En rapport fra FNs spesialrapportør om retten til mat, Michael Fakhri, har tiltalt Israel for å ha brukt sult som et krigsvåpen for å utrydde det palestinske folket og ta deres land. Dokumentet besørger bevis på sionistregimets genocidale intensjon og imperialistmaktenes medvirkning til krigsforbrytelser uten sidestykke siden den andre verdenskrig.

Fakhris rapport, som ble sirkulert til FNs generalforsamling sist torsdag, beskylder Israel for «bevisst sult» og en «sultkampanje» som inkluderer Gazas 2,3 millioner befolkning og palestinere på Vestbredden. Han skriver:

Israel gjorde sine intensjoner om å sulte alle i Gaza eksplisitt, implementerte sine planer og skapte en forutsigbar hungersnød over hele Gaza. Sporer man geografien av Israels sulttaktikk sammen med israelske tjenestepersoners uttalelser bekreftes intensjonen. Israel åpnet med en total beleiring som svekket alle palestinere i Gaza. Deretter brukte Israel sult for å framkalle tvungne fordrivelser, skade og død mot mennesker i nord, og skjøv folk inn i sør, bare for å sulte, bombardere og drepe mennesker i nyopprettede flyktningleirer i sør.

Fakhri påpekte i et innlegg på sosiale medier som ledsaget hans rapport: «I Gaza dreper underernæring, hungersnød og sykdom flere mennesker enn bomber og kuler.» Denne uttalelsen støttes av estimatet publisert i The Lancet i juli at 186 000 palestinere har dødd på grunn av Israels angrep, langt flere enn de rundt 41 000 vist i offisiell palestinsk statistikk.

Rapporten sitert delvis fra 1948 Konvensjonen om forebyggingen og straffen av genocid, som ble vedtatt i skyggen av nazistenes Holocaust av europeisk jødedom, og bemerker: «Spesialrapportøren framhever hvordan Israel har brukt sult i den hensikt å ødelegge, helt eller delvis, det palestinske folket ved ‹(b) Å forårsake alvorlig kroppslig eller psykisk skade på det palestinske folket; (c) Bevisst å påføre det palestinske folket livsbetingelser kalkulert å medføre deres fysiske ødeleggelse helt eller delvis.›»

Den tar også opp imperialistmaktenes medvirkning, og bemerker,

Utøvere av sult blir vanligvis støttet av utenlandske Stater og selskaper, som gjør disse tredjepartene medskyldige i sult. For eksempel, i Gaza er tredjepartsland og selskaper ikke bare ansvarlige for den illegale tilførselen av våpen til Israels sultkampanje og genocid, men selskaper har i årevis vært medskyldige i den illegale ødeleggelsen av de palestinske mat- og vannsystemene, og de illegale bosettingene i palestinske territorier.

I en fordømmende passasje som understreker at de politiske lederne i USA og landets europeiske imperialistallierte burde være på tiltalebenken sammen med Netanyahu i en framtidig rettssak om krigsforbrytelser, skriver Fakri:

Før 7. oktober 2023 var rundt halvparten av befolkningen i Gaza matusikre og mer enn 80 prosent baserte seg på humanitær bistand; den totale beleiringen var en umiddelbar katalysator for sult. Sammen med israelske tjenestepersoners gjentatte dehumaniserende uttalelser og oppfordringer om den totale utslettelsen av Gaza, oppfylte Israels sultkampanje actus reus [kriminell handling] og mens rea [kriminell hensikt] i Konvensjonen om forebyggingen og straffen av genocid, og utløste dermed alle Staters forpliktelse til å forhindre genocid.

Washington og deres europeiske allierte unnlot ikke bare å oppfylle deres forpliktelse til å forhindre genocid, men trappet massivt opp tilførselen av høyeksplosive våpen til sionistregimet. Hjemme har alle motstandere av genocidet som har forsøkt å rette oppmerksomhet på de verdenshistoriske forbrytelsene som ble begått i Gaza og imperialistmaktenes medvirkning, blitt utsatt for en ondsinnet kampanje med statsorkestrert forfølgelse og initimidering.

