Følg SEPs valgkamp på socialism2024.org.uk
Du kan donere til partets valg-crowdfunder her
Labour Party’s sentrale løfte til Storbritannias styringselite er at partiet i regjering kan stoles på som «NATO-partiet» og partiet for nasjonal sikkerhet.
Sir Keir Starmer lovet i hans hovedtale den 3. juni å gjøre militæret «egnet til å slåss», der han skrøyt at Labour hadde kastet av seg den pasifistiske bagasjen fra hans forgjenger Jeremy Corbyn. Starmer kom med løftet der han sto sammen med 10 av partiets 14 kandidater til parlamentsvalget med militær bakgrunn. Dette var rekordtall for partiet, sa Starmer gjentatte ganger.
Den 11. juni, da Starmer var i ferd med å lansere et militaristisk valgmanifest, skrøyt Labour av at antallet kandidater fra de væpnede styrker og militærveteraner hadde steget til 19.
Labours valgmanifest sier at enhver politikk partiet vil føre i regjering er underordnet hovedoppdraget med nasjonal sikkerhet. «Ingen politisk forpliktelse i forfølgelsen av Labours oppdrag betyr noe, med mindre vi opprettholder enhver regjerings første forpliktelsel: å holde landet trygt. Fred og sikkerhet er hardt opptjent. Det krever konstant årvåkenhet.»
Valgmanifestet klager over at «i løpet av de 14 siste årene har geopolitiske spenninger økt, mens De konservative har uthulet våre væpnede styrker.»
Dette følges opp av en forpliktelse til NATOs de facto krig med Russland, og erklærer: «Nå prøver Putin å bryte ned europeisk sikkerhet med hans fullskala invasjon av Ukraina. Labour vil møte denne utfordringen ved å styrke våre væpnede styrker og beskytte vår nasjonale sikkerhet.»
Alt av forsvarspolitikken er oppført i denne sammenhengen.
«Vår forpliktelse til Storbritannias nukleære avskrekking er absolutt. Det er en livsviktig beskyttelse for Storbritannia og våre NATO-allierte. Som partiet som grunnla NATO opprettholder vi vår urokkelige forpliktelse til alliansen, og vi vil anvende en NATO-test på vesentlige forsvarsprogrammer for å sikre at vi fullt ut oppfyller våre forpliktelser.»
Uten å navngi Russland og Kina hevder dokumentet: «I de siste årene har truslene mot vår trygghet og sikkerhet blitt multiplisert og diversifisert. Ved siden av større konvensjonelle trusler står vi overfor den økende framveksten av hybrid krigføring, inkludert cyberangrep og desinformasjonskampanjer som forsøker å undergrave vårt demokrati. For å sikre at Storbritannia er fullt forberedt til å håndtere disse sammenkoblede truslene vil Labour gjennomføre en Strategisk forsvarsgjennomgang i løpet av vårt første år i regjering, og vi vil stake ut kursen for å bruke 2,5 prosent av BNP på forsvar.»
Labours forpliktelse til Storbritannias atomvåpenprogram har en svimlende kostnad. Oppgraderingen og vedlikeholdet av en ny generasjon atomubåter og nuklære stridshoder kan koste opptil £ 209 milliarder – langt mer enn kostnadene for å drive hele Det nasjonale helsevesenet (NHS) i et år (£ 178 milliarder for 2024/2025), inkludert lønninger til helsevesenets mer enn 1 million store arbeidsstyrke.
Den konservative regjeringens økning fra 2,3 prosent av BNP til 2,5 prosent innen 2030 – som Labour sier partiet vil matche – vil koste ytterligere £ 70 milliarder.
Valgmanifestet skisserer deretter Labours planer for militarisering av hele økonomien:
«Styrkingen av Storbritannias sikkerhet krever et langsiktig partnerskap med vår innenlandske forsvarsindustri. Labour Party vil fremme en forsvarsindustriell strategi som tilpasser våre sikkerhets- og økonomiske prioriteringer. Vi vil sikre en sterk forsvarssektor og robuste forsyningskjeder, inkludert stålindustrien, over hele Storbritannia. Vi vil etablere langsiktige partnerskap mellom næringsliv og regjering, promotere innovasjon og forbedre motstandskraften. Vi vil prioritere britiske næringslivsvirksomheter for forsvarsinvesteringer og vil reformere anskaffelser for å redusere feilforvaltning. Labour Party vil støtte industrien for å dra nytte av eksportmuligheter, i tråd med et robust våpeneksportregime forpliktet til å opprettholde internasjonal lov.»
For å tilrettelegge for å flytte Storbritannia over til en krigsøkonomi «vil Labour etablere et fullt fungerende militært strategisk hovedkvarter og en direktør for den nasjonale våpenindustrien for å skape et sterkt forsvarssenter som er i stand til å lede Storbritannia i møte med de økende truslene vi står overfor.»
Dette gjenspeiler bevisst den erklærte agendaen til Storbritannias nye sjef for de væpnede styrker, general Roland Walker, som tidligere denne måneden erklærte: «Den eneste virkelige målingen av en hær er dens kampkraft, er dødelighet i møte med svært reelle og konvergerende trusler. På kort sikt er min utfordring til den britiske hæren å doble denne dødeligheten på tre år og tredoble den innen slutten av tiåret.» Dette vil kreve partnere i industrien, da «vi ikke kan gjøre dette aleine». Hærens personell vil bli pålagt å arbeide med forsvarsselskaper, for å «spore bakover og framover fra revehullene til fabrikken» for å holde våpen konstant oppdaterte.
