Partiet Janatha Vimukthi Peramuna (JVP – People’s Liberation Front) og dets allianse National People’s Power (NPP) forsøker å komme til makten i Sri Lankas presidentvalg denne helga ved å utnytte massehatet til landets tradisjonelle regjeringspartier og den lille klikken av korrupte borgerlige familier som har lenge dominert dem – Jayawardene-Wickremesinghene, Rajapaksene, Premadasaene og Bandaranaike-Kumaratungaene.

En masseoppstand, næret av økonomisk kollaps og regjeringens brutale innstramminger, jaget for to år siden president Gotabaya Rajapakse fra makten. Men under regjeringen til Ranil Wickremesinghe har arbeiderklassens og landsbygdas sliteres lidelser bare blitt forverret. På ordrer fra IMF har Wickremesinghe kuttet sosiale utlegg og subsidier, pålagt straffende elektrisitetsavgifter og skatteøkninger, og igangsatt et brannsalg av offentlige eiendeler.

JVP/NPP og partiets presidentkandidat, JVP-lederen og den tidligere ministeren Anura Kumara Dissanayake, blir ofte av Sri Lankas og internasjonale media beskrevet som en «venstreorientert», til og med som en «marxist-leninist».

Dette er ei monstrøs løgn, åpenbart innrettet på å lure befolkningen. JVP er et kapitalistparti, gjennomsyret av singalesisk sjåvinisme, og bittert fiendtlig innstilt til arbeiderklassen. Det har for lenge siden forlatt sine sosialistiske pretensjoner og har i løpet av de tre siste tiårene integrert seg fullstendig inn i det politiske etablissementet.

JVP/NPPs snakk om å etablere en «folkets regjering» er et bedrageri. Partiet har kurtisert big business og Sri Lankas oppsvulmede, blodgjennomtrukne militærapparat, samtidig som det har gitt Washington og New Delhi forsikringer om at det vil opprettholde deres interesser i regionen – framfor alt å knytte øya stadig tettere inn i amerikanske imperialismes militær-strategiske offensiv mot Kina.

I likhet med resten av det politiske etablissementet er JVP forpliktet til å pålegge IMFs brutale innstrammingsdiktater og tvinge arbeidende mennesker til å betale for gjelda styringsklassen pådro seg da den førte sin rasistiske borgerkrig mot den tamilske minoriteten og finansierte utviklingen av big business utviklingsprosjekter.

Støtte for brutale IMF-innstramminger

JVP tilsluttet seg alle de andre partiene i parlamentet for å støtte Wickremesinghes vending til IMF, og erklærte at det ikke var noe annet valg enn å underkaste seg kravene fra det USA-dominerte IMF og globale investorer.

Dissanayake ivrer etter å sanke stemmer og få begrenset den sydende harmen i arbeiderklassen, og har hevdet han kan få IMF til å gjøre justeringer av det drakoniske nødredningsprogrammet, i likhet med den andre hovedopposisjonskandidaten, Sajith Premadasa fra SJB.

Men med valget som nærmer seg har Dissanayake hastet til med å berolige srilankisk big business og global kapital for enhver mulig tvil om at dette bare var valgkamptaktikk. Der Dissanayake den 4. september talte for et publikum av industrirepresentanter og forretningsfolk, sammenkalt av NPPs Business Forum, avviste Dissanayake påstandene fra Wickremesinghe, som stiller til valg for å beholde presidentskapet, om at en JVP/NPP-regjering ville «destabilisere» økonomien. Han lovet full beskyttelse for lokale og utenlandske investorer; «garanterte» at en JVP/NPP-regjering ikke ville forkaste IMF-avtalen, da et slikt skritt ikke ville være «til folkets beste»; og sa at partiet ville samarbeide med IMF for å oppnå redningspakkas «gitte parametre».

Disse parameterne inkluderer et årlig budsjettoverskudd på 2,3 prosent av BNP fra 2025, engrossalg av statlig eide foretak og privatiseringen av store deler av de offentlige tjenestene.

Dissanayake og JVP/NPP støtter privatiseringen av utdannings- og helsevesenet, og hevder de bare vil beholde offentlig eierskap av en håndfull «strategiske» sektorer tilknyttet nasjonal sikkerhet, som energiforsyningen.

Dissanayake og JVP-ledelsen understreker deres forpliktelse til kapitalisme og det srilankiske borgerskapet, og har gjentatte ganger hyllet internasjonalt vellykkede srilankisk-baserte selskaper som en kreditt til «nasjonen», samtidig med å insisterer at krisa som herjer massenes liv skyldes en «politisk korrupsjonskultur» – ikke den globale kapitalistkrisa og den åpenbare fiaskoen av trekvart århundres uavhengige borgerlige styre.

Derav JVP-valgmanifestet, med tittelen «Rikt land! Vakkert liv!», som absurd hevder at alt som er nødvendig er å styrke en JVP-regjering til å få slutt på korrupsjonen og Sri Lanka vil bli forvandlet til et velstående land.

