Israelske styrker målrettet i morgentimene mandag teltene til fordrevne Gaza-beboere på området til Al-Aqsa Martyrs Hospital i byen Deir al-Balah sentralt i Gaza. En eksplosjon fra luftangrepet satte området i brann og brant ned mer enn 50 telt. De første rapportene sier at i overraskelsesangrepet ble minst fire drept og 70 såret, deriblant kvinner og barn.

Bildene av mennesker som blir brent levende, som ble lagt ut på sosiale medier og sendt på nyhetskanaler, utløste ei bølge av sjokk og gru blant de som så på ødeleggelsene.

Selv etter et år med ustanselig brutal villskap mot den ubevæpnede befolkningen i Gaza, som for det meste er barn, ble disse scenene av pasienter med deres intravenøse linjer fortsatt festet oppslukt av brennende hvite flammer, møtt med avsky og berettiget fordømmelse av dette meningsløse angrepet, som minnet om Mai Lai-massakren eller de ofte brukte napalmbombene i USAs luftkampanjer i Vietnam.

Den palestinske poeten, akademikeren og grunnleggeren av Edward Said Library, Mosab Abu Toha, som ble født i flyktningleiren Al-Shati i Gaza, skrev på hans sosiale medier etter å ha sett flammene brenne ned leiren: «Aldri mer????? Jeg har sett mitt folk brenne i flammer, og kuttes i forkullede biter. Dette er de eneste tingene som vil hjemsøke meg hele livet. Ikke noe annet. Ingenting fra fotoalbum og historier fra andre mennesker.»

Tohas ord ga kontekst til de hjelpeløse ansiktene fanget i bildene som så på mens flammene feide over leiren, med lite annet som kunne gjøres enn å dokumentere den grufulle scenen på deres telefoner, nok et stykke bevis for det uavbrutte og ubehindrede genocidet som blir sluppet løs på dem av det israelske regimet, med full støtte fra amerikansk og europeisk imperialisme. Ikke engang vann var tilgjengelig for å dempe flammene.

Israel Defense Forces (IDF) insisterte, i en standard propagandaerklæring, at deres styrker overholder internasjonale regler for å minimere volden mot sivilbefolkningen og at de siktet på et Hamas kommandosenter, en påstand som til og med New York Times måtte erkjenne ikke var verifiserbar.

Oberstløytnant Nadav Shoshani sa falskt til pressen: «Vi sørger for at vi får sivile ut av fare mens vi opererer mot disse terrorcellene i Jabalia ... Sykehuset og dets funksjoner ble ikke påvirket av angrepet.» Og, som vanlig, den israelske militærtalspersonen konkluderte med en forsikring om at IDF planla ytterligere å etterforske saken, en eufemisme for at den var avsluttet.

Disse hendelsene skjedde en dag etter ei artillerisalve mot en skole i Nuseirat-leiren der fordrevne palestinere søkte ly, drepte minst 22 mennesker, deriblant 15 barn, ifølge tjenestemenn på bakken. FN hadde planlagt å bruke lokaliseringen til å distribuere poliovaksinasjoner den dagen.

Og morgenen etter brannødeleggelsen av teltleiren ved Al-Aqsa Martyrs Hospital, ble ytterligere ti mennesker drept og 30 skadet av artilleriild ved et matdistribusjonssenter i flyktningleiren Jabalia. En lege på stedet sa at en drone åpnet ild mot dusinvis av Gaza-beboere som hadde samlet seg for å motta mat.

Som vanlig fra IDF har de utstedt evakueringsordrer for de 300 000 til 500 000 menneskene som har blitt værende i ruinene av det nordlige Gaza, samtidig som de den siste uka har utført en militæroffensiv som allerede har drept hundrevis av mennesker, om ikke flere.

Befolkningen blir dirigert gjennom flere sjekkpunkter for til slutt å nå al-Mawasi, beliggende mer enn 32 kilometer sør, ved Middelhavet. Dette er en farefull reise å foreta til fots for de fleste, som inkluderer kritisk skadde, eldre mennesker, gravide kvinner med deres små barn, uten tilstrekkelig mat eller vann til å opprettholde dem.

I en presserende kommunikasjon sa Leger Uten Grenser (MSF) at tusenvis av palestinere er fanget i Jabalia-leiren. «Ingen blir tillatt å komme inn eller ut – enhver som prøver blir skutt,» sa Sarah Vuylsteke, prosjektkoordinator for den internasjonale organisasjonen.

