To velutstyrte angripere ankom onsdag ettermiddag i en taxi inngangsporten til Ankara-anleggene til det statseide strategiske forsvarsselskapet Turkish Aerospace Industries Corporation (TAI), hvor de utførte et angrep med våpen og eksplosiver.

En drosjesjåfør og fire TAI-arbeidere mistet livet og 22 personer ble skadet, deriblant syv tjenestemenn fra politiets spesialavdeling. De to personene som utførte angrepet, en mann og ei kvinne, ble drept i skytingen.

Yaşar Güler, minister for det nasjonale forsvaret antydet at Kurdistans arbeiderparti (PKK) sto bak operasjonen. Innenriksminister Ali Yerlikaya sa at begge identifiserte angripere var PKK-medlemmer. I skrivende stund hadde ikke PKK kommet med noen uttalelse der de har hevdet eller benektet ansvar for angrepet.

TAI, som på sitt nettsted beskriver selskapet som «Tyrkias teknologisenter for utvikling, modernisering, produksjon, systemintegrasjon og livssyklusstøtte for luftfartsindustrisystemer», har nylig vært en sentral pilar i president Recep Tayyip Erdoğan-regjeringens kampanje for «innenlandsk forsvarsindustri». Ankara-anlegget der angrepet ble utført sysselsetter angivelig et sted fra 15 000 til 18 000 personer.

Erdoğan, som på tidspunktet for angrepet befant seg i Russland på BRICS-toppmøtet, sa: «Terroristangrepet mot TAI, en av lokomotivorganisasjonene i den tyrkiske forsvarsindustrien, er et avskyelig angrep rettet mot vårt lands overlevelse, vår nasjons fred, og våre forsvarsinitiativer som er symbolet på vårt ideal om et «fullt uavhengig Türkiye».

Sezai Temelli, nestleder for det nasjonalistiske kurdiske Partiet for folkenes likhet og demokrati (DEM) sa at angrepet var en «provokasjon», med henvisning til oppfordringen fra Erdoğans fascistallierte Devlet Bahçeli, leder for Najonalistbevegelsens parti (MHP), til den fengslede PKK-lederen Abdullah Öcalan dagen før angrepet.

«Mot slike utviklinger må vi vedvarende respondere på samfunnets forventning om å leve i fred,» la Temelli til, og antydet at slike angrep ikke måtte undergrave regjeringens nye forhandlingsinitiativ med PKK.

Selahattin Demirtaş, tidligere medstyreleder for Folkets demokratiparti (nå partiet DEM), som siden 2016 sitter fengslet som politisk fange, fordømte på tilsvarende måte angrepet: «Forståelsen som med blod prøver å stoppe søket etter en løsning på våre problemer gjennom samtaler, dialog og politikk må vite at dersom Öcalan tar initiativet og ønsker å åpne veien for politikk, da vil vi stå bak ham med all vår styrke.»

CHP-leder Özgür Özel pekte også på en provokasjon, og sa: «Når man ser dette angrepet, kan man ikke unngå å tenke på hvor bemerkelsesverdig timingen er.»

Som respons på angrepet gjennomførte Erdoğan-regjeringen over natta luftangrep mot angivelige PKK-YPG-stillinger i Irak og Syria. Departementet for nasjonalt forsvar uttalte: «Luftangrep ble utført mot terroristmål i Nord-Irak og Syria, og 32 mål ble vellykket ødelagt. Våre luftangrep fortsetter besluttsomt.»

Nyhetsbyrået Mesopotamia Agency rapporterte at luftangrepene var rettet mot «byene Kobanê, Rimêlan, Amûdê, Til Rifat, Dêrîk, Qamişlo, Tirbespiyê, Qereçox-fjellene og landsbyen Mêrkamira i det nordlige og østlige Syria, som drepte 12 personer og såret dusinvis.»

Mazlum Abdi, generalkommandant for de USA-støttede Syriske forsvarsstyrkene (SDF), hvor YPG er ryggraden, utstedte en uttalelse på hans sosiale mediekonto: «Tyrkia bomber våre områder systematisk og grunnløst. De målretter servicesentre, helsestasjoner og sivile. Dette er krigsforbrytelser. Vi har mange ganger uttrykt vår vilje til dialog, men vi erklærer at våre væpnede styrker er beredt til å beskytte vårt folk og vårt land».

Angrepet på TAI kom kort etter en enestående uttalelse tirsdag fra MHP-partileder Bahçeli, en del av «Folkets allianse» ledet av Erdoğan. Bahçeli foreslo opphevelse av isoleringen av den fengslede PKK-lederen Öcalan og at han skulle tale til parlamentet, og «rope ut at terrorisme er fullstendig over og organisasjonen [PKK] har blitt avviklet».

Bahçelis uttalelse, støttet av Erdoğan, ble ønsket velkommen av opposisjonspartiene DEM og CHP som begynnelsen på en ny «fredsprosess» med PKK. Abdullah Öcalan fikk morgenen før angrepet i Ankara møte hans nevø Ömer Öcalan, DEM-nestleder for Şanlıurfa, som et tegn på opphevingen av den 44-måneder-lange isolasjonen pålagt ham.

Disse uventede utviklingene kommer på et tidspunkt der det USA-støttede Israel i Midtøsten har gjort genocidet i Gaza til en utryddelseskrig, invadert Libanon og forbereder et fullskala angrep på Iran.

