Mens Kina har blitt Mexicos raskest voksende utenlandske investor, med mer enn en firedobling av investeringene de fire siste årene, er USA fortsatt den største kilden for utenlandske direkteinvesteringer, som utgjør rundt 40 prosent av totalen på $ 40 milliarder.

På grunn av amerikanske bestrebelser for å sanksjonere Kina og flytte produksjon nærmer, såkalt «nearshoring», har Mexico passert Kina som Washingtons største handelspartner. Mexico er nå også USAs nest største eksportmarked.

Til tross for økende investeringer fra verdens to største økonomier, i teorien et økonomisk pluss, bestemte Mexico i mai å innføre tollsatser fra 5 til 50 prosent på over 500 produkter fra land de ikke deler en frihandelsavtale med, deriblant Kina, som dermed påvirker rundt 90 prosent av kinesiske eksporter til Mexico.

Dette var utvilsomt en respons på USAs finansminister Janet Yellins besøk til Mexico, der hun oppfordret mexicanske myndigheter til å gjøre «transparent» opprinnelsen av utenlandske investeringer og komponenter for sammenstilling i landet, for å beskytte «amerikansk nasjonalsikkerhet».

Mens amerikansk press spilte den største rollen i påleggingen av tollsatser, foretok Mexico også disse tiltakene i et forsøk på å reversere sin ubalanse i handelen med Kina – landet importerer rundt ni ganger hva det eksporterer. Mexicos finansminister Rogelio Ramirez de la O klaget over at «Kina selger til oss men kjøper ikke fra oss. Dette er ikke gjensidig handel.»

Ramirez de la O utdypet:

Mexico, som Nord-Amerika, trenger å produsere mer enn landet forbruker, vi baserer oss for mye på Kina for basisprodukter til våre husholdninger. Siden Kina ble med i Verdens handelsorganisasjon (WTO) for 22 år siden har landet økt sitt bidrag til global handel fra 3,8 prosent til 14 prosent. Denne økningen var i stor grad på bekostning av Nord-Amerika ... Det er logisk at både amerikanere og mexicanere krever vår rettferdige andel av denne globale etterspørselen.

Både Det republikanske og Det demokratiske partiet i USA har vært forent i å understreke en angivelig nødvendighet for å forhindre at Kina unndrar seg sanksjoner gjennom investeringer og eksporter til Mexico.

Kinesiske selskapers intensjon om å åpne monteringsfabrikker for kjøretøy i Mexico har spesielt skremt amerikanske lovgivere, som hevder det er et forsøk på å dra nytte av Mexicos handelsavtaler med USA og Canada.

Verdens største elbilprodusent, Kinas BYD, har vært i samtaler med forskjellige delstater i Mexico for å lokalisere en ny fabrikk, som BYD forutser vil generere 10 000 arbeidsplasser. På nåværende tidspunkt er det bare en liten bilfabrikk av et kinesisk bilmerke i Mexico, finansiert av mexicansk kapital.

USA gikk nylig etter mexicanske stål- og aluminiumsprodukter som biler produseres av. Det hvite hus kunngjorde 10. juli at tollsatser på henholdsvis 25 prosent og 10 prosent vil bli pålagt metaller fra Mexico dersom landet ikke beviser at de er helt av mexicansk opprinnelse. Det hvite hus la til at Mexico vil måtte betale en tollsats på 10 prosent på aluminiumsprodukter smeltet eller støpt i Kina, Russland, Belarus eller Iran.

Mexicos president Andrés Manuel López Obrador (AMLO), fra det regjerende partiet Morena, bøyde seg umiddelbart for dette diktatet, med bare én betingelse: At det ble innvilget «spesiell behandling» for metaller fra Brasil og komponenter som inneholder dem, og hevdet en «spesiell» relasjon til Brasil og betydelig mexicansk avhengighet av import fra det søramerikanske landet.

AMLO hevdet også at USA hadde sagt seg enig i at kravet i handelsavtalen USA-Mexico-Canada (USMCA) at fra og med 2027 alt stål eksportert til USA skulle bli dumpet og støpt i Nord-Amerika skulle fravikes for Brasil.