En rapport fra Haydar, en MSF-sjåfør, fanger i korte vendinger den alvorlige situasjonen befolkningen i det nordlige Gaza står overfor. Han skrev:

Natta 6. oktober var det lyder av bombardement og sammenstøt. Ting ble veldig alvorlige. Vi var veldig redde. Dag for dag eskalerte ting. Til slutt bestemte vi oss for å dra. Vi fant ut at situasjonen var vanskelig, og at Jabalia-leiren var beleiret. Vi kunne ikke komme oss ut, så vi ble på Jemen Alsaeed-sykehuset. Den 9. oktober bombet israelske styrker det jemenittiske sykehuset og satte fyr på teltene. Mer enn 20 mennesker ble drept i angrepet, og andre ble såret. Jeg har seks barn; sønnen min har seks barn – hvorav ett døde. Jeg er her nå. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre; jeg har ikke noe valg. Jeg er bekymret, engstelig, veldig sint og redd for terroren vi lever under. Når som helst kan jeg dø. Jeg kan bli skadet, eller familien min, og vi kan alle dø.

Min kone trenger en rullestol; det er veldig vanskelig for henne å bevege seg, og hun er syk. Selv om jeg vil dra, er det vanskelig for meg å dra. Folk sulter; det er ikke noe mat, ikke noe vann og ikke noe drikkevann. Jeg er redd for å bli, og jeg er redd for å forlate. Hvert sted i nord er utsatt for disse farene; hvert et sted er i faresonen. Det er ikke et eneste trygt sted i det hele tatt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive disse følelsene – de er blandet med terror, tårer og å holde de små barna mens de gråter og er vitner til disse vanskelighetene.

Helsetjenestepersonell har besørget objektive vitnesbyrd om at sivile i Gaza, spesielt barn, har vært målskiver for ekstreme nivåer av vold. Det nylige ytringskronikken til dr. Feroze Sidhwa i New York Times understreker realitetene for palestinerne og Bidens Hvite hus’ medvirkning til Israels genocid.

Sidhwa skrev: «Jeg arbeidet som traumekirurg i Gaza fra 25. mars til 8. april. Jeg har arbeidet som frivillig i Ukraina og Haiti, og jeg vokste opp i Flint, Michigan. Jeg har sett vold og arbeidet i konfliktsoner. Men av de mange tingene som skilte seg ut med å arbeide på et sykehus i Gaza var det én som traff meg: Nesten hver dag jeg var der så jeg et nytt lite barn som hadde blitt skutt i hodet eller brystet, så godt som alle gikk hen til å dø. Tretten av dem totalt.»

Og mens israelske styrker intensiverer angrepet på det nordlige Gaza tillates ikke redningsteam å komme til for å trekke de sårede ut av blodbadet, som gjør det umulig å fastslå nøyaktig antall ofre.

Den nåværende offensiven som pågår er stort sett i tråd med «Generalens Plan», et opplegg for etnisk rensing kokt sammen av den pensjonerte israelske generalmajoren Giora Eiland, som har kalt Gaza en «fullt ut terrorstat», og som holder alle enklavens borgere som medskyldige i Hamas’ motstand. Han foreslo en ukelang evakueringsordre for det nordlige Gaza, hvorpå alle gjenværende ville være et kvalifisert militært mål.

Meron Rapoport, redaktør for Local Call, som uttalte seg på Democracy Now, forklarte: «Generalens Plan, det som kalles planen tilbudt av eks-generalmajor Giora Eiland, snakker om å tilby det palestinske nordlige Gaza, nord for Netzarim-korridoren, som betyr hele Gaza by og dens omgivelser, og tilby dem ei uke til å evakuere Gaza og dra sørover til det humanitære området, som det kalles, nært Mawasi, nært Deir al-Balah, sentralt i Gaza. Og så, etter ei uke, ville det bli en total beleiring av det nordlige Gaza, og en beleiring som betyr ikke noe mat, ikke noe vann, ikke noen strøm, ingen medisiner, ingenting. Og om ei ukes tid vil alle som blir værende betraktet som terrorister som kan bli rammet. Tanken er at sivilbefolkningen skal forlate, bare de Hamas-militante ville bli igjen, og derfor vil Israel kunne rense dette området. Det er planen til general Eiland.»

Selv om planen offisielt kun er til vurdering har, som AP bekreftet, en anonym tjenesteperson i Israel erkjent at «deler av planen allerede blir implementert». Planen vil dele Gaza i to, der Israel opprettholder full kontroll over den nordlige delen i en ubestemt periode, samtidig som de fullstendig renser den for alle gjenværende palestinere.