B’Tselem, den israelske menneskerettighetsgruppa, publiserte en sjokkerende rapport som avslører at regjeringen siden 7. oktober har iverksatt en systemisk politikk av overgrep og torturerer tusenvis av palestinere i dens varetekt.

Rapporten, «Welcome to Hell»: The Israeli Prison System as a Network of Torture Camps, refererer vitnesbyrdene fra 55 palestinere løslatt fra israelske fengsler og interneringssentre i løpet av de siste månedene, nesten alle uten siktelser: 30 fra Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, 21 fra Gazastripa og fire israelske statsborgere.

Det er for tiden 9 881 palestinere i israelske fengsler, opp fra 5 200 før 7. oktober, hvorav 3 432 er administrativt internerte holdt uten tiltale eller rettssak. I tillegg er 1 584 holdt som Ulovlige stridende, under en lovendring etter utbruddet av Gaza-genocidet. Den autoriserte konverteringen av mer enn et dusin fengsler, både militære og sivile, for å holde Hamas-medlemmer, inkludert dem som deltok i 7. oktober-angrepet.

Kravet om løslatelsen av palestinske fanger var sentralt i operasjonen al-Aqsa-flommen den 7. oktober, inkludert av Marwan Barghouti, den mest kjente palestineren bak murene. Rundt 800 000 palestinere fra Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gaza har siden 1967 vært fengslet, som betyr at nesten hver palestinske familie på Vestbredden og Øst-Jerusalem har hatt en slektning fengslet av Israel. Deres eneste forbrytelse var motstand mot en illegal okkupasjon opprettholdt gjennom brutal represjon.

Verdens selskapsmedier har stort sett ignorert B’Tselems rapport. Dette er fordi Israel nyter støtte fra alle imperialistmaktene som nå selv sløyer demokratiske rettigheter og ytringsfrihet for å undertrykke opposisjon mot deres innenriks- og utenrikspolitikk.

B’Tselem sier de uhyrlige detaljene som har framkommet om mishandlingen av internerte i den militære interneringsleiren Sde Teiman bare er toppen av isfjellet.

En ytre høyre-mengde sammen med ei rekke lovgivere brøyt seg i forrige måned inn i militærbasene Sde Teiman og Beit Lid i voldelige protester mot arrestasjonen av ni soldater etter voldtekten av en fange i interneringssenteret Sde Teiman. Tally Gotliv, en lovgiver fra partiet Likud kjent for hennes provoserende retorikk, fortalte demonstrantene at israelske tropper fortjente total immunitet, uansett deres handlinger.

B’Tselem sa: «Tusenvis av palestinere blir holdt under umenneskelige betingelser og blir utsatt for uopphørlige overgrep. Noen vet ikke hvorfor de ble arrestert; mange vil bli løslatt uten rettssak. Dette er definisjonen på en torturleir: et sted hvor, når du først kommer inn, det ikke spiller noen rolle hvem du er eller hvorfor du ble arrestert – du vil bli utsatt for alvorlig, bevisst, uopphørlig smerte og lidelse.»

Deres vitnesbyrd viser at alle palestinere som for tiden holdes i israelske fengsler blir utsatt for grov vilkårlig vold som inkluderer seksuelle overgrep, ydmykelse og fornedrelse, bevisst sult, tvungen mangel på hygiene, frarøvelse av søvn, restriksjoner og straff for religiøs utfoldelse, konfiskering av alle gruppe og personlige eiendeler, og nektelse av tilstrekkelig medisinsk tilsyn. Vitnesbyrdene beskriver deres behandling «i grufulle detaljer og med skremmende likheter».

De indikerer en systematisk og institusjonell politikk for overgrep og tortur under ledelse av fascisten Itamar Ben-Gvir, minister for nasjonal sikkerhet og leder for partiet Jødisk makt. De utføres, etter ordre, i bevisst overtredelse av folkeretten og utgjør krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Ifølge rapporten har minst 60 palestinske fanger dødd siden starten av krigen – høyst sannsynlig en grov underestimering – deriblant 48 Gaza-fanger som døde i hærens interneringsfasiliteter og 12 som døde i fengselsvesenets varetekt. Noen av dødsfallene ser ut til å være resultatet av feilforvaltning og/eller tilbakeholdelse av medisinsk behandling. Dette vitner ikke bare om brutaliteten i deres behandling, men også om den fullstendige fornedrelsen og moralske fordervelsen av sioniststaten og dens institusjoner.

En av fangene, 45-år-gamle Fouad Hassan, fra Qusrah i Nablus-distriktet på den okkuperte Vestbredden, sa: «Vi ble ført til Megiddo. Da vi gikk av bussen sa en soldat til oss: ‹Velkommen til helvete.›»

De tidligere fangene møtte, som et anliggende av bevisst politikk:

• Overbefolkning og trengsel i celler

• Ikke noe sollys og luft å puste i

• Voldelige navneoppkallinger eller gjennomsøk av celler flere ganger om dagen

• Tilbakeholdelse av adgang til domstolene, hjelpeinstanser og juridisk bistand

• Inndragning av personlige eiendeler

• Vedvarende psykologisk og fysisk mishandling, inkludert bruk av pepperspray, sjokkgranater, kjepper, trekøller og metallbatonger, pistolkolber og -løp, messingknoker, angrepshunder, juling, slag og spark

• Berøvelse av søvn

• Seksuell vold, strippsøk for ydmykelsens og fornedrelsens skyld, tilfeller av gjengseksuell vold og tilfeller av forsøkt analvoldtekt

• Nektelse av medisinsk behandling som for noen fanger utgjør en dødsdom eller varig funksjonshemming

• Utilstrekkelig og råtten mat, og sult

• Avkutting av vannforsyning og toalettfasiliteter

De beskrev å leve i konstant frykt og panikk, konfrontert med voktere som viste raseri og hevngjerrighet.

Avisa Guardian gjennomførte en separat undersøkelse, der de intervjuet åtte internerte, de fleste arrestert uten siktelse og løslatt uten rettssak, der vitnesbyrdene samsvarte med dem dokumentert av B’Tselem. Kontoret til FNs høykommissær for menneskerettigheter publiserte i forrige uke en 23-siders rapport som bemerket Israels «eskalerende bruk av tortur» mot palestinske fanger siden den 7. oktober.

Ben-Gvir, som i rollen som minister for nasjonal sikkerhet også er ansvarlig for fengsler og politiet, har skrytt av å transformere fengselsvesenet til et nettverk av torturleirer. Han fortalte nylig i Knesset: «I [fengselet] Ketziot sier de jeg er gal, og det er jeg stolt av. Jeg er stolt over at vi har endret alle betingelsene.» Ketziot er fengselet der fangevoktere hengte opp et skilt på arabisk og hebraisk som sa: «Velkommen til helvete».

Han bekreftet i et nylig brev til Høyesterett at mangelen av mat ble beordret fra toppen, og skrev: «Det er ingen hungersnød, men min politikk krever å redusere betingelsene, inkludert mat og kalorier.»