USA og Israel står på randen av et direkte angrep på Iran, med de mest vidtrekkende og katastrofale konsekvensene for Midtøsten og hele verden.

Det hvite hus har, ved å bruke Irans angrep på israelsk militær infrastruktur tirsdag som påskudd, effektivt gitt Israel carte blanche til å lansere et illegalt angrep mot regionens mest folkerike land.

«Vi skal diskutere med israelerne hva de skal gjøre, men alle syv av oss [med referanse til G7-nasjonene] er enige om at de har en rett til å respondere,» sa Biden onsdag. Reuters kommenterte i en nyhetsrapport: «USA presser ikke Israel til å avstå fra gjengjeldelse.»

Ett år etter starten på genocidet i Gaza har det blitt klart at Israel grep til hendelsene den 7. oktober for å implementere mangeårige planer for å etnisk rense og annektere alle palestinske territorier. Dette er del av en regional krig over hele Midtøsten for å erobre det sioniststaten hevder å være dens bibelske grenser.

For USA har det vært et virkemiddel til å sementere imperialistkontroll over den oljerike Midtøsten-regionen og etablere Midtøsten og Sentral-Asia som en fast base for amerikanske militæroperasjoner for å presse videre med landets konfrontasjon med Russland og Kina.

Det er på høy tid å få slutt på myten at Israel er en aktør uavhengig av USA. Israels primære funksjon er som angrepsbikkje og instrument for amerikansk imperialismes interesser i hele regionen.

Som alltid, verken den amerikanske regjeringen eller media gjør noen innsats for å informere offentligheten om de monumentale konsekvensene av planene som nå er på gang.

Under den første og eneste visepresidentdebatten mellom demokraten Tim Walz og republikaneren JD Vance på tirsdag spurte moderator Margaret Brennan begge kandidatene: «Ville dere støtte eller opponere mot et forebyggende angrep fra Israel på Iran?»

Walz sa: «Vi vil beskytte våre styrker og våre allierte styrker, og det vil bli konsekvenser.» Vance la til: «Se her, det er opp til Israel hva de mener de må gjøre for å holde deres land trygt. Og vi må støtte våre allierte uansett hvor de er når de slåss mot de slemme folka.»

Etter at kandidatene leverte deres ei-linje responser gadd ingen å bemerke, for det første, at et slikt angrep ville være fullstendig illegalt, og for det andre, at det ville få monumentale og historiske konsekvenser for hele verden.

Den utviklende amerikansk-israelske krigen med Iran truer å oppsluke hele regionen i flammer. Denne uka advarte Tyrkias statsminister Erdogan: «Den israelske regjeringen handler i illusjonen om et lovet land, med religiøs fanatisme. Etter Palestina og Libanon, vårt hjemland vil være stedet de ser på. Alt er siktet mot dette nå.» Erdogans uttalelse er en indikasjon på i hvilken grad Israel og USAs handlinger provoserer fram alarm over hele regionen og i verden. Det er en voksende fornemmelse av at USA og landets israelske angrepsbikkje er ute av kontroll.

Amerikanske medier presenterer et overhengende israelsk angrep på Iran som en respons på angrepene Iran lanserte på israelske militærbaser tirsdag. Irans angrep var faktisk en respons på en serie amerikansk-israelske bombeangrep, mord og terroristangrep som har drept tusenvis av mennesker over hele Midtøsten.

Irans missilangrep mot Israel fant sted bare én dag etter at Israel lanserte en bakkeoffensiv i Libanon, etter dager med eskalerende luftbombardement som førte til tusenvis av menneskers død. Israel myrdet sist lørdag Hizbollah-leder Hassan Nasrallah der de brukte 85 bomber hver på 2 000-pund, som fullstendig jevnet høyhus med bakken og drepte hundrevis. Dette fulgte Israels attentat på lederen av Hamas’ politiske fløy i Teheran der han var den iranske regjeringens offisielle gjest.

