Hundrevis av journalister fra hele verden har signert et nettbasert opprop som fordømmer den israelske regjeringen for det siste året bevisst å drepe palestinske journalister i Gaza, på Vestbredden og i Libanon.

Når dette skrives, har 790 individer – forfattere, reportere, redaktører, produsenter, fotografer og fotojournalister, kunstnere, videografer, lærere og studenter – signert nettkampanjen med overskriften «Israel må slutte å drepe journalister».

I oppropet står det, delvis:

Til tross for gjentatte fordømmelser fra internasjonalt anerkjente menneskerettighets- og medieorganisasjoner, har Israel fortsatt å drepe og lemleste palestinske journalister i Gaza. Landet har også eskalert angrep mot journalister i Libanon.

Målrettingen av journalister er et angrep på pressefrihet og et brudd på folkeretten.

Dette må stoppe.

Blant journalistene som støtter brevet er Sakhr Al-Makhadhi, utøvende produsent for AJ+, Al Jazeera; Anne Barnard, frilanser og tidligere New York Times Beirut Bureau Chief; Samaa Khullar, gravejournalist ved The Nation; og Khalil AlHajal, assisterende meningsredaktør ved Detroit Free Press.

Palestinske journalister i Gaza har tjent som verdens øyne og ører, der de dokumenterer israelske angrep som de forsettlige drapene av sivile som bærer hvite flagg og tortur av internerte palestinere. Disse journalistene har mottatt drapstrusler, blitt lemlestet eller drept av israelske styrker – selv mens de ikke er på oppdrag. Deres familier har også blitt drept av israelske styrker.

De som sirkulerer oppropet påpeker at Committee to Protect Journalists (CPJ) har rapportert at «israelske angrep har drept minst 123 palestinske journalister og mediearbeidere», som gjør det til den dødeligste perioden for journalister siden organisasjonen begynte å samle inn data i 1992. Regjeringens mediekontor i Gaza anslår dødstallet for palestinske journalister til 182, siden oktober 2023.

Seinest drepte et luftangrep i Libanon den 25. oktober tre journalister mens de sov i et gjestehus i et område som har blitt brukt av media som base for å dekke krigen. En rapport fra Associated Press sa,

Luftangrepet klokka 03:00 reduserte stedet – en serie hytter plassert blant trær, som var leid av ulike medier som dekket krigen – til grus. Biler merket med «PRESS» ble veltet og dekket av støv og rusk, og minst ei parabolantenne for direktesending ble totalt ødelagt.

Den israelske hæren ga ingen advarsel før angrepet, som den sa var rettet mot Hizbollahs militante infrastruktur. Militæret sa seinere at angrepet ble gjennomgått.

Mohammad Farhat, en reporter for Libanons Al Jadeed TV i sør, sa at alle stormet ut i nattklærne. «Det første spørsmålet vi stilte hverandre: ‹Lever du?›»

De tre journalistene som ble drept i luftangrepet var kameraoperatør Ghassan Najjar og kringkastingstekniker Mohammed Rida fra Beirut-baserte pan-arabiske Al-Mayadeen TV, og kameraoperatør Wissam Qassim, som arbeidet for Al-Manar TV fra Libanons Hizbollah-gruppe.

Mens det israelske militæret fastholdt at bygningene var målrettet fordi de var en base for Hizbollah-operasjoner, rapporterte menneskerettighetsgrupper at journalistene var bevisste mål.

CPJs organisasjonsdirektør Carlos Martinez de la Serna sa organisasjonen var «dypt opprørt over nok et dødelig israelsk luftangrep på journalister, som denne gangen rammet en lokalisering som innkvarterte 18 medlemmer av pressen i Sør-Libanon.»

I et annet tilfelle ble den 19-år-gamle journalisten Hassan Hamad drept av en israelsk artillerigranat i hans hjem i Jabaliya den 6. oktober, etter at han mottok drapstrusler. Hamad mottok truende telefonsamtaler og tekstmeldinger via WhatsApp fra en israelsk offiser som beordret ham til å slutte å filme bevis på genocidet. Hamad, 19, hadde delt videoreportasjer om den israelske inntrengingen i flyktningleiren Jabalia da han ble drept.

En truende tekstmelding mottatt av Hassan, delt på X av menneskerettighetsaktivisten og journalisten Maha Hussaini, sa: «Hør, hvis du fortsetter å spre løgner om Israel, kommer vi etter deg og gjør familien din til […] Dette er din siste advarsel.»

Et av kravene i oppropet er at Israel lar skadde journalister i Gaza umiddelbart evakueres slik at de kan få akutt nødvendig medisinsk hjelp.

I oppropet heter det,

Da det israelske militæret eskalerte sine angrep på sentrale og nordlige Gaza i oktober 2024, drepte de to palestinske journalister og skadet tre andre alvorlig. Den 7. oktober ble Al Jazeera-kameramannen Ali Al-Attar alvorlig skadet på grunn av splinter fra et luftangrep mens han dekket betingelsene for fordrevne palestinere. Al-Attar er nå i kritisk tilstand, med medisinske skanninger som viser alvorlige blødninger og splinter i hans hjerne. To dager senere skjøt israelske styrker Al Jazeera-kameramannen Fadi Al-Wahidi i nakken mens han rapporterte. Legene sier hans skade har gjort ham lam for livet, og at han nå er i koma.

En Al Jazeera-rapport sa at al-Wahidi ble skutt av en israelsk snikskytter på Gazastripa og at Israel ikke har tillatt ham å forlate enklaven for akutt medisinsk behandling. Den palestinske journalisten ble skutt da han rapporterte om den israelske bakkeinvasjonen av flyktningleiren Jabalia nord i Gaza, og han hadde på seg utstyr som tydelig identifiserte ham som et medlem av pressen.

Til tross for appeller fra tre mediefrihetsorganisasjoner så vel som medisinske tjenestemenn, har den israelske regjeringen ikke tillatt al-Wahidi og Ali al-Attar å forlate Gaza for «livreddende medisinsk behandling».

Al Jazeera ga ut en uttalelse som ber det internasjonale samfunnet «å treffe umiddelbare tiltak for å trygge sikkerheten til journalister og sivile i Gaza og holde den israelske okkupasjonsstyrken ansvarlig for deres gjentatte forbrytelser mot journalister».

CPJ sendte ut en appell til regjeringene i USA, Frankrike og Tyskland så vel som FN for å søke hjelp for å få al-Wahidi og al-Attar overført ut av Gaza. En uttalelse fra CPJ sier imidlertid: «Til tross for disse bestrebelsene er muligheten for å evakuere disse journalistene for øyeblikket blokkert på grunn av mangel på israelsk autorisasjon for deres trygge passasje.»

Begjæringskampanjen sier at målrettingen av journalister «er et angrep på pressefrihet og et brudd på folkeretten». En resolusjon fra FNs sikkerhetsråd vedtatt i mai 2015 sier at rådet «[fordømmer] alle krenkelser og overgrep begått mot journalister, mediefagfolk og tilknyttet personell i situasjoner med væpnet konflikt og oppfordrer alle parter i væpnet konflikt til å få slutt på en slik praksis.»