USA utplasserer kamptropper til Israel der forberedelser tiltar for angrep på Iran

Det amerikanske forsvarsdepartementet kunngjorde søndag at et missilforsvarsbatteri av typen THAAD, bemannet av amerikanske soldater, blir utplassert til Israel, som markerer første gang det blir utplassert amerikanske «støvler på bakken» til Israel siden 7. oktober 2023.

Soldater forbereder å laste den amerikanske hærens missilutskytningssystem Terminal High Altitude Area Defense (THAAD) på et C-17 Globemaster III-cargofly fra 4th Airlift Squadron i Fort Bliss, Texas, 23. februar 2019. [AP Photo/Staff Sgt. Cory D. Payne]

Trekket kommer samtidig med uttalelser fra amerikanske tjenestemenn til NBC om at de har vært i aktive diskusjoner med Israel angående planlagte israelske angrep på Irans energiinfrastruktur, og at Israel har «zoomet inn hva de vil målrette».

Kunngjøringen følger en erklæring fra visepresident Kamala Harris i et intervju i forrige uke at Iran er USAs «største motstander».

Utplasseringen av THAAD-batteriet og amerikanske kamptropper markerer en vesentlig utvidelse av USAs direkte involvering i krigen. Biden-administrasjonen har i løpet av det siste året opprettholdt påskuddet at Israel, som de finansierer og bevæpner, handler uavhengig av Washington, som nominelt søker en «våpenhvile» i Midtøsten. Men dette påskuddet faller i tiltakende grad fra hverandre, der USA blir direkte involvert i en krig for å omorganisere Midtøsten under imperialismens dominans.

I en artikkel som profilerte en «ny strategi» i krigen mot Libanon, bemerket Reuters: «Nå har amerikanske tjenestemenn droppet deres oppfordringer om våpenhvile, der de hevdet at omstendighetene har endret seg.» Artikkelen siterte Matthew Miller, talsmann for utenriksdepartementet, som erklærte: «Vi støtter faktisk at Israel lanserer disse inntrengingene for å forringe Hizbollahs infrastruktur.»

Pentagon sa, der de kunngjorde utplasseringen av troppene: «THAAD-batteriet vil forsterke Israels integrerte luftforsvarssystem. Denne handlingen understreker USAs jernkledde forpliktelse til Israels forsvar... fra noen ytterligere ballistiske missilangrep fra Iran.»

Uttalelsen la til: «Det er del av de breiere tilpasningene det amerikanske militæret har gjort de siste månedene for å støtte forsvaret av Israel og beskytte amerikanere mot angrep fra Iran og iransk-innordnede militser.»

Spurt søndag om hvorfor USA sender missilsystemet, var Bidens svar: «For å forsvare Israel».

THAAD, eller Terminal High Altitude Area Defense, er et missilforsvarssystem som opereres av den amerikanske hæren. Hvert THAAD-batteri inkluderer vanligvis seks lastebilmonterte systemer for utskyting, en radarenhet og et brannkontrollsenter, og er bemannet av et personell på rundt 100.

USA kunngjorde i september utplasseringen av tusenvis av ekstra tropper til Midtøsten, som legger til de 40 000 amerikanske troppene som allerede er utplassert i regionen.

Kunngjøringen kommer der Israel intensiverer sine herjinger i hele Midtøsten, angriper FNs fredsbevarende styrker i Libanon og intensiverer sin bombardement- og utsultingskampanje i Gaza.

FN sa i en uttalelse søndag at israelske stridsvogner brøyt ned portene til basen til organisasjonens fredsbevarende styrke i Sør-Libanon, etter ei rekke angrep på regionens fredsbevarende FN-styrker.

Søndagens angrep på FN-styrkene fant sted etter at Israels statsminister Benjamin Netanyahu forlangte at FNs fredsbevarende styrker skulle trekke seg tilbake nordover. «Tiden er inne for at dere trekker UNIFIL tilbake fra Hizbollahs høyborger og fra kampsonene,» sa Netanyahu i en uttalelse til FN-generalsekretær Antonio Guterres. I en innspilt tale erklærte Netanyahu søndag at FNs fredsbevarende styrker besørger «et menneskelig skjold for Hizbollah-terrorister». (Israel refererer generelt til sivile landet målretter som «menneskelige skjold».)

United Nations Interim Force in Libanon (UNIFIL) ble opprettet i 1978 for å overvåke tilbaketrekkingen av israelske styrker til den sørlige grensa, kjent som «den blå linja», som avtegner grensa mellom Libanon, Israel og Golanhøydene. Den inkluderer 10 000 tropper, og består av 1 000 fra Italia og 700 hver fra Frankrike og Spania.

FNs generalsekretær Antonio Guterres erklærte i en uttalelse: «Angrep mot fredsbevarende styrker er i strid med folkeretten, inkludert internasjonal humanitær lov. De kan utgjøre en krigsforbrytelse.»

Israel intensiverer i mellomtiden Gaza-genocidet og beleirer flyktningleiren Jabalyia, med over 300 palestinere drept i leiren i løpet av ni dager. FNs spesialrapportør Francesca Albanese skrev lørdag i en uttalelse på X: «Israelske styrker begår nok en massakre i det nordlige Gaza. Folk i Jabalyia blir drept – både i grupper, og én etter én – midt i usigelig grusomhet og sadisme. Av israelere som har akseptert å være ‹villige bødler› i en genocidal plan. Med vestlig-produserte våpen og med vestlig støtte.»

Palestinere prøver å slukke et rasende branninferno etter at det israelske militæret målrettet telt på gårdsplassen til Al Aqsa Martyrs Hospital i Deir al Balah, Gazastripa, mandag 14. oktober 2024. [AP Photo/Abdel Kareem Hana]

Muhannad Hadi, humanitær koordinator for det okkuperte palestinske territoriet, rapporterte i en uttalelse søndag at Israel systematisk har blokkert tilgangen av mat og viktige forsyninger til det nordlige Gaza, og har tvunget de 400 000 menneskene i dette området til å flytte sørover. Hadi skrev: «Siden 1. oktober 2024 har israelske myndigheter i økende grad avskåret det nordlige Gaza fra viktige forsyninger. Erez- og Erez Vest-overgangene har blitt holdt stengt, og ingen nødvendigheter har blitt tillatt fra sør. Tre fornyede ordrer har blitt utstedt – den 7., 9. og 12. oktober – som beordrer folk til å forlate.»

Han la til: «I løpet av de to siste ukene har over 50 000 mennesker blitt fordrevet fra Jabalyia-området, som er avskåret, mens andre forblir strandet i deres hjem under økt bombardement og kamper. En militær beleiring som fratar sivile essensielle virkemidler for å overleve er uakseptabel. De siste militære operasjonene i det nordlige Gaza har tvunget stengingen av vannbrønner, bakerier, medisinske lokaliseringer og tilfluktssteder, så vel som suspendering av beskyttelsestjenester, behandling for underernæring og midlertidige læringsområder.»

Loading