Et tre-dager-langt toppmøte av koalisjonen BRICS (Brasil-Russland-India-Kina-Sør-Afrika) ble torsdag avsluttet i Kazan, Russland. Representanter for totalt 36 land var til stede, med Irans president Masoud Pezeshkian, Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og Egypts president Abdel Fattah el-Sisi til stede sammen med statsoverhodene for de fem opprinnelige BRICS-landene.

Toppmøtet i Kazan brakte verdenskapitalismens desperate underliggende økonomiske og geopolitiske krise skarpt i fokus. Toppmøtet fant sted der amerikansk imperialisme og dens europeiske allierte fortsetter krigen med Russland i Ukraina, mens de støtter genocidet mot Gaza og støtter et mulig israelsk angrep på Iran. Flere land som var til stede i Kazan – spesielt Iran, Russland og Kina – blir nå i amerikanske media fordømt som en «Ondskapens akse».

Stilt overfor imperialistmaktenes uopphørlige aggressivitet prøver BRICS-landene å dyrke regionale allierte og redusere den internasjonal avhengigheten av amerikanske dollar.

Kommunikéet fra Kazan-toppmøtet som ble vedtatt onsdag oppfordrer til å avslutte Ukraina-krigen «gjennom dialog og diplomati» og uttryker «alvorlig bekymring» over «massedrap og skader av sivile, tvangsforflytting og omfattende ødeleggelse av sivil infrastruktur» i Gaza. Det kritiserer også det israelske angrepet og bombardementet av det sørlige Libanon.

Det referer også til «den ødeleggende effekten av ulovlige ensidige tvangstiltak, deriblant illegale sanksjoner» på det økonomiske liv. Siden USAs ensidige kansellering av den iranske nukleæravtalen i 2018 og utbruddet av Ukraina-krigen i 2022 kuttet Washington først Irans og deretter Russlands tilgang til den amerikanske dollaren og det tilhørende SWIFT-systemet for internasjonale interbankbetalinger, for å kvele deres økonomier. Samtidig med NATOs militærfiasko i Ukraina pålegger Washington nå forøvrig sanksjoner mot kinesiske banker som finansierer handel med Russland.

Trusler fra Washington og deres europeiske allierte om å beslaglegge russiske dollarreserver har alarmert mange land som er medlemmer eller kan bli med i BRICS – deriblant Saudi-Arabia, som har store dollarreserver fra landets oljesalg, men som nå har nære handelsforbindelser med Kina.

Kazan-toppmøtet satte derfor opp, eller vurderer å etablere betalingssystemer som ekskluderer dollaren og å etablere finansmarkeder utenfor amerikansk kontroll. Toppmøtet godkjente «bruken av lokale valutaer i finansielle transaksjoner mellom BRICS-land og deres handelspartnere». Det godkjente også «initiativet fra den russiske siden for å etablere en handelsplattform for korn (råvarer) innen BRICS (BRICS Grain Exchange)». Det meste av russisk og iransk olje handles allerede utenfor dollaren, spesielt med Kina og India, for å unngå amerikanske sanksjoner.

Kommunikéet fra toppmøtet instruerte også BRICS’ samarbeidsmekanisme for interbankhandel (ICM) til å «studere muligheten for etablering av en uavhengig grenseoverskridende oppgjørs- og depotinfrastruktur, BRICS Clear» som potensielt kan rivalisere med SWIFT.

Russland og Kina akselererer også deres kjøp av gull, en potensiell alternativ hard valuta til den amerikanske dollaren. Dette er angivelig avgjørende for deres evne til å opprettholde handel, selv om amerikanske regulatorer truer kinesiske banker med sanksjoner der de prøver å få slutt på handelen med Russland der Ukraina-krigen pågår. Jerusalem Post bemerket i forrige måned, i en artikkel med tittelen «601 prosent økning: Russland slipper løs et uovertruffent oppkjøp av gull»:

Russland og Kina har utviklet en ny tilnærming hvor de bruker gull som betalingsmiddel for varer og tjenester. Prosessen innebærer kjøp av gull i Russland, transport av det til Hong Kong for salg, hvor de setter inn inntektene på lokale bankkontoer. Denne omgåelsen lar begge land fortsette handelen mens de unngår sanksjoner.

Denne alternative metoden har imidlertid ikke vært uten dens vanskeligheter. Russiske enheter har måttet ty til å ansette kurerer for fysisk å transportere dokumenter over landegrensene og innhente nødvendige godkjenninger fra kinesiske bankfolk.

Putin kommenterte på en pressekonferanse forut for toppmøtet: «Hele verden begynte å vurdere hvorvidt amerikanske dollar burde brukes siden USA, av politiske grunner, begrenser bruken av amerikanske dollar som en universell internasjonal betalingsenhet.» Han la til at 95 prosent av Russlands utenrikshandel, og spesielt 95 prosent av handelen med Kina, utveksles i nasjonale valutaer, ikke i dollaren.

Washington og deres europeiske imperialistallierte ser på slike initiativer med forargelse. Amerikansk imperialisme har lenge forsøkt å oppmuntre eller tvinge andre land til å bruke dollaren. Spesielt etter den stalinistiske oppløsingen av Sovjetunionen i 1991 førte den ei bølge av imperialistkriger over det oljerike Midtøsten, basert på økonomiske kalkyler som gikk langt utover bare å la amerikanske og europeiske oljeselskaper plyndre land som Irak eller Libya.