AMLO forklarte nødvendigheten av å gi etter for amerikansk imperialismes diktater som følger:

Det er svært viktig å opprettholde partnerskapet med Canada og USA, som er etablert i handelsavtalen … Mexico har muligheten til å eksportere stål og andre varer til USA og Canada og har fordel av det fordi det blir etablert anlegg, fabrikker i vårt land. Og det er investeringer, arbeidsplasser skapes, og fra Mexico eksporterer vi til USA og Canada. Vi er USAs viktigste handelspartner og Mexicos eksporter til USA vokser mye.

Biden-administrasjonens økonomiske diktater til Mexico går ikke langt nok for Donald Trump. I et intervju med magasinet BusinessWeek tirsdag i forrige uke sa Trump at Bidens politikk for «nearshoring» av produksjon fra Kina til Mexico ikke var tilstrekkelig:

«Noe virkelig ille skjer der i Mexico. Kina bygger enorme bilfabrikker. De kommer til å drive UAW [bilarbeidernes fagforening] ut av business. De bygger dem i Mexico for å produsere biler som skal selges i USA, hva tjener vi på det?»

«Jeg vil at de skal bygges her. Det er den andre tingen som tollsatser gjør. Dersom du pålegger selskaper toll, da vil de bygge her, fordi de ikke vil betale tollsatsen.»

Trump fortsatte:

[Nearshoring til Mexico] kom ikke til å skje i min tid, vet dere hvorfor? Hvorfor stoppet jeg alt det, alle flyttet til Mexico. De bygde i Mexico, de hadde ingen toll å betale, og de selger dem i USA. Det ville ikke engang vært en bilindustri om jeg ikke hadde forhindret det.

Trump fortsatte med å foreslå at dersom han vinner valget i november vil han innføre en universell toll på all import på 10 prosent, som sannsynligvis ville rammer Mexico mer enn noe annet land.

På Trumps valgkampstevne 20. juli i Grand Rapids, Michigan, sa Trump at i hans første periode, fra 2017 til 2021, ga regjeringen i Mexico ham «alt han ønsket» i forhandlinger om anliggender som handel og migrasjon.

Trump sa han hadde truet med å innføre toll på importer fra Mexico i 2019 med mindre landet slo ned på migrasjon og økte grensesikkerheten. Han sa han hadde fortalt Lopez Obradors representant, daværende utenriksminister Marcelo Ebrard, at han ville pålegge biler toll om ikke Mexico samarbeidet. AMLO og den mexicanske staten samarbeidet faktisk da fullt ut med AMLOs «venn» Trumps tilslag mot migranter.

Som respons på Trumps trussel om å innføre toll på biler importert fra Mexico sa AMLO: «Det de forteller dere, at biler kan bli sammenstilt i USA, betyr at hver bil som selges i USA i gjennomsnitt vil koste den amerikanske statsborgeren fra 15 til 20 tusen dollar mer.» Han insisterte at en eventuell nedleggelse ikke ville bli tolerert av selskaper, investorer, eller arbeidere, som utgjorde lite mer enn ønsketenkning.

Dette ble vist da Tesla-sjefen Elon Musk umiddelbart satte på vent byggingen av en multimilliarder dollar elbilfabrikk i Monterrey i det nordøstlige Mexico, til etter valget i USA. Musk sa Tesla gikk forsiktig fram fordi «det ikke er fornuftig å investere mye i Mexico hvis det er tilfelle».

Mexicos håp om at nye handelsbarrierer mellom USA og Kina skulle føre til at selskaper flytter til Mexico og pøser ressurser inn i økonomien, fordamper raskt.

IMF har for andre gang senket vekstutsiktene for Mexico, som nå forventes å bli 2,2 prosent innen utgangen av året. Analysefirmaer og investeringsfond har gjort det samme, så regjeringens prognose på 2,5 prosent blir mer og mer fjern. Dette innebærer en nedgang sammenlignet med økningen på 3,2 prosent opplevd i 2023.

Den mexicanske arbeiderklassen bærer hovedtyngden av vanskelige økonomiske betingelser.