Erdoğan avslørte tirsdag hva som lå bak forsøket på å forhandle med PKK, med disse ordene: «Mens kartene nytegnes i blod, mens krigen Israel har ført fra Gaza til Libanon nærmer seg våre grenser, prøver vi å styrke vår indre front.»

Til tross for Ankaras tegn på en avtale med PKK gjennom Öcalan har Tyrkia fortsatt å målrette PKK-YPG-styrker, spesielt i Syria og Irak. Forsvarsdepartementet sa i en uttalelse 17. oktober: «Siste uke ble 45 terrorister nøytralisert, som bringer antallet nøytralisert terrorister siden 1. januar til 2 194.»

Mens de tyrkiske styringselitene ønsker å styrke deres hender og stramme inn deres rekkene i møte med opptrappingen av krigen i Midtøsten fra deres allierte, USA og Israel – som de ønsker å unngå en konfrontasjon med – var det uklart hvordan PKK-lederskapet med baser i Qandil-fjellene i Irak ville reagere på Ankaras initiativ.

Det er all grunn til å tvile på at PKK-lederskapet vil ta del i denne prosessen med den samme motivasjon som lederen Öcalan, som i 25 år har sittet fengslet på øya Imrali, og partiet DEM, som artikulerer interessene til det kurdiske borgerskapet og middelklassen i Tyrkia.

PKK representerer, som en bevegelse organisert i fire land, også interessene til det kurdiske borgerskapet i Irak, Syria og Iran, og har blitt en viktig politisk-militær styrke i Midtøsten på grunnlag av de siste tiårenes nære samarbeid med USA.

PKK ble, etter å ha ønsket velkommen den amerikanske invasjonen av Irak i 2003, den viktigste amerikanske stedfortreder-styrken i Syria under krigen for regimeskifte som startet i 2011. YPG-SDF, som opererer sammen med Pentagon i det nordøstlige Syria, beskrives som en godt trent og tungt bevæpnet styrke. Ifølge opplysninger fra organisasjonen European Union Agency for Asylum i 2020: «Ulike kilder anslår SDFs styrke til å være på rundt 40 000 til 60 000 krigere, hvorav anslagsvis 20 000 til 30 000 krigere er fra YPG.» Det iranske regimet frykter at den PKK-tilknyttede organisasjonen PJAK kan spille en separatistisk rolle i enhver potensiell krig.

De kurdiske nasjonaliststyrkene ledet av PKK kan ikke forventes å hilse velkommen Erdoğans og Öcalans ubetingede oppfordring om å «legge ned våpen», under betingelser der de legger deres planer i tråd med USAs krig for å omforme Midtøsten under sin fullstendige dominans.

Journalisten Fehim Taştekin rettet oppmerksomhet til dette i en artikkel i Gazete Duvar:

Da USAs planer om å endre maktbalansen i Midtøsten gjennom Israel ble lagt til dette bildet, oppsto en tilstand av panikk [i Ankara]. Kurderne som tenker i begreper om Rojava, posisjonerer seg som potensielle allierte [av USA og Israel] i den nye ordenen for en USA-Israel-Gulf-akse. I denne konteksten er det anslått at det vil oppstå en stor mulighet dersom motaksen som omfatter Syria, Irak og Iran kollapser.

PKK-lederen Murat Karayılan rettet før angrepet i Ankara i et intervju med Yeni Özgür Politika oppmerksomhet på den eskalerende krigen i Midtøsten, den USA-ledede transformasjonen av regionen og muligheten for å nytegne grensene:

Regionen vår, Midtøsten, koker i dag. Den tredje verdenskrig i regionen er i en tilstand av eskalering, og man kan se at den vil utvikles mer og mer. De globale hegemoniske maktene ønsker å omforme regionen med denne krigen. Dette er godt synlig.

Karayılan sa at Erdoğan-regjeringens mål er «å forhindre at det kurdiske folk tar del i det nye designet som kan utvikle seg i regionen, og å fordømme dem til uten status» og la til følgende:

Denne krigen, som utvikler seg hensynsløst, med massakrer i regionen, vil medføre noen radikale endringer. Denne prosessen kan ha noen farlige sider, men den vil også ha noen fordeler og muligheter.

Karayılan hevdet at PKK-lederskapet, heller enn Öcalan og partiet DEM, ville være avgjørende i alle forhandlinger med Erdoğan-regjeringen: «Utvilsomt, som leder Apo [Öcalan] påpekte, PKK og juridisk-demokratisk kurdisk politikk har en viktig rolle å spille i løsningen. Det regimet gjør er en enkel taktikk med å spille den ene ut mot den andre. Dette må unngås. Rollen som hver av de kurdiske komponentene kan spille, må også tas med i betraktning.»

Israels genocid i Gaza med USAs fulle støtte, landets angrep på Libanon og dets forberedelser til en fullskala krig mot Iran nærer en Midtøsten-dekkende konflikt som involverer stormaktene og regionale stater. De tyrkiske og kurdiske styringselitene prøver å konsolidere deres posisjoner og fremme deres reaksjonære interesser i denne eskaleringen. De borgerlig-nasjonalistiske lederskapenes påstander, som er nært knyttet til imperialismen, om å sikre «fred og demokrati» i Tyrkia under betingelser av den eskalerende konflikten på Midtøsten-fronten av den globale krigen, uttrykker en større svindel enn noen gang tidligere.