En rapport utgitt i forrige uke har pekt på det faktum at det er store hull i det såkalte Basel-rammeverket, den internasjonale reguleringsmekanismen med målsetting å forhindre den typen global finanskrise som brøyt ut i 2008.

Oppdateringen ble utstedt av Bank for International Settlements’ (BIS) Basel-komité for tilsyn med bankvirksomhet. Den detaljerer og utvider en analyse publisert av Komitéen i oktober 2023, om krisa som i mars 2023 omsluttet tre mellomstore amerikanske banker og kollapsen og likvideringen av den globale banken Credit Suisse.

Den amerikanske krisa ble bare overvunnet gjennom en betydelig intervensjon fra den amerikanske sentralbankens Federal Reserve Board. Credit Suisse-krisa krevde den rivaliserende sveitsiske banken UBS’ overtakelse, i en kontroversiell operasjon organisert av den sveitsiske regjeringen, som brøyt tidligere likvideringskonvensjoner.

Komitéen understreket igjen i sin siste rapport betydningen av 2023-hendelsene.

Den sa at finansurolighetene var det «mest betydelige systemdekkende bankvirksomhetsstresset siden Den store finanskrisa hva angår skala og omfang. I løpet av 11 dager – fra den 8. til den 19. mars 2023 – ble fire banker med totale eiendeler på rundt $ 900 milliarder nedstengt, satt under rettsforvaltning eller reddet.»

Ingenting av dette skulle ha funnet sted.

Som rapporten forklarer: «Komitéen utstedte i 2008 overordnede tilsynsprinsipper for styringen av likvidieringsrisikoer og fant i 2019 at de var egnet for formålet. Ikke desto mindre, bankurolighetene i 2023 framhever klare utfordringer med overvåkingen av bankenes likviditetsrisikoer.»

Ingenting i rapporten indikerer at disse utfordringene har blitt overvunnet, og det er faktisk bevis som tyder på at de kan ha vokst.

Rapporten sier at «alle de nødstedte bankene under bankurolighetene i 2023 opplevde ei rekke likviditetssjokk» og at «urolighetene reiste spørsmål om designet og kalibreringen av Basel III-likviditetsstandardene».

Men ingenting ble framsatt om hvordan dette anliggendet kunne løses. Rapporten sier bare at disse utviklingene «anmoder vurdering fra tilsynsmyndigheter» for å vurdere «at de monitorerer bankers, sektorers og markeders informasjon» for å besørge «den relevante informasjonen på en rettidig måte, slik at de kan identifisere når vesentlige utstrømminger av likviditet begynner å finne sted».

Her reiste Komitéen et kjerneproblem som oppstår fra selve strukturen av den globale kapitalistøkonomien og dens finanssystem. Mens finansmarkedene av karakter er globale, bestemmes reguleringen på nasjonal basis.

«Basel-rammeverket gjelder på en konsolidert basis for internasjonalt aktive banker. Det definerer ikke konseptet av internasjonalt aktive banker. Jurisdiksjoner [det vil si, nasjonale regjeringer betinget av deres ‹egne› seksjoner av finanskapital] har fullt ansvar for å bestemme omfanget av banker forbi de som er internasjonalt aktive, og har valgt forskjellige tilnærminger til implementeringen av Basel III.»

Etableringen av et reguleringssystem basert på såkalte «Basel-kjerneprinsipper» kunne tenkes å besørge en mekanisme for å forhindre ei global krise. Men det gjør det ikke, som Komitéen selv gjør klart, ikke minst fordi finanssystemets globale karakter gjør at uroligheter selv på et relativt lite område raskt kan få internasjonale konsekvenser.

Som rapporten bemerker, 2023-hendelsene viste at «kollapsen av en bank kan ha systemiske implikasjoner gjennom flere kanaler, inkludert første- og andre-runde forplantningseffekter. For eksempel, relativt små bankers nød (som ikke er underlagt hele Basel III-rammeverket) kan utløse breiere og grenseoverskridende systemiske bekymringer og smitteeffekter.»

Rapporten påpeker i sin gransking av Credit Suisse-kollapsen at selv der reguleringen ble overholdt, forhindret ikke dette ei krise.

Basel-regimet krever at globale banker holder nok eiendeler som lett kan selges til å dekke 30 dager med kontantutstrømming dersom de kommer under stress. Credit Suisse oppfylte dette kravet nesten helt til slutten, men ble så drevet til randen av en kollaps da kunder trakk ut en fjerdedel av bankens eiendeler på bare noen få dager.

Credit Suisse sto overfor et annet problem, ved at eiendeler som hadde blitt telt for å oppfylle likviditetsstandarder ikke kunne brukes fordi de var tildelt andre enheter i organisasjonen og derfor var «fanget likviditet». Hadde de blitt solgt, ville dette måtte avsløres for investorer som hadde ført til ei tillitskrise.

Når det gjelder de tre amerikanske bankene var deres problem at markedsverdien av statsobligasjonene de hadde på deres bøker, kjøpt som angivelig sikkerhet da pengene strømmet inn, falt under deres bokførte verdi da rentenivåene begynte å stige med tilstrammingen av Feds monetære politikk som startet i 2022.

Hadde de blitt solgt for å møte kontantforlangender ville bankene måtte realisere tapene de hadde pådratt seg, og ført til en senking av deres kapital.

Det har vært forsøk på å hevde at de tre amerikanske bankenes sammenbrudd, som startet med kollapsen av Silicon Valley Bank, ganske enkelt skyldtes dårlig forvaltning. Det spilte utvilsomt en rolle. Men rapporten bemerker at «uavhengig av» om likviditetsregler «ikke ble brukt på de amerikanske bankene som kollapset», hastigheten på utstrømmene oversteg «langt» forutsetningene som disse reglene var basert på.

Hele systemet for å fastsette bankers stabilitet, basert på hvorvidt de anses å ha tilstrekkelig likviditet, viste seg med andre ord å være ubrukelig i en periode med ustabilitet.

Rapporten selv erkjenner dette til en viss grad. Den bemerker at «nylige hendelser har vist at likviditetsregelverket aleine ikke kan forhindre alle likviditetsløp i en epoke preget av enkel tilgang til informasjon som banktjenester via ulike digitale verktøy.»

Men dette er epoken finanssystemet opererer i.

Komitéens rapport fremmer ingen løsning, og sier bare den vil fortsette å «prioritere arbeidet for å styrke tilsynseffektiviteten og identifisere anliggender som kunne fortjene ytterligere veiledning på et globalt nivå».

Og selv om nye regler blir utarbeidet på globalt nivå er det et annet spørsmål om de vil bli adoptert, hvilket nyere erfaringer i USA har vist.

I kjølvannet av de amerikanske bankkollapsene i mars 2023 insisterte Michael Barr, Fed-tjenestemannen med ansvar for bankregulering, at han kom til å presse på med regler som krever at banker må opprettholde et økt kapitalnivå for å kunne håndtere tap.

I september i år, etter en massiv kampanje fra bankene, fordi de nye forskriftene ville tære på deres profitter, kunngjorde Barr at de foreslåtte forskriftene hadde blitt skrotet og understreket hans totale kapitulering og underdanighet til finanskapitalen, og sa livet hadde gitt ham muligheten «til å lære og lære på nytt lærdommen om ydmykhet».