I slutten av juli og begynnelsen av august begynte russiske brukere av videodelingsplattformen YouTube å klage en masse over tjenesteforstyrrelser. Tidligere hadde det allerede vært snakk om blokkering eller hastighetssenking av YouTube-tjenesten. Følgelig foreslo Alexei Pushkov, leder av kommisjonen for informasjonssikkerhet i Føderasjonsrådet (det øvre kammer av det russiske parlamentet, Dumaen), at YouTube skulle bli midlertidig bremset for de nasjonale helligdagene i mai, inkludert den 1. mai. Han begrunnet dette foreslåtte tiltaket med at selskapet ikke ønsker å samarbeide med russiske myndigheter og fortsetter å blokkere kanaler og statsmediers videoer.
Rostelecom (et telekommunikasjonsselskap) advarte 12. juli om en mulig svekking av tilgangen til YouTube på grunn av tekniske problemer i selskapets operasjon. Samme dag rapporterte den russiske avisa Gazeta.Ru at tjenesten sannsynligvis ville bli bremset ned i slutten av juli og begynnelsen av august, og helt blokkert til høsten.
Dmitry Peskov, president Vladimir Putins pressesekretær, benektet at myndighetene hadde til hensikt å blokkere YouTube og hevdet at alle problemene var resultatet av foreldelse av utstyr, som Google ikke har oppdatert på mer enn 2 år på grunn av sanksjoner. Google sa det ikke er noen tekniske problemer fra selskapets side.
Alexander Khinshtein, et medlem av statsdumaen (underhuset i parlamentet), rapporterte allerede 25. juli at nedlastingshastigheten til YouTube på datamaskiner kunne falle til 40 prosent ved slutten av den uka og opptil 70 prosent den påfølgende uka. Ifølge ham skyldes dette «ikke bare myndighetenes handlinger, men også selskapets ignorering av sin grunnleggende infrastruktur» og ikke er rettet mot brukere, «men mot administrasjonen av en utenlandsk ressurs», som «fortsatt tror det kan bryte og ignorere» russiske lover ustraffet.
Den 3. august annonserte nyhetsbyrået TASS at YouTube sluttet å laste opp videoer i høy kvalitet, og om morgenen den 8. august var det mange brukere som ikke fikk tilgang til tjenesten både på smarttelefoner og datamaskiner, med mer enn 32 000 registrerte klager. Men fem dager seinere gjenopptok YouTube normal tjeneste og det ble bare mottatt rundt 2 000 klager.
Som en klar indikasjon på at myndighetene faktisk med alle midler prøver å begrense tilgangen til YouTube, begynte Roskomnadzor å sende ut e-poster til eierne av nettsteder som har distribuert informasjon om måter å omgå YouTube-oppbremsingen, som forlangte at de fjernet denne informasjonen fra internett.
Så foreslo Roskomnadzor den 30. juli å blokkere distribusjonen av all informasjon på nettet om VPN-tjenester [Virtual Private Network]. VPN-tjenester er populære i Russland blant mange internettbrukere fordi de lar dem unngå myndighetenes overvåking og få tilgang til nettsteder som ellers er forbudt.
Tidligere hadde en ordre som forbyr annonseringer og informasjon som søker å popularisere VPN-er vært gjeldende siden den 1. mars. På det tidspunktet meldte ikke dette forbudet vitenskapelig og teknisk informasjon om VPN. Nå er all informasjon, inkludert vitenskapelig informasjon, om VPN-er forbudt. Det antas at ordren vil være i kraft fra den 1. mars 2025 fram til den 1. september 2029. Per april i år hadde Roskomnadzor allerede blokkert rundt 150 VPN-tjenester. Fra og med neste år vil sannsynligvis antallet blokkerte VPN-leverandører øke betydelig.