JVP-fagforeningene er en sentral styringsklassemekanisme for å undertrykke klassekampen. Dette ble demonstrert i stor skrift under det folkelige masseoppsvinget i 2022. I likhet med resten av fagforeningene arbeidet de som er kontrollert av JVP for å forhindre arbeiderklassen fra å intervenere som en klasse i protestene. Da dette viste seg umulig, sanksjonerte de en håndfull éndagsgeneralstreiker, mens de fordoblet deres bestrebelser for å forhindre framveksten av arbeiderklassens politiske utfordring av den kapitalistiske orden. Med deres oppfordringer til parlamentet om å danne en kapitalistisk «overgangs»-regjering, banet de vei for at Rajapakse ble erstattet av Wickremesinghe og en intensivering av klassekrigangrepet på den arbeidende befolkningen.

Kurtisering for støtte fra amerikansk imperialisme

JVP/NPPs kurtisering av big business har gått hånd i hånd med deres bestrebelser for å innynde seg i Washington og New Delhi, ved å signalisere deres vilje til å opprettholde deres geostrategiske interesser. Dissanayake har gjentatte ganger møtt USAs ambassadør Julie Chung og den indiske regjeringens øverste tjenestemenn, deriblant utenriksminister S. Jaishankar og nasjonal sikkerhetsrådgiver Ajit Doval.

JVP-valgmanifestet sier eksplisitt at ingen vil bli tillatt å bruke Sri Lankas land, sjø eller luft for å true Indias sikkerhetsinteresser. Gitt at India er bundet av et nett av bilaterale, trilaterale og quadrilaterale allianser til USA og dets viktigste Asia-Stillehavsallierte, Japan og Australia, og det eneste landet hvis aktiviteter i Sri Lanka New Delhi har protestert mot er Kina – utgjør JVP-løftet en forpliktelse til å støtte krigsalliansen mot Kina ledet av amerikansk imperialisme, og støttet av India.

I tråd med denne orienteringen har ikke JVP gitt uttrykk for et ord av kritikk av de militære avtalene Colombo har signert med USA. Disse inkluderer Acquisition and Cross-Service Agreement (ACSA) og Status of Forces Agreement (SOFA). Førstnevnte gir det amerikanske militæret tilgang til Sri Lanka og bruk av landets militære fasiliteter; sistnevnte tilrettelegger for tilstedeværelsen av amerikansk militærpersonell på Sri Lanka. JVP protesterte heller ikke mot Wickremesinghes utsendelse av et srilankisk krigsskip til Rødehavet for å tilslutte seg den USA-ledede koalisjonen som målrettet Houthi-opprørerne i deres forsøk på å få slutt på Israels genocidale angrep på Gaza-palestinerne.

Disse utviklingene understreker at Dissanayake – ikke mindre enn Wickremesinghe og Premadasa – er fullt ombord med det feige srilankiske borgerskapets bestrebelser for å styrke sin posisjon mot en stadig mer opprørsk arbeiderklasse ved å sele landet stadig mer åpent til den USA-ledede globale krigen som truer å utløse en tredje verdenskrig. Hovedfrontene i denne krigen er den USA-NATO-ansporede krigen mot Russland, det imperialiststøttede genocidet mot palestinerne og USAs forberedelser til å angripe Iran, og den stadig mer eskalerende amerikanske offensiven mot Kina.

JVP oppsto på 1960-tallet som ei småborgerlig radikal geriljagruppe basert på en eklektisk blanding av maoisme, castroisme og singalesisk sjåvinisme. Selv da det forsvarte JVP fra statsundertrykking på begynnelsen av 1970-tallet, advarte Revolutionary Communist League – forgjengerpartiet til Socialist Equality Party (Sri Lanka) – for at JVPs etno-kommunalistiske politikk, som ble eksemplifisert ved partiets fordømmelse av tamilske plantasjearbeidere for å tjene «som indiske agenter», bar fascismens frø.

Disse advarslene om det reaksjonære utviklingsforløpet til JVP ble mer enn bekreftet. På 1980-tallet oppsto partiet som en rabiat supporter av den antitamilske krigen. I 1988/1989 målrettet det venstreorienterte, inkludert RCL-medlemmer, militante arbeidere og fagforeningsledere, for morderisk angrep som del av et opprør mot India-Sri Lanka Avtalen, opprinnelig gjennomført med UNP-statsminister Ranasinghe Premadasas samspill, med den begrunnelsen at den undergravde singalesisk dominans og enhetsstaten.

Deretter skulle JVP-lederne bytte deres feltuniformer med forretningsdresser og integrere seg inn i det politiske etablissementet. De siste tretti årene har de spilt en viktig rolle i å avlede og undertrykke sosial opposisjon, og har bidratt til å bringe flere regjeringer til makten, og til og med tjent i kabinettet.

Likevel fortsetter JVP å handle på sitt «antietablissement»-image, og et stort antall arbeidere, ungdommer og landsbygdas slitere vil stemme på Dissanayake i den feilaktige troen at han representerer et alternativ til de diskrediterte regjeringspartiene, eller i det minste et virkemiddel til å riste opp ting.

Det haster med at arbeiderklassen blir gjort klar over feilaktigheten i slike forestillinger. JVP er ei farlig felle.

