Fugleinfluensavirus for første gang oppdaget hos griser i USA

Det amerikanske landbruksdepartementet rapporterte onsdag påvisning av fugleinfluensaviruset H5N1 i en gris fra en gård i Crook County i det sentrale Oregon. Dette er det første tilfellet av en gris i USA som er infisert med den nåværende virusstammen. Selv om sekvensen av viruset som forårsaket dette utbruddet ikke har blitt delt med offentligheten, informerte Oregons landbruksdepartement (ODA) media at viruset ikke var assosiert med stammen som er oppdaget blant melkekyr.

På dette bildet, fra 2. desember 2021, går en gris på et beite på en gård nær Elliott, Iowa. [AP Photo/Charlie Neibergall]

Dyret ble avlivet, og en obduksjon av vevet viste at viruset var tilstede i hele kroppen, ifølge delstatsveterinær Ryan Scholz. På gården ble i alt fem griser og 70 kyllinger, ender og gjess avlivet som en forholdsregel for å hindre videre spredning av det svært smittsomme viruset. Eiendommen er for tiden underlagt karantene mens overvåking pågår. Myndighetene tror eksponering for infiserte vadefugler var årsaken til utbruddet.

Fjærkre og griser hadde blitt holdt sammen. Eksperter som talte på en presseorientering onsdag, reiste bekymringer spesielt for hvordan viruset oppsto hos griser, siden disse dyrene er mottakelige for virus fra både fugler og mennesker. Dette betyr at virusene kan blande seg med hverandre og føre til mutasjoner, og produsere et hybridvirus gjennom en prosess som kalles reassortering av deres genetiske sammensetning. Dr. Dean Sidelinger, en epidemiolog i Oregon, innrømmet: «Vi bekymrer oss for endringer i dette viruset,» men nedtonet raskt faren, og sa: «Risikoen for publikum er fortsatt lav.»

Forskere som snakket med STAT News, som venter på flere detaljer fra etterforskingen, var imidlertid ikke like beroliget. Dr. Florian Krammer, en influensavirolog ved Mount Sinais Icahn School of Medicine, sa: «Om det ikke sprer seg fra griser til griser, og det bare skjedde på den ene gården, er det ingen stor sak.» Han advarte imidlertid: «Hvis det begynner å spre seg fra griser til griser, da er det mye mer et problem. Hvis det ender opp i store grisepopulasjoner i USA, i likhet med kyr, tror jeg dette ville bli en katastrofe.»

Det nåværende utbruddet av fugleinfluensaviruset H5N1 blant melkekyr ble først oppdaget i mars i år og har spredt seg til 14 delstater på tvers av 404 besetninger av melkekyr. Colorado hadde denne sommeren vært episenteret for utbruddet. Men dette har flyttet til California hvor nå 202 storfebesetninger har blitt rammet, 158 bare i løpet av de 30 siste dagene.

Menneskelige tilfeller av H5N1 har så langt totalt nådd 39. Tjue av disse infeksjonene har forekommet blant behandlere av storfe, med 16 arbeidere i California smittet. Blant arbeidere som håndterer fjærkre, har 18 så langt blitt funnet med viruset, hvorav ni var i Colorado. Den føderale folkehelseetaten Centers for Disease Control and Prevention (CDC) har bare testet rundt 300 personer og har overvåket over 6 100 personer.

Opprinnelsen til ett H5N1-tilfelle i Missouri er fortsatt ukjent, en urovekkende indikasjon på potensiell overføring av viruset fra menneske-til-menneske. Sammen med det stadig økende antallet infeksjoner blant husdyr og deres menneskelige behandlere, begynner bekymringene for en ny H5N1 fugleinfluensapandemi blant menneskelige populasjoner å bli større.

Tillegget av griser til blandingen øker ytterligere spekteret for utviklingen av et potensielt pandemipatogen. Dr. Thomas Peacock, en ekspert på influensaviruser ved Pirbright Institute i Storbritannia, sa: «Gris er absolutt fulle av influensaviruser som tidligere var menneskelige sesonginfluensavirus eller menneskelige pandemiinfluensaviruser. Så de har et virkelig, virkelig rikt genetisk materiale i seg. Dette er hele ideen om at griser er et blandekar, ved at de er et sted hvor fugleinfluensavirus og menneskelige influensaviruser potensielt kan blandes.»