Samtidig med en kontinuerlig nedgang i sin konkurranseevnen har USA i flere tiår hatt enorme underskudd på landets handels- og driftsbalanser på hundrevis av milliarder dollar per år. Landet har finansiert disse underskuddene, der det fikk varene det trengte fra verdensindustrien ved å trykke dollar – ofte i massive redningspakker. Andre land aksepterte å ta disse dollarene, selv om de ikke trengte dem i så store mengder for å handle USA-produserte produkter, men fordi de kjøpte andre lands varer som ble solgt i dollar på USA-kontrollerte markeder, som for energi eller korn.

Amerikanske imperialiststrateger har derfor vært fast bestemte på å unngå nettopp den type begivenhet som BRICS-toppmøtet initierer: at det iverksettes internasjonal handel med avgjørende varer som ikke utføres i dollar, og på markeder som unnslipper USA-NATOs geopolitisk kontroll.

Denne faren var godt forstått i NATOs offisielle kretser. Den danske Saxobank publiserte i 2019 en studie om hva som ville skje dersom den eurasiske handelen ikke lenger var denominert i dollar, og forutså at dette ville «ta en betydelig del av den globale handelen vekk fra den amerikanske dollaren, og etterlate USA med stadig mindre av kapitaltilførselen landet trengte for å finansiere sine flersifrede underskudd.» Studien forutså at «den amerikanske dollaren vil tape 20 prosent i verdi» mot et gjennomsnitt av asiatiske valutaer «i løpet av måneder, og 30 prosent mot gull».

Samtidig med BRICS-toppmøtet utstedte faktisk amerikanske tjenestemenn ei bølge av trusler mot BRICS-landene. Disse var først og fremst rettet mot Russland og Nord-Korea, og beskyldte Nord-Korea for å sende tropper til Russland for å slåss i Ukraina – selv om dette også eskalerer spenningene i Asia-Stillehavet, rettet mot Kina.

«Vi ser bevis på at det er nordkoreanske tropper som har dratt til... Russland,» sa USAs forsvarsminister Lloyd Austin til journalister på en pressekonferanse i Roma. Han fortsatte: «Dersom de er med-krigere – dersom deres intensjon er å delta i denne krigen på Russlands vegne – da er det et veldig, veldig alvorlig anliggende.» Det amerikanske forsvarsdepartementet kommenterte: «Innvirkningene av et slikt trekk vil ikke bare merkes i Europa, men også i Indo-Stillehavsregionen.»

John Kirby, USAs talsmann for nasjonal sikkerhet i Det hvite hus, sa at nordkoreanske soldater i Ukraina vil være «fair game» og kunne bli målrettet av USA-ledede styrker i Ukraina.

Dette peker på den sentrale svakheten ved BRICS-toppmøtet. Det er en koalisjon av kapitalistregjeringer som håper å utvikle en «multipolar» verdensorden, som kan sameksistere mer eller mindre fredelig med NATO-imperialistmaktene, som det stalinistiske byråkratiet også prøvde å gjøre før de likviderte Sovjetunionen. Mens koalisjonen søker en tilpasning til imperialismen, er imperialistmaktene på deres side fullstendig hensynsløse og nådløse hva angår å forfølge deres interesser via genocid og krig. De søker ikke multipolaritet, men verdenshegemoni.

De borgerlige regimene i BRICS-landene er også smertelig bevisste den enorme veksten de siste tiårene av en milliardsterk arbeiderklasse i deres land. Den blodstenkte egyptiske diktatoren al-Sisis tilstedeværelse i Kazan, beryktet for å ha druknet egyptiske arbeideres revolusjonære kamper i blod i et kupp i 2013, er bare én indikasjon på deres fiendtlighet mot arbeiderne. Kommunikéet fra toppmøtet oppfordret også til et «IMF med tilstrekkelige ressurser», fondet som pålegger arbeidere i BRICS-kandidatstater som Pakistan og Sri Lanka harde innstramminger.

Putin argumenterte på hans pressekonferanse forut for toppmøtet at BRICS samler land på et felles grunnlag av kapitalisme og tradisjonell tro. Han sa: «Alle våre såkalte tradisjonelle verdier, av den kinesiske kulturen, den kristne kulturen, den islamske kulturen, de er faktisk de samme, om de leses og oversettes fra ett språk til et annet.»

Det er delt opposisjon og raseri blant arbeidere i BRICS-landene, som i NATO-landene, mot NATO-trusler om å invadere Ukraina for å slåss mot Russland, eller mot NATOs støtte til Israels genocid i Gaza. Det gjør imidlertid ikke perspektivet om å bygge en «multipolar» kapitalistisk verden til et levedyktig perspektiv å opponere mot imperialisme på.

BRICS er en uensartet koalisjon av regimer som deler lite mer enn en bevissthet om den dødelige trusselen reist av amerikansk imperialisme og dollarens dominerende rolle. Det er eksplosive spenninger blant dem. BRICS-medlemmer eller kandidatstater, deriblant India og Pakistan eller Iran og Saudi-Arabia, har gjentatte ganger utkjempet eller truet med å gå til krig med hverandre.

Det eneste levedyktige perspektivet for å hanskes med imperialistmaktenes uopphørlige eskalering av krig er å bygge en revolusjonær, sosialistisk antikrigbevegelse mot imperialistkrig og kapitalisme i den internasjonale arbeiderklassen.