Det står en klar fascistisk eim fra JVPs nasjonalistiske og «patriotiske» appeller. Partiet hevder at under en JVP/NPP-regjering vil relasjonene mellom de forskjellige sosiale gruppene og interessene som utgjør det srilankiske samfunnet – med utgangspunkt i arbeiderklassen og kapitalistene som tjener på deres arbeid – bli regulert og forsonet, slik at alle «arbeider for nasjonen».

Et parti gjennomsyret av singalesisk sjåvinisme

JVP har de siste årene dempet noe deres instinktive antitamilske sjåvinisme og deres singalesisk-først retorikk, for å tilrettelegge for manøvrer med de tamilske borgerlige partiene og i håp om å vinne stemmer.

Men dette er en bevisst forstillelse. En som er muliggjort av graden srilankisk nasjonalisme er sammenvevd og blandet med singalesisk sjåvinisme.

JVP/NPP fortsetter å skryte av partiets rolle i å opprettholde enhetsstaten – det er den helhjertede støtten partiet ga til den rasistiske krigen mot den tamilske minoriteten, som ble ansporet av det singalesiske borgerskapet. Partiet holder regelmessig møter for å minnes de som døde i det kommunalistiske opprøret det startet mot India-Sri Lanka Avtalen.

Partiet forlangte i 2019 at alle muslimer skulle bevise deres lojalitet ved å fordømme påasketerroristangrepene utført av ei islamistisk gruppe, som om de tamilsktalende muslimene var kollektivt ansvarlige.

NPP-parlamentsmedlem og leder Vijitha Herath lovet tirsdag der han talte til et møte i All Ceylon Buddhist Congress, at JVP vil opprettholde buddhismens statshelligede privilegerte posisjon i Sri Lanka, og enhetsstaten. «Artikkel 9 i vår konstitusjon vil ikke på noen måte bli endret,» erklærte Herath. «Artikkel 9 sier ‹republikken Sri Lanka skal gi buddhismen den fremste plassen.› Det vil vi implementere også i framtiden.»

«Det andre punktet er: Vi er en politisk bevegelse som har gjort enorme ofre for landets enhetsstat, territorielle integritet og nasjonale sikkerhet. Derfor er vår holdning i går, i dag og i morgen den samme.»

Der han appellerte til stemmer blant tamil-majoriteten i nord tidligere denne måneden, kom Dissanayake med en tilslørt trussel, der han advarte tamilene for ikke å bli ansett som å blokkere viljen til folket i sør for en ny regjering. «Vennligst tenk», erklærte JVP-lederen, «hvilken type mentalitet som kan utvikle seg blant menneskene i sør dersom dere blir motstandere av endring når folk har stilt opp for endring i sør. Vil dere at Jaffna (hovedbyen i nord) skal bli stemplet som motstandere av den endringen? Vil dere at nord skal stemples?»

Srilankisk nasjonalisme og singalesiske sjåvinisme er i JVP/NPP avlet inn til beinet.

Det kan ikke være noen tvil om at JVP ville respondere på arbeiderklassens politiske utfordring av det srilankiske borgerskapet eller framveksten av arbeiderklassens massemotstand mot en JVP-ledet regjering som implementerer IMF-innstramminger med den mest grufulle kommunalistiske ansporing og represjon.

I denne forbindelse må arbeidere ta som en alvorlig advarsel de nære relasjonene JVP har etablert med veteraner fra den antitamilske borgerkrigen. Under NPPs banner har partiet opprettet et «Collective of Tri-Forces» bestående av pensjonister fra militæret. Ledet av Aruna Jayasekera, en pensjonert generalmajor og tidligere kommandant for Eastern Province, har Kollektivet holdt møter opp og ned i landet som repons på Dissanayakes appell til militæret om å spille en avgjørende rolle i landets «frigjøring» gjennom «økonomisk utvikling under lov og orden».

«Det er dere som kan utføre hovedoppgaven med endringen vi forventer,» sa Dissanayake til Kollektivets stiftelseskonferanse. «Militæret», fortsatte han, er «en organisert styrke ... spredt i alle sfærer.»

Gjennom å kurtisere militærveteraner, hvorav mange ble mobilisert til å begå krigsuhyrligheter på grunnlag av singalesiske sjåvinistiske appeller, legger JVP/NPP både grunnlaget for en paramilitær styrke forpliktet til å håndheve partiets diktater, og etableringen av tettere tilknytninger med det militære etablissementet.

Uansett utfall av valget, arbeiderklassen på Sri Lanka vil bli drevet inn i massekamper. Det var for å bevæpne arbeiderklassen med et sosialistisk internasjonalistisk program at SEP stilte Pani Wijesiriwardena som sin kandidat. Wijesiriwardena var den eneste kandidaten som, i opposisjon mot IMFs innstramminger og trusselen om krig, forfektet et revolusjonært sosialistisk program basert på avvising av det kapitalistiske rammeverket og umuligheten av en nasjonal løsning, nødvendigheten av å intensivere klassekampen og å bygge uavhengige organisasjoner for arbeidernes makt.