Som del av et breit angrep på den offentlige utdanningen har Brasil sett en rask vekst i militariseringen av grunnutdanning de fem siste årene. Forsterket under regjeringen til den fascistiske tidligere presidenten Jair Bolsonaro (2019-2022) har de såkalte «borgerlig-militære skolene» den fundamentale målsettingen å få slutt på angivelig venstreorientert indoktrinering i utdanningen og å skape et støttegrunnlag blant ungdom og deres foreldre for gjeninnføringen av militærdiktatur i Brasil.
Til tross for at Bolsonaros Nasjonale program for borgerlig-militære skoler i juli 2023 ble opphevet av president Luiz Inácio Lula da Silvas Arbeiderparti-regjering (Partido dos Trabalhadores, PT), har delstatsregjeringene fortsatt klart å holde de borgerlig-militære skolene åpne og har opprettet nye.
Dette var tilfellet i Brasils rikeste og mest industrialiserte delstat São Paulo, så vel som i andre gjennom hele inneværende år. Guvernør Tarcísio de Freitas, en tidligere minister og nær alliert av Bolsonaro, klarte i mai å presse gjennom hans Prosjekt for borgerlig-militære skoler i São Paulo, samtidig med brutal politiundertrykking av skoleelever som protesterte mot tiltaket.
São Paulo-domstolen Tribunal de Justiça suspenderte imidlertid i begynnelsen av august den første fasen av programmets implementering på grunn av «alvorlige kontroverser om prosjektets konstitusjonalitet». Domstolen slo også fast at programmet bare kan fortsette etter at dommer i Den føderale høyesterett, Supremo Tribunal Federal (STF), og minister Gilmar Mendes beslutter i saken om Direkte handling av konstitusjonsstridighet, anlagt av PT og pseudo-venstre Partiet for Sosialisme og Frihet, Partido Socialismo e Liberdade (PSOL). Minister Mendes har planlagt en offentlig høring for STF den 22. oktober, for å diskutere anliggendet.
Argumentet fra sektorer av den brasilianske styringseliten til støtte for de borgerlig-militære skolene er at de besørger en løsning på manglende disiplin og utstrakt vold på skolene og elevenes utilfredsstillende læringsresultater. Forslaget viser i realiteten hvor langt til høyre det brasilianske politiske etablissementet har forflyttet seg de siste årene. Nylig har tallrike rapporter i borgerlige media tilbakevist hovedpåstandene framsatt på vegne av militariserte offentlige skoler, og viser at de er dyrere, ekskluderende og ikke har noen beviselige læringsresultater.
Til tross for at de har tallrike karakteristikker til felles med dem som ble implementert i grunnskoler i landet under Brasils blodige USA-støttede militærdiktatur (1964-1985) er andre tiltak uten sidestykke, som den åpenlyse tilstedeværelsen av «borgerlig-militære overvåkere», tilknyttet de væpnede styrkene eller delstatenes militære sikkerhetsstyrker, og bruken av militærtype uniformer.
Det er flere modeller av militariserte skoler i Brasil. De første militærskolene, drevet av de brasilianske væpnede styrkene, ble introdusert på slutten av imperiet, tidlig i 1889. Fra slutten av 1940-tallet og utover oppsto de første skolene som ble drevet av statlige militære sikkerhetsstyrker, som politi- og brannvesen. I tillegg til den grunnleggende læreplanen, tilbød disse skolene spesifikke militære fag, undervist av både militære og sivile lærere.
Rett etter slutten av militærdiktaturet, i 1990, begynte de første «borgerlig-militære skolene» å åpne. I disse skolene er administrasjonen delt mellom personell fra de væpnede styrkene, militærpolitiet eller brannvesenet og de delstatlige og kommunale utdanningssekretariatene, mens lærerne fortsatt er underlagt de respektive delstatenes utdanningssystemer. I tillegg til å hanskes med disiplinære anliggender er de «borgerlig-militære overvåkerne» også ansvarlige for utenomfaglige aktiviteter.
