Perspective

Harris innrømmer at Trump søker diktatorisk styre

Den republikanske presidentkandidaten tidligere president Donald Trump taler under et valgkamparrangement ved Alro Steel, i Potterville, Michigan, torsdag 29. august 2024. [AP Photo/Alex Brandon]

Tidligere stabssjef i Det hvite hus John Kelly, en pensjonert generalmajor, beskrev tidligere president Donald Trump som en fascist, som berømmet Hitler og ønsket «den typen generaler som Hitler hadde», der han mente offiserer som ville være absolutt lojale mot ham personlig og villige til å følge ordrer om å bruke deres tropper mot hans hjemlige motstandere.

Kelly kom med hans kommentarer i intervjuer for en forsidehistorie i magasinet The Atlantic og deretter i en oppfølging onsdag med New York Times. Uttalelsene hans utløste vidtrekkende mediedekning, heftige fordømmelser fra Trumps presidentkampanje og en kort, men bemerkelsesverdig uttalelse fra visepresident Kamala Harris, hans demokratiske opponent i valget 5. november.

Harris kom ut fra hennes offisielle residens rundt kl. 13:00 og trakk forbindelsen mellom Kellys kommentarer og Trumps uttalelse i forrige uke at han ville bruke militæret til å angripe «fienden innenfra», som han beskrev som den største trusselen for den amerikanske regjeringen. Hun fortsatte:

Og det er tydelig fra John Kellys ord at Donald Trump er en som, jeg siterer, «så visst faller inn under den generelle definisjonen ‹fascist›», som, faktisk, sverget å bli en diktator på dag én og sverget å bruke militæret som hans personlige milits for å utføre hans personlige og politiske vendettaer.

Harris konkluderte: «Så, poenget er dette. Vi vet hva Donald Trump vil. Han vil ha ukontrollert makt. Spørsmålet om 13 dager vil bli: Hva vil det amerikanske folket ha?»

Denne uttalelsen erkjente at den republikanske presidentkandidaten er en fascist og vil-være diktator, hvilket Harris-kampanjen har forsøkt å unngå å si i løpet av de to månedene siden hennes nominasjon. Men den var helt feig, og kom ikke med noen oppfordring til handling for å stoppe Trumps pådriver for diktatur, og antydet bare at det amerikanske folket ville være å klandre om han skulle vinne valget.

Harris ga ingen forklaring på hvordan Trump var i stand til å gjøre et politisk comeback etter fiaskoen av hans initielle forsøk på autoritært styre, kuppforsøket den 6. januar 2021 da flere tusen supportere, av ham kalt til Washington, stormet US Capitol i et forsøk på å blokkere Kongressens sertifisering av hans valgnederlag.

Trump er ikke et individ, men det republikanske partiets nominerte, et parti der flertallet av kongressrepresentantene har nektet å anerkjenne legitimiteten av valget av Biden og Harris i 2020. Men Harris nevnte ikke Det republikanske partiet i hennes uttalelse eller dets transformasjon til en åpent fascistisk politisk organisasjon, fullstendig underlagt Trump.

Det er to avgjørende elementer der 5. november-valget nærmer seg. Først er den økende bruken av utenomparlamentarisk vold for å forme politiske begivenheter, vist mest åpent den 6. januar 2021, men som nå forberedes i en mye breiere og mer systematisk skala i forkant av 2024-valget. Hundrevis av trusler har blitt framsatt mot valgfunksjonærer, med sannsynlighet for at valgdagen og dagene etter vil se væpnede angrep på dem som tabulerer resultatet av avstemmingen.

Avslutningen av avstemmingen vil åpne for en periode med intens politisk krise. Dersom Trump vinner vil han umiddelbart igangsette etableringen av et politi-militært diktatur, som begynner med massive repressive tiltak mot immigranter, som han allerede har forutsagt, der han lover å samle sammen og utvise titalls millioner arbeidende mennesker.

Dersom Harris vinner vil det være 11 uker til hennes innsettelse, der Trump og republikanerne har forberedt en kryssild av juridiske og utenomlegale handlinger med siktemål å torpedere det som en gang ble kalt «den fredelige overføringen av makt». Republikansk-kontrollerte delstaters lovgivende forsamlinger, de kappekledde fascistene i USAs Høyesterett og de bevæpnede militskjeltringene som var spydspisser for den 6. januar vil alle bli utplassert.