Labour forplikter seg til å støtte NATOs stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina og de framskredne forberedelsene for en direkte konfrontasjon, og insisterer: «Med Labour vil Storbritannias militære, økonomiske, diplomatiske og politiske støtte for Ukraina forbli standhaftig. Labour vil støtte bestrebelsene for å holde Putins Russland ansvarlig for den illegale krigen, og støtte oppfordringer for en Spesialdomstol for Aggresjonsforbrytelsen. Vi vil samarbeide med våre allierte for å muliggjøre beslagleggelsen og gjenbruken av frosne russiske statseiendeler for å støtte Ukraina. Og vi vil spille en ledende rolle i å besørge Ukraina en klar vei til NATO-medlemskap.»
Starmer støttet personlig genocidet i Gaza og Labours valgmanifest krever ingen handling mot Israel, der det bare uttaler at «Labour vil fortsette å presse på for en umiddelbar våpenhvile, løslatelse av alle gisler, opprettholdelse av internasjonal lov og en rask økning av bistand inn i Gaza.»
Der valgmanifestet støtter amerikansk imperialismes konflikt med Kina sier det om militæralliansen USA/Storbritannia/Australia: «Labour er fullt forpliktet til AUKUS, det trilaterale sikkerhetspartnerskapet med Australia og USA... Etter 14 år med De konservatives skadelige inkonsekvens overfor Kina vil Labour bringe en langsiktig og strategisk tilnærming til å håndtere våre relasjoner. Vi skal samarbeide der vi kan, konkurrere der vi trenger det, og utfordre der vi må. Vi vil forbedre Storbritannias evne til å forstå og respondere på utfordringene og mulighetene Kina utgjør gjennom en revisjon av våre bilaterale relasjoner. Vi vil alltid handle i våre interesser og forsvare vår suverenitet og våre demokratiske verdier.»
Storbritannias rolle som juniorpartneren og sjefsprovokatøren for amerikansk imperialisme vil fortsette uansett hvem som innehar Det hvite hus etter presidentvalget i november. Valgmanifestet sier: «USA er en uunnværlig alliert. Vår spesielle relasjon er avgjørende for sikkerhet og velstand, og overgår alle politiske partier og enkeltpersoner i embetet. Vi vil fortsette å arbeide med USA på grunnlag av våre felles verdier og felles interesser, inkludert i økonomisk samarbeid, i forsvar og etterretning.»
Labours valgmanifest for krig har blitt utarbeidet over lang tid. I januar 2023 avslørte Huffington Post at Labour hadde skissert ei «Hit-liste av seter for de væpnede styrker å målrette i et generalvalg», der partiet «parkerer deres tanks på Toryenes plener ved å målrette valgkretser med militære forbindelser ...»
«Ledet av skyggeforsvarsminister John Healey konsentrerer de seg om seter med fellesskap av aktivt personell, veteraner eller forsvars- og romfartsarbeidere.» Blant de 28 valgkretsene som var målrettet var «setet for veteranminister Johnny Mercer i valgkretsen Plymouth Moor View – så vel som valgkretsene Hastings and Rye og Dover and Deal.»
Artikkelen bemerket: «Labour stiller kandidater som er veteraner i ei rekke av disse valgkretsene der partiet har som målsetting å forvandle seg til partiet for forsvar og nasjonal sikkerhet.»
Så fullstendig var denne transformasjonen da parlamentsvalget ble utlyst at Tory MP-en Labour planla å erstatte i Dover and Deal – antiimmigrantagitatoren Natalie Elphicke – hoppet av for å bli med i Starmers parti.
Blant Labours militærkandidater er Louise Jones og Mike Tapp, begge tidligere fra hærens etterretning. Tapp har siden han forlot militæret for rundt ti år siden arbeidet for National Crime Agency og forsvarsdepartementet.
Alistair Carns er en tidligere Royal Marines-oberst. Han tjenestegjorde i imperialistokkupasjonen av Afghanistan fra oktober 2010 til mars 2011.
En annen betydelig figur blant Labours kandidatliste av militære er Dan Jarvis, fra 1997 til 2011 medlem av fallskjermregimentet. Etter å ha tjenestegjort i Irak og to ganger i Afghanistan, er han sittende MP for Barnsley Central og var borgermester i South Yorkshire fra 2018 til 2022.
Sentralt for de hastig utlyste nyvalgene var at det blir innsatt en regjering i stand til å forfølge en eskalert krig mot Russland. Disse planene skal diskuteres på det kommende NATO-toppmøtet i Washington D.C. som begynner den 9. juli, bare fem dager etter 4. juli-avstemmingen og to dager etter siste valgrunde for den franske Nasjonalforsamlingen. NATO-møtet vil nesten helt sikkert ha deltakelse av Starmer som Storbritannias krigsstatsminister.
Advarselen om disse farene og for å begynne den politiske mobiliseringen av arbeiderklassen mot dem på grunnlaget av sosialisme, har vært det vesentlige formålet med valgkampen til Socialist Equality Party. Det er derfor vi har stilt med Tom Scripps mot Starmer i valgkretsen Holborn and St Pancras. Det er tid for å lese vårt valgmanifest og handle etter det.
Følg SEPs valgkamp på socialism2024.org.uk
Du kan donere til partets valg-crowdfunder her
Read more
- UK Labour leader Sir Keir Starmer reaffirms support for Israel’s genocidal war on Gaza
- Starmer promoterer en høyreorientert regjering for innstramminger og krig: Ingen stemme for Labour!
- UK: Sunak and Starmer united in support of war in the Middle East
- Starmer and Sunak flaunt militarist credentials in opening debate of UK’s “war election”
- Sir Keir Starmer bekrefter at Labour er «NATO-partiet», og fordømmer antikrigprotesterende