissement og amerikanske media, om mulig, enda mer ondskapsfullt fiendtlig innstilt mot Assange.

Den mange-år-lange systematiske kampanjen for å forgifte opinionen mot Assange av amerikanske media og pseudo-venstre skapte forutsetningene for at Trump-administrasjonen formelt i 2018 kunne sikte Assange for spionasje. Britisk politi braste i april 2019 inn i den ecuadorianske ambassaden og slepte Assange ut, til fengsling i Belmarsh Prison, hvor han satt i fem år.

New York Times, Washington Post og Wall Street Journal godkjente og støttet alle entusiastisk Assanges arrestasjon og utlevering til USA. Jeff Bezos’ Washington Post var den mest eksplisitte, der avisa erklærte at Assange «for lengst måtte stilles personlig til ansvar». New York Times berømmet hans arrestasjon og erklærte: «Administrasjonen har begynt bra, med å anklage Assange for en udiskutabel forbrytelse.» Guardian ledet flokken med hevngjerrige svertinger, og hevdet falskt og absurd at Assange holdt møter med Trumps kampanjeassistent Paul Manafort.

Hver eneste av de vesentlige borgerlige avisene falt ned i rennesteinen for å kunne diskreditere Assange, og trykket løgner på kommando fra regjeringen. Ingen fordømmelse var for grotesk.

Jeremy Corbyn, som poserer som en tilhenger og forsvarer av Assange, forholdt seg nesten helt taus om Assanges innesperring i Belmarsh Prison under hans tid som Labour-leder fra 2015 til 2020.

I kontrast til pseudo-venstre-organisasjonene som tilsluttet seg heksejakta eller ikke sa noe, lanserte trotskistbevegelsen – World Socialist Web Site (WSWS) og Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) – en kampanje for å mobilisere støtte innen arbeiderklassen av en internasjonal målestokk. Som en bevegelse som har erfart enorm forfølgelse sto vi umiddelbart i solidaritet med Assange. Vi er utrolig stolte av vårt bidrag til hans forsvar.

WSWS avslørte i hundrevis av artikler den høyreorienterte heksejakta på Assange. Våre artikler om Assanges forfølgelse har blitt lest hundretusenvis av ganger. WSWS og ICFI organiserte stevner rundt om i verden, som involverte hundrevis av deltakere og ledende journalister, som Pilger, som talere. I 2018 holdt vi webinaret «Organizing Resistance to Internet Censorship», som Assange sendte hilsener til, kort tid før hans tilgang til internett i den ecuadorianske ambassaden ble kuttet. (Et utvalg av disse artiklene er tilgjengelige her.)

Selv om Assange er løslatt bare akselererer den globale kapitalistoffensiven mot demokratiske rettigheter. For hvert av imperialismens taktiske tilbaketog er det et mer brutalt motangrep. Det må ikke være noen illusjon om at Biden-administrasjonens beslutning om å løslate Assange var motivert av demokratiske prinsipper, eller at faren for demokratiske rettigheter er over. Sannheten er, så lenge disse betingelsene eksisterer, Assange vil aldri være utenfor fare.

Faktisk, ved å effektivt sett å torturere en journalist til å innrømme brudd på spionasjeloven ved å ha spredd sann informasjon i allmennhetens interesse, har Biden-administrasjonen skapt en farlig ny presedens for angrepet på pressefriheten.

De grunnleggende betingelsene som er underliggende for forfølgelsen av Assange – global krig og ekstreme nivåer av sosial ulikhet – ikke bare vedvarer, de forsterkes. USA og NATO-maktene har støttet et genocid i Gaza som har drept mer enn 47 000 palestinere. Planene er godt i gang for en massiv opptrapping av USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina, inkludert den direkte utplasseringen av NATO-tropper.

I Ukraina har Bogdan Syrotiuk, den modige forkjemperen for sosialisme og motstanderen av krig, blitt fengslet for å opponere mot Zelenskyj-regimet. Biden-administrasjonen har ført en kampanje for å kriminalisere opposisjon mot genocidet i Gaza, og har utført tusenvis av voldelige arrestasjoner av fredelige demonstranter.

WSWS forklarte under sin kampanje for å befri Assange at kampen for demokratiske rettigheter må være forankret i arbeiderklassen og forbundet med kampen for sosialisme og mot imperialistkrig. Denne sentrale lærdommen blir stadig mer betydningsfull samtidig med en eskalerende global imperialistkrig: Kampen for å forsvare demokratiske rettigheter er uatskillelig fra kampen mot kapitalistsystemet.

Loading