Det iranske regimet har gjentatte ganger inntatt en tilbakeholden holdning til disse amerikanske og israelske provokasjonene. Det var ingen signifikant respons på mordet av Qasem Soleimani i 2020, og Irans regime har tolerert gjentatte attentater på forskere, og mest nylig, en israelsk bombing i selve Teheran. Irans president, Masoud Pezeshkian, som taler for den iranske styringsklassen, har gjentatte ganger inntatt den mest forsonende holdningen til imperialistmaktene. Disse forsøkene på forsoning har nå mislyktes, og det iranske regimet kommer under økende press for å gjøre motstand og gjengjelde.

Amerikansk imperialismes ledere tror at de gjennom å lansere et blodbad av vold i Midtøsten og blåse forbi alle «røde linjer», vil være i stand til å oppheve konsekvensene av fiaskoene amerikansk imperialismens har lidd over tiår. De lurer seg selv. Hva får dem til å tro at krig med Iran, et land med 90 millioner innbyggere og et svært sofistikert samfunn, vil få noe bedre resultat enn invasjonen av Irak?

World Socialist Web Site skrev i 2003, under opptakten til Irak-krigen:

Uansett utfallet av de innledende stadiene av konflikten som har begynt, amerikansk imperialisme har et rendezvous med katastrofe. Den kan ikke erobre verden. Den kan ikke på nytt legge Midtøstens folkemasser i koloniale lenker. Den vil ikke gjennom krigens medium finne en levedyktig løsning for sine indre onder. Snarere vil de uforutsette vanskelighetene og den voksende motstanden forårsaket av krig forsterke alle de interne motsetningene i det amerikanske samfunnet.

Disse ordene er ikke mindre sanne i dag. Den globale krigen lansert av amerikansk imperialisme vil ikke løse noen av problemene amerikansk kapitalisme konfronterer. Snarere vil den bare forsterke alle de interne motsetningene, tappe statskassa, undergrave dollarens stilling, og mest av alt, besørge klassekampen næring.

Eskaleringen av forberedelser til krig mot Iran er et uttrykk for stadig dypere krise, ikke for styrke. Finanskrisa i 2008 og den massive omfordelingen av rikdom oppad som fulgte den, forsterket enormt den amerikanske kapitalismens krise, som i 2020 ble brakt til nye høyder av utbruddet av Covid-19-pandemien, ledsaget av ei selskapsredningspakke av en enda større skala.

Den umiddelbare konteksten av den amerikansk-israelske eskaleringen mot Iran er fiaskoen for USA og NATO i deres krig mot Russland i Ukraina. Ukraina kunngjorde onsdag at de trakk seg tilbake fra nok en by, samtidig med en akselererende russisk framrykking over hele Donbas. Men USAs respons på katastrofen i Ukraina er eskalering, om ikke direkte mot Russland, så i Midtøsten. De vipper fra katastrofe i Ukraina over til katastrofe i Iran.

Ett år etter starten av genocidet i Gaza må lærdommen trekkes: Den eskalerende globale krigen vil ikke bli stoppet av appeller og protester. Den kan bare stoppes ved å bygge en antikrigbevegelse orientert og basert på den internasjonale arbeiderklassen.

Mens USA er på randen av krig med Iran har titusenvis av havnearbeidere gått ut i streik over hele øst- og Gulf-kystene, og sluttet seg til titusenvis av streikende Boeing-arbeidere på vestkysten. Det er arbeiderklassen som vil bli tvunget til å slåss og dø i den globale krigen imperialistmaktene har lansert, og det er arbeidere som vil få beskjed om å ofre deres levestandarder i krigsinnsatsens navn.

Den kritiske oppgaven i kampen mot krig er å forene arbeiderklassens økonomiske kamp med den politiske kampen mot krig, i kampen for sosialisme. Det er ingen tid å miste. Den globale krigen lansert av amerikansk og europeisk imperialisme, som allerede har krevd hundretusenvis av ofre, er på randen av et nytt og stadig blodigere stadium.