World Socialist Web Site snakket sist helg med Jassir Hamdan (navnet endret), som for tiden befinner seg på Vestbredden. Han har i mange år bodd i Tyskland og besøker sin familie i Nablus. Han snakket med Dietmar Gaisenkersting.
Dietmar Gaisenkersting: Avtalen vår på torsdag ble avlyst fordi du måtte til din svigerfamilie. Hva hadde skjedd?
Jassir Hamdan: Jeg hadde reist sammen med min kone til mine svigerforeldre, som bor på den andre siden av byen Nablus, etter at israelske soldater plutselig invaderte byen med deres kjøretøy og forårsaket absolutt kaos.
Soldatene lette etter bestemte personer, de skøyt, drepte mennesker og fotograferte alt. Mesteparten av tiden vet du ikke hva de vil, eller hva de driver med. Det var det som skjedde med svigerfamilien i mitt nabolag på torsdag. De sperret en vei i noen timer og alle ble skremt. Det er farlig å kjøre en privatbil fordi de israelske soldatene skyter vilkårlig. Derfor prøver alle umiddelbart å komme seg i sikkerhet, å gjemme seg inntil soldatene drar igjen. Først da er det rimelig trygt å reise hjem.
Nablus er en relativt stor by, den nest største i Palestina. I det østlige Nablus, hvor mine svigerforeldre bor, er det to flyktningleirer i nærheten, Balata og Askar. Det er derfor israelerne alltid skaper så mange problemer på den siden av byen, fordi krigerne er konsentrert på den siden av byen, og også i gamlebyen i Nablus.
DG: Hva slags krigere er de?
JH: De er i stor grad organisert under Hamas, fra den militære fløyen til Fatah og, i en mindre grad, fra Islamsk Jihad. Dette er krigere som slåss mot okkupasjonen, mot settlerne, mot israelernes vold. De er imidlertid relativt isolerte som små grupper i hver by, fordi Vestbredden er delt inn i mange små, separate øyer av de israelske bosettingene. Forfulgt både av den israelske hæren og De palestinske myndighetene er det vanskelig for dem å bevege seg rundt i landet, og det er derfor det er så vanskelig å organisere.
Svært få av dem har hjemmelagde eksplosiver, som i Jenin. Der sprengte de israelske militærkjøretøy. Det var grunnen til denne ti dager lange operasjonen i Jenin. Israelerne drepte mange mennesker i prosessen, men også før og etter operasjonen.
DG: Hvilken rolle spiller Den palestinske myndigheten [under president Mahmoud Abbas] i alt dette? Handler den mot Israel?
JH: Nei, du kan glemme dem. Jeg har snakket med så mange bekjente, venner og slektninger som bor her. Ingen har noen tillit til De palestinske myndighetene. De spiller nå en helt forrædersk rolle. De gjør rett og slett det israelerne vil, og de hjelper israelerne. For eksempel har krigerne i gamlebyen i Nablus reist mange paraplyer på takene, skjermer for at israelske droner og fly ikke kan observere gatene.
De palestinske myndighetene ødelegger jevnlig disse skjermene. Og vi vet med sikkerhet at noen timer seinere, eller seinest dagen etter, marsjerer israelske soldater inn for å drepe krigerne. Dette er del av deres samarbeid med den israelske hæren, og derfor har vi ingen tillit til den korrupte, forræderske Palestinske myndigheten.
DG: Hva er situasjonen på Vestbredden, hva kan du fortelle oss?
JH: De israelske troppene var i Jenin i rundt ti dager. De drepte mange mennesker der, og ødela fullstendig hele infrastrukturen i byen. Det er i de nordlige regionene, nær Nablus. I den sentrale regionen, rundt Ramallah, er situasjonen noe roligere fordi De palestinske myndighetene og israelerne har mer makt der, og de kontrollerer og undertrykker alt. Derfor er det ingen krigere der, akkurat som det ikke er noen i Jerusalem.
I de sørlige byene på Vestbredden, for eksempel i Hebron, har vi hatt noen overraskelser de siste to-tre ukene. Beboere der fikk tak i våpen og drepte noen få israelske settlere, og det har gjort hele situasjonen enda vanskeligere. Hvordan kan jeg beskrive det? Israelerne straffer hele befolkningen, ikke bare noen få mennesker eller krigere, men hele befolkningen. Denne byen er som et stort fengsel.
Landsbyene rundt hver by er alltid truet av settlere, som har militær støtte fra den israelske hæren. Settlerne ødelegger oliventrær, åkre, mennesker blir angrepet.
Og kanskje du hørte hva som skjedde i forgårs. Den israelske hæren drepte den amerikansk-tyrkiske fredsaktivisten Aysenur Ezgi Eygi nært Nablus, med et målrettet skudd mot hodet. Dette var i en landsby som heter Beita, hvor israelske settlere rett og slett har beslaglagt store landområder fra menneskene som bor der og utvist bøndene. Det har vært svært mange problemer og direkte konflikt med settlerne i flere år. Men nå opptrer settlerne enda mer aggressivt fordi de har fått grønt lys av den israelske hæren og den israelske regjeringen.
Hæren starter nå store militæroperasjoner for å drive folk ut av Vestbredden til Jordan. Israelske politikere snakker stadig om en ‹erstatningsløsning› for palestinerne i Jordan. De vil ta hele landet fra oss.
Jordanske og andre arabiske politikere sier at de ikke vil godta noe slikt. Men vi vet også at disse arabiske regimene og regjeringene, spesielt i Jordan, er avhengige av amerikanske og vestlige regjeringer. De vil egentlig ikke gjøre noe med det.