Og den 2. august vedtok Føderasjonsrådet en lov om «av-anonymisering» av eierne av offentlige grupper og sider på sosiale medienettverk og meldingstjenester med mer enn 10 000 abonnenter. I henhold til denne loven kan ikke eierne av slike grupper lenger beholde deres anonymitet på nettet, men må rapportere deres identitet til Roskomnadzor. Ifølge Gazeta.Ru: «Det er ikke snakk om å blokkere kanaler uten identifikasjon, men de vil ikke kunne plassere reklamer, samle inn donasjoner, og andre kanaler vil ikke bli tillatt å re-poste fra deres kontoer.»
Til slutt blokkerte Roskomnadzor den 9. august meldingstjenesten Signal, mest kjent for sin sikkerhet og trygghet, som besørger ende-til-ende-kryptering, og er mye brukt spesielt i Europa og Nord-Amerika. Russiske myndigheters begrunnelse var Signals uspesifiserte brudd på russisk lov.
I Russland har ulike nettsteder, sosiale nettverk og meldingstjenester allerede vært aktivt blokkert siden begynnelsen av krigen i 2022. Dermed ble mange sosiale medieplattformer eid av selskapet Meta, som er forbudt som «ekstremistisk» i Russland, blokkert, bl.a. Instagram og Facebook, som er fullstendig forbudt. Sosialnettverket X (Twitter) ble også blokkert. Og i mars 2022 suspenderte selskapet som eier Tik Tok opplastingen av nye videoer og kringkastede sendinger på grunn av en lov som forbyr nettsteder og sosiale medieplattformer å spre «falske nyheter». Loven om forbud mot nettsteder og blogger som angivelig sprer «falske nyheter» ble innført av Kreml i 2019, samtidig med en streik av 12 000 trailersjåfører i Sør-Russland der sosiale medier spilte en sentral rolle.
Den nye bølga av vidtrekkende restriksjoner på internettfrihet kommer samtidig med en betydelig eskalering av NATOs krig mot Russland. I forrige uke lanserte de ukrainske væpnede styrkene, støttet av NATO, for første gang et storstilt angrep på russisk territorium, hvor det politiske målet er å provosere Russland til en respons som kan brukes som et påskudd for å trekke NATO fullt inn i konflikten. Like før denne inntrengning begynte NATO å levere Ukraina F-16-kampfly.
Amerikansk og europeisk imperialisme eskalerer hensynsløst konflikten, og prøver å underlegge seg Russland og gjøre hele regionen om til imperialismens råstoffkilde.
Det oligarkiske Putin-regimet, på sin side, som har oppstått som et bonapartistisk regime av oligarkiet, fra det stalinistiske byråkratiets restaurering av kapitalismen i Sovjetunionen, er ikke i stand til å respondere på en progressiv måte på de eskalerende trykkene fra imperialismen. De nye sensurtiltakene understreker at oligarkiets hovedanliggende ikke er faren imperialismen utgjør, men en bevegelse i arbeiderklassen mot krig og kapitalisme. Putin-regimet er spesielt bekymret for Russlands arbeidere og ungdommers evne til å lære om og knytte seg til deres motstykkers kamper internasjonalt, gjennom internett og sosiale medier.
Samtidig er også demokratiske rettigheter og friheter under angrep i imperialistlandene og deres allierte. I USA arbeider styringsklassen systematisk for å begrense tilgangen til tredjepartikandidater på stemmeseddelen til 2024-presidentvalget, mens studentdemonstranter mot Gaza-genocidet har vært gjenstand for politistatsvold. Og i Ukraina ble tilgangen til World Socialist Web Site (WSWS) forbudt den 3. juni, etter arrestasjonen av Bogdan Syrotiuk, en sosialist mot krig og leder av Den unge garde av bolsjevik-leninister (YGBL).
De fortsatte angrepene på arbeiderklassens demokratiske rettigheter og økende internettsensur understreker at samtidig med en ekspanderende krig og økende sosial ulikhet er kapitalistelitene, det være seg i Russland eller i imperialistlandene, ikke i stand til å opprettholde selv forstillelsen om demokratiske friheter. For den russiske og internasjonale arbeiderklassen betyr dette at den aleine kan forsvare demokratiet, gjennom sosialistiske tiltak, og bygge et virkelig fritt, egalitært og sosialistisk samfunn.