Elever på borgerlig-militære skoler må bruke militærtype uniformer og følge strenge regler for oppførsel. Langt hår for gutter og løst hår for jenter er forbudt, det er også farget hår, piercinger og dating på skolen. Tallrike rapporter om trusler, i tillegg til seksuell trakassering av elever fra «borgerlig-militære overvåkere» har de siste årene blitt omfattende rapportert i media.
Alt dette har blitt ledsaget av en brei innsats for å bekjempe ethvert pedagogisk innhold som antydningsvis er kritisk til kapitalisme, som ungdommen i Brasil og verden i tiltakende grad er overbevist ikke er i stand til å besørge dem ei anstendig framtid. Et forvarsel for veksten av militariseringen av skoler i Brasil var de hysteriske og fascistiske tiradene fra Bolsonaro og hans sønner, som alle er parlamentarikere, til støtte for lovforslag kalt «skoler uten parti», siden midten av det forrige tiåret.
Deres reaksjonære intensjon var å skape et klima av sensur og heksejakt i klasserommet midt under ei rekke lærerstreiker drevet av ei akutt økonomisk krise i Brasil, så vel som en radikalisering av ungdommen, som i 2015 og 2016 gjennomførte tusenvis av okkupasjoner av skoler og universiteter mot ei rekke angrep på utdanningen, for eksempel pro-selskapsreformen av videregåendeskoler. Dette banet veien for Bolsonaro, i det aller første året av hans regjering, til å prøve å revidere historiebøkene om de 21 årene med militærdiktatur i Brasil, og starte hans Nasjonale program for borgerlig-militære skoler.
Siden da har disse skolene vokst eksponentielt i Brasil. Ifølge en rapport på nettstedet UOL vokste antallet borgerlig-militære skoler fra 39 i 2013, til 230 i 2018 og til 792 i 2023, med totalt 550 000 skoleelever det året. I 2024 var 947 militariserte offentlige skoler i drift i Brasil.
Den nordøstlige delstaten Bahia, regjert siden 2007 av PT, hadde innen 2019 opprettet flest borgerlig-militære skoler. Under en «teknisk samarbeidsavtale» mellom delstatens militærpoliti og lokale myndigheter etablert av den tidligere guvernøren og nåværende stabssjefen i Lula-regjeringen, Rui Costa, ble 79 borgerlig-militære skoler grunnlagt i 2018 og 2019.
Den sørlige delstaten Paraná begynte i 2020 å opprette borgerlig-militære skoler i løpet av den første embetsperioden (2019-2022) til den høyreekstreme guvernøren Ratinho Júnior og hans utdanningsminister, Renato Feder. Feder, en teknologiforretningsmann og en entusiastisk forfekter for pro-selskapsretningslinjer innen utdanningen, ble i 2020 utnevnt av tidligere president Bolsonaro for å overta det føderale utdanningsdepartementet.
Siden den gang har Paraná ledet landet i å militarisere utdanningen. I følge UOL-rapporten var det to militariserte skoler i delstaten i 2018, et antall som hadde eksplodert til 320 i år, rundt 15 prosent av delstatens offentlige skoler. Den midtvestlige delstaten Goiás har det nest største antallet, med 82 slike skoler.
Feder er nå utdanningsminiser i Tarcísio de Freitas’ regjering i São Paulo, og har til hensikt å følge samme kurs i denne delstaten. Essensen av programmet er reaksjonært til kjernen, gjennomsyret av pedagogiske oppfatninger og patriotiske staffasje datert tilbake til militærdiktaturet i Brasil.
I henhold til lovforslaget som ble godkjent i mai av Den lovgivende forsamling, skal en pensjonert militærpolitioffiser, den «borgerlige-militære overvåkeren», arbeide i skolesamfunnet, og skal være ansvarlig for disiplinære anliggender og «utenomfaglige aktiviteter», som «ukentlig flaggheising på skolen», som var en rituell begivenhet på brasilianske skoler under militærdiktaturet.
Den «borgerlig-militære overvåkeren» skal også være ansvarlig for å operasjonalisere «Verdiprosjektet», som inkluderer en «to-timers klasseundervisning» per uke som «skal dekke etikk og borgerlig innhold». Disse emnene er, i sin tur, del av fagene filosofi og sosiologi, som påfølgende regjeringer og den selskapsorienterte reformen av videregåendeskoler i 2017 har målrettet for å være del av en påstått venstreorientert indoktrinering av skoleelevene.