DG: Hva er reaksjonen til De palestinske myndighetene? Hva sier de?
JH: De er tause. Vi ser dem ikke i det hele tatt. Men når de vil gjøre noe for israelerne, drar de ut og forfølger krigerne. De prøver også å arrestere krigere her. Og de muliggjør og letter også arbeidet til de israelske soldatene og deres terroroperasjoner.
I dag var det en skuddveksling på grensa mellom Palestina og Jordan, som kontrolleres av den israelske hæren. En lastebilsjåfør hadde en pistol og skøyt tre soldater. Han ble også drept. Nå har hæren helt stengt grensen siden i morges, og vi vet ikke når de åpner grensa igjen. Vi er nå som i et stort fengsel.
DG: Hva med tilgangen til mat, medisiner og lignende? Vi vet at alt er forseglet i Gaza, men hva med Vestbredden? Hvordan er situasjonen der?
JH: Det er mye landbruk her, bøndene er hardtarbeidende. Det er foreløpig ingen mangel på mat, men situasjonen kan selvsagt endre seg når som helst. Den økonomiske situasjonen er imidlertid veldig, veldig vanskelig. Siden oktober i fjor har folk fått maksimalt 50 prosent av deres lønninger, så de har knapt penger til mat. Vanlig daglig virksomhet blir stadig vanskeligere. Det er mange ting de ikke lenger har råd til.
DG: Har du også kontakter på Gazastripa?
JH: Jeg har ingen direkte kontakter, men du kan høre hva som skjer der på nyhetene hver time. Rapporteringen fra Gaza har blitt mindre, men drepingen fortsetter. Bildene vi ser, for eksempel på Al Jazeera, er virkelig skremmende. Hele landet er fullstendig ødelagt. Jeg forstår ikke hvordan folk fortsatt klarer å leve der.
Vi organiserer mye bistand til Gaza. Jeg har mange bekjente og venner som er aktive her og samler inn bistand, barnemat, mat, telt og prøver å sende det til Gaza. Men situasjonen forblir brutal.
DG: I en av de første meldingene dine skrev du at alt var mye verre enn du trodde. Hva var det du refererte til?
JH: Det var relatert til situasjonen på Vestbredden. Det er for eksempel ingen bevegelsesfrihet her. Du kan være relativt trygg i byen. Men om du reiser fra by til by – Jenin, for eksempel, ligger bare 25 kilometer fra Nablus – da er hele reisa egentlig ekstremt farlig. Fordi en israelsk settler eller den israelske hæren kan skyte på deg når som helst på veien – de gjør som mafiaen, de venter på deg.
Landsbyene er spesielt utsatt. Jeg hører fra mange i min familie som bor i en landsby i nærheten av Nablus at folk stadig blir angrepet, slått og skutt på. Du leser ikke om det i media fordi situasjonen i Gaza virkelig er mye verre, og det er derfor det blir rapportert så intensivt om det som skjer der.
Hele verden har hørt om fredsaktivisten som ble drept av en israelsk snikskytter fordi hun var amerikansk statsborger. Men den normale palestinske befolkningen, de har tydeligvis ingen verdi i verdens øyne. Når de blir angrepet eller skutt, hører du vanligvis ikke noe om det i vestlige eller internasjonale medier.
DG: Den tyske utenriksministeren Annalena Baerbock (De grønne) har nettopp vært på hennes 11. Midtøsten-besøk til Israel og har igjen forsvart den israelske regjeringen og dens forbrytelser, genocidet mot palestinerne. Hva mener du må gjøres for å få slutt på genocidet?
JH: For det første må den ubegrensede vestlige støtten til Israel stoppes. Dersom den militære, økonomiske, politiske og mediestøtten stoppes, da kan ikke Israel fortsette sine handlinger. Men spesielt amerikanerne arbeider aktivt mot vår historie, mot vår eksistens i Palestina. De kommentarene tyske og amerikanske politikere kommer med er falske. Deres handlinger taler sannheten. De arbeider veldig tett med israelerne for å få slutt på vår eksistens i Palestina. Jeg har snakket med mange mennesker, og de anser alle at de europeiske regjeringenes holdning som fatal. De gjør det amerikanerne dikterer.
DG: Du kjenner oss. Vår vurdering er at Israel er brohodet for imperialismen der i Midtøsten og for genocidet mot palestinerne, den ‹endelige løsningen› på det palestinske problemet, forberedelsen til en krig i Midtøsten, spesielt mot Iran. Derfor er vårt perspektiv for en internasjonal bevegelse av arbeiderklassen mot genocid, krig og kapitalisme, det vil si mot roten til alle disse forbrytelsene. Hvordan ser du det?
JH: Jeg ser det akkurat slik du beskrev det. Det er nettopp det arbeidende folket over hele verden, som til nå har hatt liten eller ingen informasjon, som nå kan se sannheten om Israel og Palestina. De ser dette voldsutbruddet. Men problemet med palestinerne her på Vestbredden er at de faktisk lider under to okkupasjoner, nemlig Israels og Den palestinske myndighetens, som samarbeider tett med Israel.
DG: Er det noe annet du vil si til leserne av WSWS?
JH: Ja, jeg vil sende en melding til alle, at hver lille bevegelse, hver en stemme, hver en meningsytring virkelig gjør en forskjell. Bare sammen kan vi endelig stoppe denne ubegrensede støtten til Israel fra vestlige regjeringer.