Russlands styringsklasse satt til betydelig å øke utleggene til militæret og innenlandsk represjon

Den russiske regjeringen sendte i slutten av september et utkast til et føderalt budsjett for årene 2024 til 2026 til Statsdumaen (det russiske parlamentets nedre kammer), som sørger for et omfang av forsvarsutlegg uten sidestykke i det moderne Russlands historie. Årets militærutlegg har allerede overgått alle tidligere utlegg til hæren siden kapitalismens restaurering i 1991, til sammen 10,77 billioner rubler (rundt $ 110 milliarder). Neste års utlegg til hæren forventes å utgjøre rekordhøye 13,5 billioner rubler (rundt $ 140 milliarder), som er opp til 6,31 prosent av Russlands bruttonasjonalprodukt (BNP). Det er 25 prosent mer enn fjorårets tall.

På dette bildet, tatt fra en video utgitt av det russiske forsvarsdepartementets pressetjeneste tirsdag 1. oktober 2024, ruller en oppskytningsanordning for det russiske strategiske ballistiske missilet Yars under en øvelse i regionen Novosibirsk, Russland. [AP Photo/Russian Defense Ministry Press Service]

I tillegg til utgiftene til de væpnede styrkene er 3,5 billioner rubler (rundt $ 38 milliarder) planlagt brukt på «nasjonal sikkerhet». Til sammen vil de kombinerte utleggene til krigføring og økt represjon utgjøre 17 billioner rubler (rundt $ 175 milliarder), som er 41 prosent av budsjettutgiftene, eller 8 prosent av landets BNP.

Den russiske tilsynskomitéen (som er underlagt Russlands departement for digital utvikling) har allerede planlagt å bruke nesten 60 milliarder rubler (rundt $ 620 millioner) for å blokkere virtuelle private nettverk (VPN-er) og andre måter å omgå den tiltakende internettsensuren. Roskomnadzor blokkerte nylig Discord, en meldingstjeneste som er populær blant gamers i Russland.

Budsjettet selv sørger for totale utgifter på nesten 41,5 billioner rubler (rundt $ 428 milliarder). Av disse er utgiftene til forsvar og sikkerhet betydelig mer enn de totale utgiftene til utdanning og helsevesen til sammen. Budsjettutkastet bevilger følgelig 1,58 billioner rubler ($ 17 milliarder) eller 0,7 prosent av BNP til utdanning, og 1,86 billioner rubler ($ 20 milliarder) eller 0,87 % av BNP til helsevesenet.

Inneværende års utlegg til sosial velferd (pensjoner, ulike sosiale ytelser, m.m.) er allerede blant de laveste i det moderne kapitalistiske Russlands historie (de laveste siden 2011), men utleggene til disse budsjettpostene vil kuttes enda mer neste år. Samlede sosiale utgifter skal falle med 16 prosent – fra 7,7 billioner rubler i år til 6,5 billioner i 2025.

Samlede budsjettinntekter i 2025 skal øke med 12 prosent sammenlignet med i år, mens utgiftene skal øke med 5 prosent. Det antas at inntektene som kommer inn i budsjettet vil øke på grunn av en heving av selskapsskatten fra 20 til 25 prosent. Kuttene i sosiale utgifter i budsjettet gjør det klart at styringsklassen som helhet vil flytte disse utgiftene over på arbeiderklassen, og ytterligere øke arbeideres utbytting.

Dette budsjettet er allerede godkjent av Statsdumaens komité for økonomisk politikk, og det er ingen antydninger om at hele Statsdumaen vil revidere utleggene til hæren ned på noen måte. Dette var også tilfellet i fjor, da bare det stalinistiske Kommunistpartiet i Den russiske føderasjonen (KPRF) og Rettferdig Russland stemte mot budsjettforslaget, der de sa det ikke var et budsjett for «seier». Begge disse partiene fungerer som en «lojal opposisjon» til Putin-regimet. De frykter at en så dramatisk nedskjæring av sosiale utlegg kan få alvorlige politiske konsekvenser for regimet, men sier ingenting mot de ekstraordinære mengdene penger brukt på de væpnede styrkene.

Ikke desto mindre, Russlands militærutgifter ligger fortsatt langt bak de totale amerikanske militærutgiftene på rundt $ 1 billion, som er mer enn de samlede militærutgiftene til de neste 11 landene på lista.

Det russiske budsjettet blir vedtatt mot et bakteppe av verdensomspennende eskalering av krig og trusselen om en tredje verdenskrig. Den forventede autorisasjonen fra USA for Ukraina til å angripe dypt inn på Russlands territorium med høypresisjonsmissiler, og Israels amerikansk-støttede militære herjinger i Midtøsten er del av en ny verdenskrig under utvikling.

En stor seksjon av USAs styringsklasse, ledet av Det demokratiske partiet, er først og fremst opptatt av eskaleringen av krigen med Russland, som den anser som et uunnværlig mellomtrinn til en krig med Kina. Den militære krisa for Zelenskyj-regimets krigsinnsats har bare forsterket deres febrilske bestrebelser for å styrke krigstiltakene mot Russland. De er også bekymret for at et potensielt andre Trump-presidentskap kan resultere i et taktisk skifte av USAs krigspolitikk i utlandet.

Begge fraksjonene av det amerikanske etablissementet er imidlertid enige om nødvendigheten av krig med Iran, og framfor alt nødvendigheten for å forberede for krig mot Kina. Kapitalistsystemets motsetninger i imperialismens sentre er brakt til bristepunktet, og imperialiststatene ser veien ut av situasjonen bare i en ny omfordeling av verden, som truer menneskehetens kjernefysiske utslettelse.

Derfor vil militærbudsjettene til alle land som på en eller annen måte er involvert i konfliktene vokse, og økonomiene vil bli ført over på de militære skinnene. Dette gjelder spesielt for Russland, som for tiden er den mest umiddelbare målskiva for imperialistaggresjon. Mens Putin-regimet, som oppsto fra den stalinistiske ødeleggelsen av Sovjetunionen, fortsatt prøver å finne en forhandlet innordning med imperialismen, forbereder det seg samtidig på en langvarig militær konflikt med imperialistmaktene. Budsjettet understreker at oligarkiet er fast bestemt på å få arbeiderklassen til å betale for dette, og girer opp for voldelig å undertrykke enhver opposisjon mot krig og innstramminger nedenfra.

Men dette vil garantert provosere fram et tilbakeslag fra arbeiderklassen. Hovedoppgaven er å kanalisere arbeiderklassens uunngåelig framvoksende bevegelse i en sosialistisk retning, ved å kombinere kampen mot innstramminger og angrepet på demokratiske rettigheter med kampen mot imperialisme og kapitalistsystemet som helhet. Denne oppgaven er nå mer presserende viktig enn noen gang. Krigen i Ukraina og genocidet i Gaza har allerede krevd mange hundre tusen menneskers liv, og de sannsynlige tapstallene av en regional utvidelse av konfliktene, enn si en atomkrig, trosser enhver fatteevne. Bare arbeiderklassen, bevæpnet med sosialistisk og historisk bevissthet og et nytt revolusjonært lederskap, kan forhindre en slik katastrofe.

Loading