USA og Storbritannia forbereder en forestående kunngjøring at de vil tilrettelegge for at Ukraina kan skyte NATO-våpen dypt inn i russisk territorium, i den største eskaleringen av krigen med Russland til dags dato.
I løpet av få dager etter kunngjøringen kan langtrekkende missiler produsert av NATO-maktene, og besørget med målrettingsdata fra NATO-land, regne ned over russiske byer, og klart krysse en terskel satt av russisk militærdoktrine for gjengjeldelse med atomvåpen.
Tidligere denne uka lanserte Ukraina sin hittil største salve av eksplosive droner inn på det russiske fastlandet, som resulterte i det første dødsfallet i den russiske hovedstaden Moskva og ødeleggelsen av dusinvis av hjem.
Russlands president Vladimir Putin kommenterte på de forventede kunngjøringene fra NATO-tjenestepersoner, og sa: «Dersom denne beslutningen blir tatt vil det bety intet mindre enn direkte deltakelse fra NATO-land, USA og europeiske land, i konflikten i Ukraina.»
Han la til: «Deres direkte deltakelse endrer, selvfølgelig, vesentlig selve essensen, selve konfliktens karakter.»
Innen det russiske politiske etablissementet er det tiltakende forlangender om at Russland skal gjengjelde mot NATO-maktene, inkludert med nukleære våpen.
Tidligere Kreml-rådgiver Sergey Karaganov ga onsdag et intervju til dagsavisa Kommersant der han innstendig oppfordret landet til å være beredt til å bruke atomvåpen som respons på NATO-angrep. «Det er på høy tid at vi uttaler at ethvert massivt angrep mot vårt territorium gir oss retten til å respondere med et nukleært angrep,» sa han.
USA og landets NATO-allierte opptrer med svimlende hensynsløshet. NATO-maktene har rettferdiggjort deres handlinger ved å hevde at Putin ikke vil gjengjelde med samme mynt på amerikanske handlinger.
Ei gruppe ledende republikanere i Representantenes hus publiserte mandag et brev til president Joe Biden der de oppfordret til å oppheve alle gjenværende restriksjoner på Ukrainas bruk av NATO-leverte våpen. Brevet erklærte at «bekymringer om eskalering» har vært «konsekvent ugyldige siden krigens Dag én». Det hevdet: «Verken Ukrainas bruk av USA-leverte våpen i Russland eller landets militære inntrenging i Russlands region Kursk – den første utenlandske okkupasjonen av russisk territorium siden den andre verdenskrig – har utløst en russisk eskalerende respons.»
Disse argumentene står ikke for den mest grunnleggende gransking. Hvorfor skulle det faktum at Russland ikke har gjengjeldt for mindre provokasjoner tidligere bety at landet ikke vil respondere på større provokasjoner i framtiden? Faktisk kan manglende respons tidligere øke presset på Putin for å eskalere med samme mynt.
Biden har kalt Russlands president Vladimir Putin en «morderisk galning på marsj». Men hvorfor skulle en «galning» av en president forventes å respondere på angrep på hans byer med tilbakeholdenhet og måtehold?
Da Sovjetunionen stasjonerte atomvåpen på øya Cuba under Cubakrisa i oktober 1962, erklærte USAs president John F. Kennedy at det «skal være denne nasjonens politikk å betrakte ethvert kjernefysisk missil skutt opp fra Cuba mot enhver nasjon i den vestlige halvkule som et angrep fra Sovjetunionen på USA, som krever en full gjengjeldelse mot Sovjetunionen som respons.»
Hva holder Putin fra å gjenta Kennedys ord tilbake til Biden? «Det skal være denne nasjonens politikk å betrakte ethvert missil som skytes fra Ukraina mot enhver nasjon på den østlige halvkule som et angrep fra USA, som krever en full gjengjeldelse mot NATO-alliansen som respons.»
Det er faktisk et element av bevisst og tilsiktet provokasjon i NATO-maktenes handlinger.
Russland synes å være på randen av et betydelig militært gjennombrudd i Donbas og lanserer en ny offensiv mot ukrainske tropper i Kharkiv. Samtidig med voksende innenlandsk opposisjon mot krigen inne i Ukraina, står hele østfronten i fare for å kollapse foruten en betydelig intervensjon fra NATO.
Bare to måneder før et avgjørende presidentvalg i USA prøver USA og NATO-maktene å skape «fakta på bakken» som vil tvinge fram en eskalering av krigen uavhengig av valgets utfall.
Det eskalerende utbruddet av amerikansk militarisme er tvunget fram av den langtrukne og stadig dypere krisa for USAs globale økonomiske hegemoni. Prisen på gull – en stedfortreder for bekymringer om dollarens framtid – har den siste måneden økt i verdi mot amerikanske dollar med 3 prosent, de siste 6 månedene med 15 prosent, det siste året med 30 prosent, og de fem siste årene med nesten 70 prosent.
Samtidig fortsetter den amerikanske statsgjelda å vokse, og har nådd $ 35,3 billioner. USA betaler nå svimlende $ 3 milliarder hver dag i renter bare for den føderale gjelda.
En betydelig devaluering av dollaren ville gjøre denne enorme gjelda, sammen med gjelda til store amerikanske selskaper, umulig å tilbakebetale.
Med andre ord, sikringen av globalt hegemoni med alle nødvendige virkemidler er for amerikansk imperialisme et desperat og eksistensielt spørsmål, som Washington vil ty til alle midler for å sikre.
Som visepresident Kamala Harris sa under denne ukas presidentdebatt, «å opprettholde USAs posisjon i verden» betyr «å sikre at vi har den mest dødelige kampstyrken i verden».
Krigen med Russland er del av en global pådriver for å reorganisere verden under amerikansk dominans; inkludert Gaza-genocidet og krig med Iran i Midtøsten, og forberedelser for krig med Kina. I forfølgelsen av denne monomane pådriveren for global dominans er amerikansk imperialisme beredt til å ofre livene til millioner av menn, kvinner og barn i alle land i verden.
Denne eskalerende globale krigen må stoppes! Det 20. århundres redsler, inkludert bruken av atomvåpen, må ikke gjentas!
Krigen blir ledsaget av et intensivert angrep på arbeiderklassens sosiale rettigheter hjemme. Arbeidere må motsette seg pådriveren for å få dem til å betale for pådriveren for krig, og slåss for å forene kampen for jobber og lønninger med kampen mot global imperialistkrig.