Perspective

Den forsøkte henrettelsen av Robert Roberson og saken for avskaffelse av dødsstraffen

Kvelden 17. oktober ble Robert Roberson i aller siste øyeblikk innvilget en utsettelse fra henrettelse ved dødelig injeksjon, på grunn av en utsettelsesordre utstedt av Texas Høyesterett, en midlertidig stans av en kampanje for å ta livet av den uskyldige mannen. Drivkraften for å henrette Roberson eksemplifiserer «justis»-systemet i Amerika.

Jennifer Martin (i midten) og Thomas Roberson (til høyre), en eldre bror av den dømte fangen Robert Roberson, holder skilt sammen med andre der de protesterer utenfor fengselet der Roberson var planlagt henrettet i Huntsville-enheten av Texas State Penitentiary i Huntsville, Texas, torsdag 17. oktober 2024. [AP Photo/Michael Wyke]

Utsettelsen kom etter en mengde juridiske fram-og-tilbake trekk torsdag, da de siste forsøkene på å redde Robersons liv arbeidet seg gjennom forskjellige domstoler. Delstatens lovgivere søkte utsettelse for å tillate Roberson å opptre i en høring for Texas’ lovgivere mandag 21. oktober for å avgi vitnesbyrd om hvordan statens «skrotvitenskap»-lov fungerte, for å bistå innsatte som Roberson som har blitt dømt basert på avkreftet vitenskapelig bevismateriale.

En dommer i fylket Travis County utstedte en midlertidig utsettelsesordre som stoppet henrettelsen av Roberson bare timer før den skulle finne sted klokka 18:00. Men delstaten anket dommerens avgjørelse til Texas Court of Criminal Appeals, som omgjorde ordren, og tillot at henrettelsen kunne gå fram før rettsbeslutningen om henrettelse utløp ved midnatt. Denne beslutningen ble på sin side anket av lovgiverne til Texas Høyesterett, som avsa sin kjennelse klokka 22:00, som effektivt stanset Robersons henrettelse i minst 90 dager.

Da sekundene og minuttene tikket vekk og denne prosessen utspilte seg, satt Roberson i hans fengselscelle på death row i Huntsville, usikker på om han snart ville bli drept med en dødelig injeksjon for en forbrytelse han ikke har begått.

Robert Roberson er ikke bare en uskyldig mann; delstaten Texas, ledet av fascisten guvernør Gregg Abbott og hans like onskapsfulle statsadvokat Ken Paxton, prøver å ta livet av ham for en forbrytelse som aldri fant sted.

Roberson ble i 2003 dømt for å ha drept hans to-år-gamle datter Nikki med «ristet baby syndrom» (SBS). Kriteriene brukt av myndighetene for å diagnostisere hennes død som følge av SBS, har nå blitt diskreditert av medisinske eksperter. Hennes død var faktisk det tragiske utfallet av ikke-diagnostisert lungebetennelse og forskrivning av irrelevante medisiner, som resulterte i sepsis, som forårsaket hennes død.

Roberson har aldri hatt hans dag i retten for å presentere disse nye bevisene, som tydelig viser at han er uskyldig i å ha voldsomt ristet Nikki, og at hennes død var den tragiske slutten på to år med dårlig helse. Tapt i domstolenes avslag på å prøve saken på nytt er de kummerlige betingelsene hun og hennes far levde under; vanskeligheter forverret av Robersons ikke-diagnostiserte autisme.

Men hans anker har blitt avvist ved hver anledning: av Texas Court of Criminal Appeals (CCA) i 2007, US Fifth Circuit Court of Appeals i 2015, igjen av CCA i 2023, og av Høyesterett, US Supreme Court, i 2023. Nok en anke til CCA ble avvist 11. oktober 2024, og fylkesdomstolen Anderson County District Court avviste Robersons argumenter om at hans forrige dommer ikke ble korrekt tildelt hans sak, og at hennes partiskhet berettiget henne fjernet fra saken.

USAs Høyesterett avviste torsdag Robersons anker om en utsettelse av henrettelsen. Den liberale dommeren Sonia Sotomayor utstedte en bemerkelsesverdig uttalelse, «som respekterer avslaget» av Robersons anker, der hun skrev at «en utsettelse som tillater gransking av Robersons troverdige påstander om faktisk uskyld er avgjørende; men denne domstolen er ikke i stand til å innvilge den. Det betyr at bare én vei for lettelse forblir åpen: en utøvende beslutning om utsettelse.»

Med andre ord, det har funnet sted en stor urettferdighet, som har resultert i at en uskyldig mann ble låst vekk på death row, der den eneste veien til rettferdighet for Roberson lå hos den blodtørstige Abbott, som allerede hadde nektet å innvilge ham nåde og har overvåket 73 henrettelser og på nesten 10 år bare har innvilget én benådning.

Delstatsmyndighetene som utfører disse statsdrapene bryr seg ikke om tekniske detaljer som en behørig prosess, tilstrekkelig juridisk representasjon, eller engang om personen er skyldig eller uskyldig. Dødsstraffens brutalitet brukes av delstatsmyndigheter og den føderale regjeringen som ei klubbe ikke bare mot de som betaler den ultimate prisen, men som en påminnelse til hele befolkningen om hvem som står ved roret.

Så langt i 2024 har nitten henrettelser blitt utført, derav to tilfeller der to dødsdømte har blitt henrettet samme dag. En av disse mennene var Marcellus «Khaliifah» Williams, som døde av en dødelig injeksjon den 24. september 2024.

