Perspective

Statsdrap av Marcellus Williams og kampen for å avskaffe dødsstraff

I am in blood
Stepped in so far, that, should I wade no more
Returning were as tedious as go o’er

Macbeth, Act III Scene 4

***

Delstaten Missouri myrdet tirsdag kveld Marcellus «Khaliifah» Williams, i sitt dødskammer bak lukkede dører, med en injeksjon av dødelige giftstoffer.

Marcellus Williams [Photo: Courtesy of Marcellus Williams’ legal team/Innocence Project]

Bønnene om nåde fra mer enn 1 million begjæringsunderskrivere, flere millioners forargelse rundt om i verden, og klare bevis på at han var urettmessig dømt, kunne ikke holde tilbake den kalde kapitalistiske justisens hender.

Seks svartkledde fascister i Høyesterett ga deres samtykke til denne forbrytelsen, og avviste to anker i siste øyeblikk. Og gjennom sin stillhet støttet Biden-Harris-administrasjonen drapet av Williams. Visepresident Kamala Harris forsvarte dødsstraff i retten da hun var statsadvokat i California. Da Det demokratiske nominerte Harris til sin presidentkandidat i forrige måned, slettet det nominelt opposisjon mot dødsstraff fra sin valgkampplattform.

Det er ingen tvil om at Williams var uskyldig i drapet på St. Louis-reporter Felicia Gayle i 1998. Ingen av de fysiske bevisene – blodige fingeravtrykk, fotspor og hår – knyttet ham til åstedet. Snarere ble han implisert av en tidligere cellekamerat og en eks-kjæreste på jakt etter en belønning på $ 10 000 for informasjon som førte til en domfellelse. Juryen i hans rettssak hørte aldri bevis for at Gayles bærbare datamaskin, funnet i bagasjerommet på hans bil, sannsynligvis ble plantet av den tidligere kjæresten.

Williams opprettholdt hans uskyld fram til hans død. Hans henrettelse ble motarbeidet av Gayles familie, jurymedlemmer som opprinnelig dømte ham til døden og påtalemyndigheten som dømte ham og hadde forsøkt å oppheve domfellelsen.

USA er blant den håndfull land som fortsatt rutinemessig utfører henrettelser, og slutter seg til det vanærende selskapet Saudi-Arabia, Egypt, Iran og Kina. Så langt i år har 16 menn blitt drept i åtte delstater. Ni flere henrettelser er planlagt i år, inkludert tre i løpet av neste uke.

Siden dødsstraffen ble gjeninnført i 1976 av Høyesterett, har 1 598 mennesker blitt henrettet. Per 1. juli 2024 var det 2 213 mennesker som satt i dødsceller, inkludert i føderalt fengsel og militær internering. De som er dømt til å dø lider ofte i flere tiår mens de venter på deres siste øyeblikk for bødlenes hender, eller en utsettelse i siste øyeblikk.

Det er sikkert at Williams ikke er den eneste uskyldige personen som har blitt henrettet. Det har vært 200 dødsdømte frikjent siden 1973, eller et gjennomsnitt på 4 personer hvert år som har blitt funnet å ha blitt urettmessig dømt. Blant de mest hårreisende tilfellene av uskyldige som ble kjørt inn i fengsel og urettmessig dømt til døden, er Gary Tyler, som til slutt ble løslatt i 2016 etter nesten 41 år bak murene.

Nesten 5 millioner amerikanere er under en eller annen form for juridisk tilsyn, hvorav to millioner vansmekter i et barbarisk nettverk av fengsler. Fanger utsettes for umenneskelige betingelser og overgrep, som førte til mer enn 6 000 fangedødsfall i 2020. Barn blir regelmessig siktet som voksne og dømt til livstid i fengsel uten prøveløslatelser. Og utenfor fengselsmurene streifer politiet rundt på gatene som en okkupasjonsmakt, dreper mer enn 1 000 mennesker hvert år og begår overgrep mot tusener uten noen konsekvens.

Etter hver masseskyting på en skole, et sted for tilbedelse eller en dagligvareforretning, sier president Biden og andre rutinemessig at det «ikke er noe plass for vold i Amerika». Det han mener er imidlertid at den amerikanske staten og styringsklassen har til hensikt å opprettholde et monopol på vold med sikte på å undertrykke motstand fra arbeiderklassen – fra genocidet i Gaza til dødskamrene.

Presidentkandidat Joseph Kishore for Socialist Equality Party bemerket som respons på henrettelsen av Marcellus Williams:

Dødsstraffens barbari avslører det amerikanske politiske systemets sanne karakter. Det er et system bygget på vold, represjon og fornektelse av grunnleggende demokratiske rettigheter. Statens makt til å henrette sine egne borgere, ofte uten avgjørende bevis eller en rettferdig rettssak, gjenspeiler amerikansk imperialismes breiere vold, som har drept millioner i dens jakt på globalt hegemoni.

Den fortsatte eksistensen av dødsstraff i USA er nok en bekreftelse på det kapitalistiske politiske og økonomiske systemets kriminalitet og vold, som oser skitt ut av hver pore.

Trump og republikanerne bygger opp en fascistbevegelse, fokusert på et ondskapsfullt angrep på immigranter og flyktninger. Demokratene er ikke i stand til og er imot å ivareta den breie massen av befolkningens interesser, og er gjennomvåt av blod fra en eskalerende global krig.

Vold i forfølgelsen av amerikansk imperialismes interesser i utlandet gjennom krig og genocid kommer uunngåelig til uttrykk i karakteren av klasserelasjoner innen landet.

Den polsk-tyske revolusjonære Rosa Luxemburg bemerket for mer enn et århundre siden da hun oppfordret til avskaffelsen av dødsstraff:

Det eksisterende disiplinærsystemet, som er impregnert med brutal klasseånd og med kapitalistisk barbari, burde radikalt endres. Men en fullstendig reform, i harmoni med sosialismens ånd, kan bare baseres på en ny økonomisk og sosial orden; for både forbrytelse og straff har i siste instans deres røtter dypt forankret i samfunnets organisering.

Kampen for å avskaffe dødsstraff, for å få slutt på politidrap og for å få slutt på genocid og krig krever kamp mot kapitalistsystemet som denne volden er forankret i.

Loading