Fakhris rapport har stort sett blitt gravlagt i amerikanske og europeiske media. I den grad gjennomgående sult, spredning av dødelige sykdommer og fravær av helsetjenester og andre grunnleggende tjenester får noen oppmerksomhet, er det fra standpunktet å hevde at palestinerne står overfor ei humanitær krise som er det uheldige biproduktet av Israels «selvforsvarskrig» mot Hamas. Rapporten besørger en tilbakevising av denne absurditeten der den bemerker:

Verden produserer nok mat til å brødfø 1,5 ganger den nåværende befolkningen, og likevel stiger forekomsten av sult, underernæring og hungersnød. Sult og hungersnød er ikke produksjonsproblemer, de er alltid forårsaket av handlinger og unnlatelser som benekter folk tilgang til mat. Hungersnød utløses oftest av konflikt, økonomiske sjokk og tørke. Men disse triggerne reflekterer underliggende sosiale relasjoner basert på avhengighet og utvinning. I siste instans, konsentrasjonen av makt og fravær av ansvarlighet i matsystemer øker risikoen for hungersnød.

Hungersnød må derfor alltid forstås som et politisk problem; de er menneskeskapte og er alltid et resultat av at ei gruppe sulter ei annen.

«Handlingene og unnlatelsene» fra Israel og landets imperialiststøttespillere som har skapt hungersnød og elendighet i Gaza er sammenlignbare med naziregimets umenneskelige forbrytelser under den andre verdenskrig. Nazistenes Sultplan gikk bevisst ut på å beslaglegge mat fra den sovjetiske befolkningen for tyske soldater og befolkningen for å tilrettelegge for masseutryddelsen av sovjetborgere, og dermed etablere «Lebensraum» i øst. Den spilte en vesentlig rolle i de mer enn 27 millioner sivile sovjetborgere som antas å ha mistet livet under nazistenes utslettelseskrig.

Åtte tiår seinere utsletter sionistene den palestinske befolkningen i Gaza i forfølgelsen av deres reaksjonære politikk for et Større-Israel. Imperialistene støtter slaktingen fordi de anser den som en vesentlig del av deres planer for en regionsdekkende krig mot Iran. Denne krigen er én front i en omfordeling av verden forfulgt av Washington, Berlin, Paris og London for å sikre deres økonomiske og geostrategiske interesser der de vil ty til enhver forbrytelse for å vinne mot deres rivaler.

Som det internasjonale redaksjonsrådet for World Socialist Web Site forklarte i sin nyttårsuttalelse ved begynnelsen av 2024,

Alle de «røde linjene» som avgrenser sivilisasjon fra barbari blir utslettet. Kapitalistregjeringers motto er: «Ingenting som er kriminelt er oss fremmed.» ...

Sett under ett, normaliseringen av forskjellige former for sosialt barbari betegner at kapitalistklassen har kommet til enden av ei blindgate. En klasse hvis politikk består av ulike former for sosiocid har helt klart uttømt sin historiske, økonomiske, sosiale og politiske legitimering.

Dette er ikke forklaringen på Gaza-genocidet som deles av de politiske kreftene som har dominert masseprotestene som har feid over verden de siste 11 månedene mot Israels utryddelse av palestinerne. Krefter som ANSWER Coalition og Democratic Socialists of America i USA og Stop the War Coalition i Storbritannia fremmer strategien at dersom nok press blir lagt på Israel og landets allierte, vil imperialistmaktene komme til fornuft, avslutte genocidet og forbedre palestinernes kår. Den humanitære katastrofen i Gaza skal stoppes ved å overbevise det blodgjennomtrukne Netanyahu-regimet til å tillate hjelp inn i enklaven under press fra dens viktigste våpenleverandør og politiske medskyldig, amerikansk imperialisme. For disse gruppene er det ingen sammenheng mellom genocidet i Gaza og det globale utbruddet av imperialistkrig, som de generelt støtter uforbeholdent når det gjelder å føre krig mot Russland.

Netanyahu talte i juli til en fellessesjon i Kongressen, og mottok stående applaus fra både demokrater og republikanere for hans genocidale utblåsing og løfter om å gå til krig mot Iran. Socialist Equality Party organiserte samme dag i Washington et stevne som skisserte det grunnleggende politiske programmet som en ekte kamp mot genocid og krig må baseres på:

• Den essensielle årsaken til krig ligger i det kapitalistiske nasjon-stat-systemet, gigantselskapenes globale økonomiske interesser, og den amerikanske styringsklassens uopphørlige pådriver for verdenshegemoni.

• Kampen mot krig krever mobiliseringen av den amerikanske arbeiderklassens enorme makt og dens politiske uavhengighet fra demokratene og republikanerne, styringsklassepartiene for imperialistkrig.

• Bevegelsen mot genocid og krig må være internasjonal, og forene arbeidere globalt basert på deres felles klasseinteresser.