I likhet med Roberson mottok Williams overveldende støtte for å stoppe hans henrettelse, inkludert bønnfallinger om nåde fra mer enn 1 million begjæringsunderskrivere. Det er ingen tvil om at Williams var uskyldig i drapet på St. Louis-reporter Felicia Gayle i 1998. Ingen av de fysiske bevisene – blodige fingeravtrykk, fotspor og hår – knyttet ham til åstedet. Han ble heller implisert av en tidligere cellekamerat og en tidligere kjæreste, begge nå døde, som var ute etter informasjonsbelønning.

Williams opprettholdt hans uskyld fram til sin død. Det ble opponert mot hans henrettelse av Gayles familie, jurymedlemmer som opprinnelig dømte ham til døden, og påtalemyndighetens kontor som dømte ham og hadde forsøkt å oppheve domfellelsen.

Roberson har i likhet med Williams brei støtte, inkludert fra hoveddetektiven i hans sak, ei tverrpartigruppe av Texas-lovgivere, autismeeksperter, initiativet Innocence Project, og andre.

Minst seks flere dødsdømte skal etter planen møte deres død før året er omme. Men det blir ikke opponert mot dette samlebåndet av statsdrap av noen av kandidatene til big business-partiene. Donald Trump presiderte over henrettelsene av det uforlignelige antallet 13 føderalt dødsdømte, derav tre fra hans fascistiske kuppforsøk 6. januar 2021 og til hans fratredelse. Han raser nå om å henrette narkotikahandlere og mobilisere militæret mot hans venstreorienterte opponenter.

Visepresident Kamala Harris har vært taus om både bølga av henrettelser under opptakten til valget og påstandene om uskyld fra Roberson og Williams. Som statsadvokat i California lovet hun å «håndheve dødsstraffen som loven tilsier», en holdning hun opprettholdt i Senatet og nå som en presidentkandidat. Det er bemerkelsesverdig at Det demokratiske partiet har fjernet en tidligere henvisning til opposisjon mot dødsstraff i partiets valgplattform for 2024, og stilltiende gir dets støtte til den barbariske praksisen.

Harris følger ledelsen satt av Biden-administrasjonen og de to forrige demokratiske presidentene. Joe Biden førte valgkamp for presidentembetet med et løfte om å avskaffe den føderale dødsstraffen, men justisdepartementet kunngjorde i januar 2024 at det søkte dødsstraff for hvitt overherredømme-fantasten som i mai 2022 drepte 10 afrikaner-amerikanere i en massakre på et supermarked i Buffalo.

Barack Obama omgjorde dødsdommene til to føderalt innsatte, men etterlot 62 personer på føderal death row. Mens han tidligere uttalte at han fant dødsstraff «dypt urovekkende» sa han da han var i embetet at dødsstraff måtte brukes mot de skyldige i forbrytelser som er «spesielt avskyelige».

Bill Clinton signerte i 1996 loven Antiterrorism and Effective Death Penalty Act, som sterkt begrenser dødsdømtes rettighet til å melde inn føderale habeas corpus begjæringer. Da han i 1992 førte valgkamp for presidentskapet som guvernør i Arkansas, fløy Clinton tilbake til delstaten for å sikre henrettelsen av en alvorlig mentalt svekket innsatt.

Alle disse tilnærmingene til dødsstraff er både uoppriktige og reaksjonære. Under hvilke omstendigheter er det akseptabelt for staten å drepe sine egne borgere? Realiteten er at dødsstraff ikke er avskrekkende for kriminalitet, og den besørger heller ikke lukking for ofrene for voldelig kriminalitet. Den er snarere et virkemiddel styringsklassen i Amerika anvender for å støtte opp sitt styre under betingelser av voksende sosial ulikhet og arbeiderklassens voksende oppsving mot den.

Loading Tweet ...
Tweet not loading? See it directly on Twitter

Styringselitens implementering av dødsstraff hjemme speiler amerikansk imperialismes rolle internasjonalt, hvor den dreper med straffrihet. Joseph Kishore, kandidat for amerikansk president for Socialist Equality Party, uttalte om Robert Robersons forestående henrettelse:

Dødsstraffen er en barbarisk institusjon som tjener som et terrorinstrument brukt av staten. Det amerikanske strafferettssystemet, som dreper sine egne borgere med slik ufølsom likegyldighet, er det innenlandske uttrykket av den samme styringsklassen som fører tilsyn med imperialistkriger og genocidal vold i utlandet, inkludert den pågående slaktingen av palestinere i Gaza.

Det vi er vitne til er en nedstigning til kriminalitet av styringseliten selv. Statens makt til å drepe uten hensyn til uskyld er emblematisk for amerikansk kapitalismes breiere vold, et system som ødelegger liv hjemme og i utlandet. Henrettelsen av Robert Roberson vil være nok en blodflekk på et system som er fullstendig ute av stand til å reformere seg.

World Socialist Web Site har en lang historikk for å dekke og opponere mot de mer enn 1 600 henrettelsene som har funnet sted siden USAs Høyesterett i 1976 gjeninnførte dødsstraffen. Vi har publisert mer enn 300 artikler som opponerer mot og avslører lidelsen til disse som har betalt den ultimate prisen i hendene på dette undertrykkende systemet av klassestyre.

Den fortsatte eksistensen av dødsstraff i USA avslører hele det kapitalistiske politiske og økonomiske systemets kriminalitet og vold. Robert Roberson må settes fri og denne for lengst utdaterte straffen, utmålt overveldende mot arbeiderklassen og de fattige, må avskaffes.

Loading