Parallellene med det som fant sted under militærdiktaturet er åpenbare. I 1969, etter store streiker og ungdomsprotester, introduserte militærregimet fagene «Moral og Borgerlighet» og «Sosial og Politisk Organisering av Brazil» i opplæringen på grunnskolene og på videregående, hvor de erstattet fagene sosiologi/filosofi og historie. Hovedformålet var å berettige det USA-støttede kuppet i 1964 og militærregimet det brakte til makten, og å bekjempe venstreorienterte organisasjoner. Dette ble ledsaget av massesensur i perioden under den beryktede «Nasjonale sikkerhetsdoktrinen».
Ifølge São Paulos utdanningsminister, Renato Feder, er den borgerlig-militære skolemodellen «fokusert på pedagogiske praksiser der elevene oppmuntres til å dyrke respekt for hjemlandet, nasjonale symboler og statsborgerskapets rettigheter og plikter».
Guvernør Tarcísio gikk videre, der han i oktober i fjor erklærte, under lanseringen av Den blandede parlamentariske fronten til forsvar for borgerlig-militære skoler i den brasilianske Kongressen: «Vi ser her på elevene på de borgerlig-militære skolene og ser vi står overfor en ny Bolsonaro forut. ... Hvor godt det er å ha et øyeblikk av kjærlighet til landet, å ha disiplin.»
Bolsonaro, som guvernør Tarcísio de Freitas nylig kalte en «professor», er ikke bare en åpen forsvarer av Brasils militærdiktatur. Avgjørende er at han nå blir han etterforsket av Den føderale høyesterett, Supremo Tribunal Federal (STF), som den intellektuelle hjernen bak kuppforsøket den 8. januar 2023, som ble støttet av en betydelig del av de øvre rekkene av de brasilianske væpnede styrker og som hadde en viktig støttebase blant delstatenes militærpoliti – den samme institusjonen som er ansvarlig for å levere «borgerlig-militære overvåkere».
Som avslørt av utbredelsen av disse skolene i Bahia og av Lula-regjeringens samtykke til delstater som vedtar deres egne lovforslag om borgerlig-militære skoler, er enhver påstand fra PT og lærerfagforeningene regjeringspartiet kontrollerer om at de er imot militarisering av utdanningen, så vel som som andre angrep på utdanning i Brasil, en fullstendig svindel. PT-regjeringens holdning bestemmes av dens breiere mål om å berolige de væpnede styrkene i kjølvannet av 8. januar-kuppforsøket.
Det Lula- og Tarcísio-regjeringene, fagforeningsbyråkratiet og hele den brasilianske styringseliten frykter mest, er at den voksende krisa for global kapitalisme, som har en akutt innvirkning på utdanningen i Brasil og rundt om i verden, skal forene de eksplosive ungdoms- og lærerkampene med en voksende bevegelse av den brasilianske og internasjonale arbeiderklassen.
Langt fra et unikt brasiliansk fenomen er angrepene på den offentlige utdanningen del av et skifte av verdens styringselite der den forbereder for diktatur hjemme og krig i utlandet. I denne forstand har skoler og universiteter vært ei hyppig målskive, med lærere og studenter over hele verden som har mobilisert mot militarisering og sensur, pro-selskapsutdanningsreformer og innstrammingspolitikk og, nyligere, mot genocidet i Gaza.
Som den nylige betydningfulle programmatiske uttalelsen fra Educators Rank-and-File Committee (US) uttalte: «Lærerere og arbeidere over hele verden trer inn i kamper og møter de samme truslene om innstramminger, krig og diktatur. Vi kan ikke bekjempe disse problemene hver for oss på en nasjonal basis, men bare sammen i en forent kamp» for sosialisme. Vi oppfordrer lærere og skoleansatte til å opprette uavhengige grunnplankomitéer tilknyttet Den internsjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – for å videreføre kampen for å forsvare den offentlige utdanningen i Brasil og rundt om i verden.