Industriproduksjonen har falt, det samme har forbruket, mens etableringen av nye formelle arbeidsplasser har avtatt. I andre halvdel av dette året forventes svakheten i den amerikanske økonomien, i tillegg til den amerikanske valgprosessen, å øke de negative faktorene for Mexico.

Forbruket har så langt i år falt betydelig. Et foreløpige estimat fra Inegi for juni peker på et månedlig fall som kan forklares, i det minste til dels, med stigningen av prisene for frukt og grønnsaker. Overordnet inflasjon nådde den siste måneden 4,98 prosent, den høyeste toppen så langt på årevis, og prisen på noen matvarer har steget med 130 prosent, så de mexicanske massene har måttet tilpasse seg ved å handle betydelig mindre.

Den uformelle sektoren av økonomien fortsetter å stå for en svimlende andel av BNP (for tiden 24 prosent) og 55 prosent av sysselsettingen. Den består for det meste av små foretak som ikke er beskattet eller regulert, med arbeidere som mangler rettigheter som helsetjenester og pensjoner.

López Obrador understreket nylig at, som et resultat av sosialpolitikken promotert under hans administrasjon, 30 millioner familier mottar en viss pengeoverføring fra sosiale programmer, og resten av befolkningen har nytte av økningen av forbruket, på en slik måte at «alle mexicanere gjør det bra.» Ingenting kunne vært lenger fra sannheten.

Rikdommen til Mexicos fem rikeste menn har, i sterk kontrast, under AMLO-administrasjonen vokst med gjennomsnittlig 226,6 prosent. Ifølge Bloomberg-lister utgjør den samlede formuen til Carlos Slim, Germán Larrea, Ricardo Salinas, Alejandro Baillères og Juan Beckmann Vidal og deres familier til dags dato $ 158,6 milliarder.

Under López Obradors administrasjon økte formuen til Carlos Slim, president for América Móvil, 78,1 prosent, fra $ 52,9 til $ 942 milliarder; formuen til Germán Larrea, administrerende direktør i Grupo Mexico, landets største gruveselskap, og konsesjonær for den største utvidelsen av jernbaner i landet, blåste opp med 944,2 prosent, fra $ 3,6 til $ 37,8 milliarder, og formuen til Ricardo Salinas Pliego, president i Grupo Salinas, med 28,7 prosent, fra $ 10,1 til $ 13 milliarder.

Alejandro Baillères, president for Grupo Bal, kom nylig inn på Bloombergs liste med ei formue på $ 6,9 milliarder; mens, Juan Beckmann Vidal og hans familie, eierne av Becle, José Cuervos kontrollerende selskap, økte deres formue med 82,2 prosent, fra $ 3,7 til $ 6,7 milliarder.

Slim står nå på 14. plass blant verdens rikeste personer, etterfulgt av Germán Larrea på 41. plass, Ricardo Salinas på 169. plass, Alejandro Baillères på 408. og Juan Beckmann Vidal og hans familie på 419. plass.

López Obrador berømmet i forrige uke det mexicanske oligarkiets fenomenale hell og lykke:

Tenk dere, det er ikke en av de store forretningmennene som har mislyktes; tvert imot, de har alle hatt profitter, og det er forretningmenn som med deres arbeid og deres kapasiteter for entreprenørskap, skaper arbeidsplasser og legalt har doblet deres formuer. Bankfolket, jeg skammer meg til og med over å si det, men under vår regjering var det, i fjor, i år, at bankene har hatt de største profittene i hele Mexicos historie.

I den siste analysen, til tross for hans retorikk, AMLO og hans regjering har framfor alt tjent de amerikanske og mexicanske oligarkienes interesser. Den påtroppende administrasjonen til AMLOs Morena-etterfølger, påtroppende president Claudia Sheinbaum, vil bare bringe mer av det samme.

Mexicanske arbeidere kan bare fremme deres interesser ved å forene deres kamper med arbeidere i USA, begge de amerikanske kontinentene og rundt om i verden, for å omvelte hele det oligarkiske økonomioppsettet, som er tuftet på økonomisk utbytting av massene og pådriveren for krig.