IMF sier voksende amerikansk gjeld må håndteres «umiddelbart».

Det internasjonale pengefondet (IMF) advarer at den raskt voksende amerikanske statsgjelda «umiddelbart» må håndteres, for at den ikke skal forårsake store problemer for den globale økonomien og dens finanssystem.

IMFs hovedkvarter, Washington, D.C. [Photo by IMF / CC BY 4.0]

Advarselen er midtpunktet i den årlige Artikkel IV-gjennomgangen av USA, som ble utgitt i forrige uke, som estimerer at gjeld-til-BNP relasjonen vil stige jevnt og innen 2032 nå 140 prosent. Dette vil bety at gjeld og underskudd overstiger de tidligere høydepunktene de nådde i kjølvannet av den andre verdenskrigen, og at det er et «presserende behov for å reversere den pågående stigningen av relasjonen offentlig gjeld til BNP».

«Slike høye underskudd og gjeldsnivåer skaper en voksende risiko for den amerikanske og den globale økonomien, som potensielt kan bidra til høyere finanspolitiske finansieringskostnader og en voksende risiko for den jevne overrullingen av forfallende obligasjoner,» sa IMF.

«Disse kroniske finanspolitiske underskuddene representerer en betydelig og vedvarende politisk feiltilpasning som snarest må håndteres.»

Reseptene IMF fremmer utgjør intet mindre enn det som ville bli kalt et «strukturelt tilpasningsprogram» som dem som pålegges mindre utviklede land. Disse har ført til utbruddet av sosiale opprør og klassekamper, som det fant sted på Sri Lanka i 2022 og nå har eksplodert i Kenya.

IMF sier at for å sette gjeld-BNP relasjonen på en «klart nedadgående bane, vil det være nødvendig med en frontbelastet finanspolitisk justering som skifter til et generelt primæroverskudd i den offentlige forvaltningen på rundt 1 prosent av BNP (en justering på rundt 4 prosent av BNP relativt gjeldende grunnlinje).

Med USAs BNP for tiden på $ 27,6 billioner, betyr dette en «justering» på mer enn $ 1,1 billioner.

Under betingelser der militærutleggene vil fortsette å øke, der USA utvider sin globale krigsfront, betyr dette årevis med et spareprogram rettet mot sosiale utlegg, som rammer arbeiderklassen.

Dette er av IMF stavet ut i klare ordelag.

«Det er ulike beskatnings- og utgiftsalternativer for å oppnå denne tilpasningen på mellomlang sikt. Politikken må imidlertid gå lenger enn å finne effektivitetsgevinster i de skjønnsmessige utgiftene, (budsjettet unntatt forsvarsutgiftene). Beslutningstakere må nøye vurdere å øke indirekte skatter, progressivt øke inntektsskattene (inkludert for dem som tjener mindre enn $ 400 000 per år), eliminere ei rekke skattekostnader, og reformere rettighetsprogrammer. Det å sette disse tiltakene på plass vil gjøre det nødvendig å fatte vanskelige politiske beslutninger over forløpet av flere år.»

Brodden her er i halen. Under betingelser der enhver eventuell skatteøkning for de velstående og konsernene maksimalt ville være marginale eller med hell ville unndras, slik det har vært tidligere, vil hovedbyrden av ressursskiftet bli båret av et angrep på sosiale tjenester, som IMF peker på med det eufemistiske uttrykket «reformering av rettighetsprogrammer».

IMFs rapportkort om den amerikanske økonomien hevder den har besørget en «bemerkelsesverdig ytelse de siste årene», men detaljerer så vesentlige problemer som bygges opp ikke langt under overflata.

Foruten til eksplosjonen av offentlig gjeld pekes det på vesentlige anliggender i finanssystemet. Rapporten advarer at det er «utilstrekkelig framgang i å adressere sårbarhetene» som ble framhevet av bankkollapsene i 2023, da tre store banker gikk fallitt som et resultat av rentehevingene initiert av US Federal Reserve i mars 2022.

