Ukraina fortsatte fredag for en fjerde dag sin offensiv inn i Kursk oblast i Russland, og fortsatte å rykke fram til tross for påstander fra russiske tjenestepersoner om at offensiven hadde blitt slått tilbake.

Amerikanske og europeiske nyhetsmedier har hyllet det The Economist kalte «Det andre slaget om Kursk», der det refereres til slaget fra den andre verdenskrig der sovjetstyrker, den gang allierte med USA, Frankrike og England, beseiret avgjørende Nazi-Tysklands hærer. Åttién år seinere blir tyske panserkjøretøy kastet mot Russland over noe av det samme terrenget, denne gangen kjempende sammen med amerikanske kjøretøy.

Ukrainske, amerikanske og NATO-tjenestepersoner har stort sett vært tause om de operasjonelle detaljene i offensiven, som kun har etterlatt opptak på sosiale medier som den eneste generelle indikatoren på situasjonen.

Opptak publisert på sosiale medier fredag, og angivelig verifisert av amerikanske nyhetsmedier, viste kjølvannet av et ukrainsk angrep på en pansret infanterikonvo med russiske forsterkninger som ble overført til fronten. Selv om ingen offisielle tall ble oppgitt viste opptakene omtrent et dusin kjøretøy satt ut av funksjon og massetap, som førte til spekulasjoner, som enda ikke er bekreftet, om at angrepet kan ha drept hundrevis av russiske tropper.

Alexei Smirnov, guvernør i Kursk oblast, sa den føderale russiske regjeringen hadde erklært unntakstilstand og bedt innbyggerne om å «holde seg rolige og opprettholde kampånden, støtte hverandre, ikke gi etter for panikk og motløshet». Til dags dato er rundt 3 000 russere rapportert å ha blitt evakuert fra regionen.

Ukrainske tropper publiserte separat en video der de hevdet å ha tatt full kontroll over byen Sudzha, rundt ti mil innenfor den russiske grensa, og erobret et viktig naturgassanlegg.

Amerikanske medier har respondert på det pågående ukrainske inntrengningen inn i Russlands oblst Kursk med krav om en ytterligere lempning av engasjementsreglene for å målrette Russland med NATO-våpen, hvilket bringer NATO og Russland stadig nærmere en direkte konfrontasjon.

«Vil USA hjelpe Kiev med å holde seg på offensiven?», presset Wall Street Journal i en lederartikkel, og forlangte at Biden-administrasjonen skulle krysse flere av dens «røde linjer» for direkte involvering i krigen mot en atomvåpenbestykket stat.

Journal fortsatte,

At russerne ble overrumplet viser hvor mye de trodde deres territorium var et fristed. Dette har vært et av målene for Mr. Putins skryt om å bekjempe NATO og bruke atomvåpen. Han vil at den amerikanske og de vesteuropeiske regjeringene skal holde igjen Ukraina til bare å slåss på deres territorium.

Den redaksjonelle lederen konkluderte: «Den beste responsen er å pøse enda flere våpen inn i Ukraina, inkludert langtrekkende missiler for å målrette baser og forsyningslinjer i Russland, og oppheve grensene for bruk av ATACMS-missiler.»

Washington Post-spaltisten Max Boot gjentok disse oppfordringene om amerikansk eskalering i en ytringskronikk:

Selv om Biden-administrasjonen ikke har klaget på bruken av amerikanskproduserte kjøretøy i denne offensiven, har den tilsynelatende enda ikke gitt Ukraina tillatelse til å bruke amerikanskproduserte ATACMS-missiler for å ramme russiske flyplasser og andre mål dypt inne i Russland. Gitt hvordan Ukraina fortsetter ustraffet å slette angivelige russiske «røde linjer» er dette en risiko president Joe Biden burde være villig til å ta på seg.

Begge disse kommentarene var i all hovedsak varianter av uttalelsen publisert torsdag på X av Mykhailo Podolyak, en rådgiver for Ukrainas statsminister Volodymyr Zelenskyj, som sa resultatet av Ukrainas angrep er at «en betydelig del av det globale samfunnet anser [Russland] som et legitimt mål for alle operasjoner og typer våpen.» Han la til: «#Ukraina har også med suksess bekjempet historisk sterke pro-russiske sympatier i noen regioner av verden og frykten i Vesten for eskalering.»

Storbritannias utenriksminister David Cameron sa i mai til Reuters at britisk-leverte langtrekkende missiler kunne brukes av Ukraina for å angripe russisk territorium.

Biden-administrasjonen bekreftet i april at den i all hemmelighet hadde sendt Ukraina langtrekkende missiler som var i stand til å ramme i en avstand på over 300 kilometer. Ukraina brukte i mai disse våpnene til å utføre et angrep på en flybase på Krim. Våpnene ble også brukt til å angripe havna i Berdiansk ved Azovhavet.

Der han bekreftet at USA i hemmelighet hadde levert våpnene, sa den nasjonale sikkerhetsrådgiveren Jake Sullivan i mars: «De er nå i Ukraina og har vært i Ukraina ei stund.»

Biden erklærte i mai 2022: «Vi verken oppmuntrer eller gjør det mulig for Ukraina å angripe utenfor deres grenser.» Og i september 2022 erklærte Biden: «Vi kommer ikke til å sende rakettsystemer til Ukraina som rammer inne i Russland.»

Men USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan hevdet i juli at USA tillater Ukraina å bruke USA-leverte våpen for å angripe «hvor som helst» inne på russisk territorium.

Til dags dato ser det ikke ut til at USA-produserte langtrekkende missiler har blitt brukt til å utføre angrep langt inne i Russland. Den nåværende mediekampanjen over Kursk-offensiven blir imidlertid brukt til nok en gang å utvide USAs engasjementsregler for Ukraina.

Det siste angrepet kommer i kjølvannet av NATO-toppmøtet i Washington, som omorganiserte overføringen og det logistiske tilsynet med vestlig støtte til Ukraina under NATOs regi. Det satte også på plass vidtrekkende planer for omorganiseringen av NATOs styrker for å sette hundretusener av NATO-tropper på høy beredskap for potensiell involvering i en fullskala krig.

Det amerikanske forsvarsdepartementet kunngjorde fredag at de sender våpen til Ukraina for ytterligere $ 125 millioner, som ifølge Institute for the Study of War inkluderer «HIMARS-systemer; 155 mm og 105 mm artilleriammunisjon; Stinger missiler; Javelin og AT-4 antitanks systemer; Tube-lanserte, Optisk-sporede, Wire-styrte (TOW) styrte antitanksmissiler; multi-formål radarer; HMMWV multi-formål hjulkjøretøy; ammunisjon for håndvåpen; eksplosiver; og tilleggsutstyr og ammunisjon.»