USA har satt sine militærbaser på det nest høyeste beredskapsnivået forut for neste ukes NATO-toppmøte i Washington, som er forventet å se en betydelig opptrapping av direkte NATO-deltakelse i krigen mot Russland i Ukraina.
Mens amerikanske tjenestepersoner offisielt nektet å forklare den økte varslingsstatusen, rapporterte New York Times, med henvisning til amerikanske tjenestepersoner, at trekket var som respons på «trusler fra Kreml over Ukrainas bruk av langtrekkende våpen på russisk territorium».
Times skrev at «Militærbaser, som besørger opplæring, etterretning og annen støtte for Ukraina, kan være et logisk påfølgende mål.»
Biden-administrasjonen begynte i april å forsyne Ukraina med langtrekkende ATACMS-missiler, som har en rekkevidde på 300 kilometer (186 miles), mens det ble hevdet at de ikke ville bli brukt til angrep inne i selve Russland.
USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan hevdet i forrige måned at USA tillater Ukraina å bruke USA-leverte våpen for å angripe «hvor som helst» innen russisk territorium.
Bak scenene rapporterte CNN i forrige måned at USA beveger seg for å oppheve et forbud mot at militærkontraktører kan arbeide direkte inne i Ukraina på amerikanske militærkontrakter. CNN rapporterte: «Det å tillate erfarne amerikanske kontraktører, finansert av amerikanske statsfinanser, å opprettholde en tilstedeværelse i Ukraina betyr at de vil være i stand til å reparere skadet, høyverdig utstyr langt raskere.»
Den klare implikasjonen av trekket er imidlertid ikke bare at amerikanske statsborgere vil arbeide med å reparere utstyr inne i Ukraina, men at trekket kan åpne døra for at leiesoldater i direkte ansettelse av det amerikanske militæret kan bli utplassert til kampsoner.
USA kunngjorde onsdag at de vil sende våpen til Ukraina for ytterligere $ 2,3 milliarder. I en uttalelse onsdag sa talspersonen for Det hvite hus, Karine Jean-Pierre, at pakka «inkluderer missiler for Ukrainas luftvernsystemer, ammunisjon for høymobilitetsartilleri, rakettsystemer, artillerigranater og andre kritiske evner.»
Hun la til: «Som president Biden har vært klar på, vi er forpliktet til å fortsette å stå sammen med Ukraina inntil de seirer over russisk aggresjon.»
Pentagon sa dette er den femte militære våpenpakka for Ukraina siden Kongressen i april vedtok og Biden signerte ei supplerende militær utgiftspakke på $ 95 milliarder, som inkluderte våpen til Ukraina for $ 61 milliarder.
Der den amerikanske forsvarsministeren Lloyd Austin kunngjorde pakka, sa han: «Ta ikke feil, Ukraina er ikke aleine, og USA vil aldri nøle i vår støtte. … Sammen med rundt 50 allierte og partnere vil vi fortsette å besørge kritiske evner som Ukraina trenger for å presse tilbake russisk aggresjon i dag, og for å avskrekke russisk aggresjon i morgen.»
Det nåværende forsvarsvarslet, kjent som «Charlie», er det høyeste beredskapsnivået på militærbaser foruten direkte engasjement i militær konflikt.
Admiral James Stavridis, den tidligere kommandanten for NATO, kommenterte trekket, og skrev på X: «Jeg kommanderte dusinvis av store baser i Europa i 4 år, som øverste allierte sjef for NATO og sjef for USAs europeiske kommando. Vi ble skremt mange ganger, men ingenting som krevde dette varslingsnivået. Det er tydeligvis dyp bekymring, og det stemmer overens med alt jeg kan se.»
Statslederne for NATO-landene ankommer Washington neste uke samtidig med stadig dypere politiske kriser som herjer imperialistmaktene. Frankrikes president Emmanuel Macron har lidd et knusende tilbakeslag i forrige helgs nyvalg med en avsluttende valgrunde kommende søndag, mens Storbritannias statsminister Rishi Sunak er på vei mot en lignende skjebne i det britiske nyvalget torsdag. USAs president Joe Biden, i kjølvannet av en katastrofal debattopptreden i forrige uke som avslørte hans senilitet, står overfor tiltakende oppfordringer fra medlemmer av hans eget parti og media om å tre av.
Uansett er NATO-maktene forpliktet til å eskalere deres engasjement i krigen. Toppmøtet er forventet å tilby Ukraina ei «bru» til NATO-medlemskap, der den USA-ledede alliansen tar en stadig mer direkte rolle i krigen.
Pentagon-talsmann Pat Ryder sa i en presseorientering at målene for toppmøtet vil inkludere «sikring av implementeringen av nye NATO-planer for troverdig avskrekking og forsvar, styrking av langsiktig støtte til Ukraina og underbygging av landets framtidige NATO-medlemskap».
I en diskusjon publisert av tankesmia Carnegie Endowment sa Eric Ciaramella, en tidligere CIA-offiser og medarbeider i Det nasjonale sikkerhetsrådet, at det kommende toppmøtet «institusjonaliserer, gjennom NATO, noen av mekanismene for langsiktig støtte til Ukraina som Ukrainas partnere, ledet av USA, veldig raskt reiste opp etter at Russland startet sin fullskala invasjon.»
Han la til: «Det har vært dette multilaterale treffpunktet kalt Ramstein Group, eller Ukraine Defence Contact Group, som USA har ledet. Denne gruppa av NATO-allierte, så vel som noen få dusin andre land rundt om i verden, har søkt å mobilisere militær bistand for Ukraina. Det har vært en mekanisme for å hjelpe ukrainerne med å få det de trenger akkurat nå. Det har vært et skifte de siste seks til tolv månedene til å begynne å tenke på hvordan vi planlegger for framtiden. Så det de allierte har begynt å diskutere er hvordan å flytte noe av denne ad hoc-planleggingen inn i mer langsiktige formater, der NATO spiller litt mer en organiserende funksjon.»