Fed-politikken kan også føre til finansiell turbulens. Sentralbanken søker å redusere beholdningen av gjeld bygget opp på grunn av programmet kvantitative lettelser [QE, quantitative easing] som ble introdusert etter 2008-krisa, og ytterligere utvidet som respons på krisa i markedet for amerikansk statsgjeld i mars 2020, ved starten av pandemien.

Denne nåværende prosessen, kjent som kvantitativ innstramming [QT, quantitative tightening], blir nå noe lettet på grunn av muligheten for likviditetsproblemer i markedet på $ 26 billioner for Treasury bonds, statsobligasjoner, og det kortsiktige gjenkjøpsmarkedet (repo), noen ganger over natta, hvor rentenivåene i september 2019 spratt fra deres normale nivå på en brøkdel av et prosentpoeng til så mye som 10 prosent.

«Beslutningen om når å stoppe krympingen av balanseregnskapet, må håndteres forsiktig for å forhindre indusering av volatilitet på kortsiktige finansieringsmarkeder,» sier IMF.

IMF tar sikte på at økningen av tollsatser og annen restriktiv politikk raskt blir innført i USA, støttet fra begge sider av den politiske midtgangen. Fondet uttaler at USAs pågående intensivering og «den økte bruken av preferanser i behandlingen av innenlandske kontra utenlandske kommersielle interesser, representerer en voksende nedsiderisiko både for USAs og den globale økonomien.»

Rapporten sier at USA burde ta opp med landets handelspartnere kjerneanliggendene som risikerer å undergrave det globale handels- og investeringssystemet.

«Tollsatser, ikke-toll-baserte barrierer og bestemmelser om innenlandsk innhold er ikke de riktige løsningene siden de forvrenger handels- og investeringsstrømmer, og risikerer å skape en glatt skråning som undergraver det multilaterale handelssystemet, fragmenterer globale forsyningskjeder og ansporer til handlinger av gjengjeldelse fra handelspartnere.»

USA, sier rapporten, burde avvikle hindringer for frihandel og i stedet søke å bygge opp under sin konkurranseevne.

Det er ingen sjanse for at dette vil skje, fordi det dominerende synet i Washington er at systemet med frihandel, som USA en gang promoterte, har arbeidet mot deres nasjonale interesser, og nå undergraver landets globale økonomiske dominans som nå må rettes opp ved en kombinasjon av økonomisk og militær krigføring.

Administrerende direktør Kristalina Georgieva sa torsdag på en pressekonferanse der IMF-rapporten ble framlagt sa at fondet ikke støtter Biden-administrasjonens tollsatser på kinesiske grønne teknologivarer eller Trumps planer om å innføre en 10 prosent tollsats på alle importer.

Men så godkjente hun effektivt sett tiltakene, og sa det var en «politisk sak» for slike handlinger.

Om anliggendet budsjettpolitik gjeld, sa hun USA hadde plass til å håndtere sine finanspolitiske problemer, men at det alltid var fristelsen å utsette beslutninger knyttet til gjeld og underskudd til framtiden. Hun la til at IMFs rolle er å være «fornuftens stemme».

Stemmen til IMFs «fornuft» har tordnet ut i gatene i Nairobi, Kenya, hvor regjeringen har skutt ned demonstranter som har demonstrert mot påleggingen av dets innstrammingsprogram.

Betingelsene i USA har enda ikke nådd nivået som dem i Kenya, men de samme underliggende økonomiske prosessene er på gang. USA har vært dypt involvert i Ruto-regjeringens angrep på arbeiderklassen.

Etter hvert som den underliggende krisa for amerikansk kapitalisme blir dypere vil den ikke mindre hensynsløst håndtere motstanden fra arbeiderklassen mot massive angrep som IMF, som den internasjonale representanten for finansoligarkiet, insisterer «umiddelbart» må gjennomføres.

Loading