Den andre avgjørende faktoren er Det demokratiske partiets passive innordning med denne tiltakende trusselen om diktatur. Dette har vært demokratenes politikk siden Biden tok inn i Det hvite hus, og erklærte at hans mål var å opprettholde et «sterkt republikansk parti».

I kjølvannet av det mislykkede kuppet den 6. januar 2021 forsøkte Biden-Harris-administrasjonen bevisst å gjenopplive Det republikanske partiet for å besørge et topartigrunnlag for en aggressiv utenrikspolitikk, rettet initielt mot Russland – for å anspore krigen i Ukraina – men siden utvidelsen til Midtøsten (Gaza, Libanon og snart Iran), og i siste instans målrettet mot Kina.

Harris’ valgkamp er selv basert på en orientering til republikanerne, inkludert ei rekke opptredener i valgkampen med Liz Cheney og gjentatte løfter om å utnevne en republikaner til hennes kabinett.

Som Biden presenterer Harris trusselen om diktatur som utelukkende å stamme fra Donald Trumps personlighet. Men fascisme faller ikke ned fra himmelen. Kapitalistklassen forkaster bare de historisk utviklede formene for sitt klassestyre – Konstitusjonen, formelt demokrati, topartisystemet osv. – og gambler på diktatur når klassespenningene har nådd bristepunktet, og den ikke ser noen annen utvei.

Noen av de rikeste milliardærene, som Elon Musk, støtter Trumps bud for diktatorisk makt. Andre – deriblant, bemerkelsesverdig Bill Gates, som nettopp har bekreftet å pumpe $ 50 millioner inn i pro-Harris politiske aksjonskomitéer – vurderer Trumps aspirasjoner som for risikable, og truer å destabilisere USA politisk og undergrave deres klassestyre.

Men disse splittelsene innen styringsklassen, uansett hvor dype, er av en taktisk karakter. Når det gjelder de fundamentale klassespørsmålene, forsvaret av finansaristokratiets kolossale rikdom mot massene av arbeidere som produserer den, og forsvaret av amerikansk imperialismes globale interesser mot dens utenlandske antagonister, er alle seksjoner av selskapsoligarkiet enige.

Uansett utfallet av valget, tendensene i retning av diktatur og verdenskrig kommer ikke til å forsvinne. Dersom Harris vinner vil Det republikanske partiet avvise hennes legitimitet, Trump vil fungere som en regelrett president-i-eksil, og fascisthøyre vil kontrollere mange delstater, deriblant Florida og Texas, den andre og tredje største. Og Harris’ krigshissende og militaristiske politikk vil bare styrke det ytre høyre.

Trump vil vinne titalls millioner stemmer selv om han blir beseiret. Dette er ikke fordi det er titalls millioner mennesker som ønsker fascisme og diktatur. Det er fordi Det demokratiske partiet, instrumentet til Wall Street og det militære etterretningsapparatet, ikke tilbyr arbeidende mennesker noe. Dette tillater republikanerne å tjene på den innestengte sosiale misnøyen forårsaket av fallende levestandarder, smuldrende sosiale tjenester og de økende kostnadene, økonomiske og menneskelige, av imperialistkrig.

Gjennom hele denne perioden har Socialist Equality Party og World Socialist Web Site advart kontinuerlig om de uunngåelige konsekvensene av den imperialistiske pådriveren i retning verdenskrig. Vi har forklart at krig i utlandet ville være ledsaget av krig hjemme, mot arbeiderklassens demokratiske rettigheter og levestandarder.

Disse advarslene har blitt bekreftet av hendelser. Under disse betingelsene er det avgjørende at lesere og tilhengere av WSWS trekker de nødvendige konklusjoner. Fascisme kan ikke motarbeides, og demokratiske rettigheter kan ikke forsvares uten byggingen av en politisk bevegelse i arbeiderklassen, basert på et program som artikulerer dens interesser. Det er på tide å stå fram politisk, og slutte seg til og bygge SEP som spydspissen for en revolusjonær massebevegelse av arbeiderklassen som kjemper for sosialisme.

Loading