CDCs tidsskrift Emerging Infectious Diseases publisert i april 2024 reiste slike bekymringer om framveksten av H5N1 fugleinfluensa blant svin, og advarte: «Hvis en fugle-IAV [Influensa A Virus]-stamme, som H5Nx 2.3.4.4b, vellykket infiserte husdyrsvin, med gris-til-gris overføring, reassortering med endemisk svine-IAV, eller ervervelse av adaptive mutasjoner som kan muliggjøre et fugl-til-pattedyr bytte kan potensielt forekomme (1). Fortsatt sirkulering i den ville fuglepopulasjonen og peri-domestiske ville pattedyrinfeksjoner øker risikoen for eksponering av svin, på grunn av det nåværende utbruddets breie distribusjon i delstater med store grisebestander.»

Dr. Richard Webby, influensavirolog og direktør for Verdens helseorganisasjons Samarbeidssenter for studier av økologien av influensa i dyr, fortalte STAT News at selv om griser infisert med H5N1 ikke lett sprer viruset, det faktum at de nåværende stammene av H5N1 er i stand til å infisere griser lettere enn tidligere stammer, ville «skru opp risikoen betydelig fra der vi er».

Enn videre, der han snakket med Scientific American, teoretiserte Webby at utviklingen av et pandemivirus ville kreve mer enn en reassortering av de sirkulerende stammene. «Det kommer til å kreve reassortering, etterfulgt av noen kritiske mutasjoner i [ett spesifikt] gen.» Det Webby mener er at en slik mutasjon kan tillate viruset ikke bare å infisere øyets bindehinne, slik det sees blant de for tiden infiserte dyrebehandlerne, men å tilpasse seg luftveiene og overføres via luftbårne aerosoler.

Han la til: «Hindrene er høye som dette viruset må overvinne for å bli et menneskelig virus. Men alt som gir det flere muligheter til å gjøre det er åpenbart en bekymring – enten det bare er flere menneskelige infeksjoner fra husdyr eller dette potensialet for å reassortere med et menneskelig sesongvirus. Alle disse tingene vil øke risikoen.»

Selv om de nåværende infeksjonene med fugleinfluensavirus blant gårdsarbeidere ikke har ført til alvorlig sykdom, har nylige laboratorieforsøk med isolater av disse stammene i dyremodeller ført til alarmerende resultater.

En studie som ble publisert denne uka i tidsskriftet Nature av dr. Yoshihiro Kawaoka og kolleger fra Wisconsin, viste at fugleinfluensaviruset isolert fra øyet til en infisert Texas-dyrebehandler viste seg å spre seg effektivt i menneskelige luftveisceller og var dødelig hos mus og ildere. De viste også at viruset, uten noen forutgående tilpasning, spredte seg via aerosol til andre dyr, og også for dem viste seg dødelig. Forskerne advarte: «Basert på disse observasjonene, må alle anstrengelser gjøres for å begrense HPAI H5N1 [fugleinfluensavirus] utbrudd hos melkekyr, for å begrense muligheten for ytterligere menneskelige infeksjoner.»

I en annen nylig publisert studie av CDC-etterforskere som bruker ildere som en dyremodell for å evaluere fugleinfluensavirusets patogenisitet, skrev forskerne:

I denne studien brukte vi ildermodellen, en velkarakterisert art som tillater samtidig undersøkelse av viral patogenisitet og overførbarhet i evalueringen av A/Texas/37/2024 (TX/37) A(H5N1) virus isolert fra en arbeider på en melkegård i Texas.

Her viser vi at viruset har en bemerkelsesverdig evne til robust systemisk infeksjon hos ildere, noe som fører til høye nivåer av virusutskillelse og spredning til naive kontakter. Ildere inokulert med TX/37 viste raskt en alvorlig og dødelig infeksjon, preget av viremi og ekstrapulmonal spredning. Viruset ble effektivt overført i en setting med direkte kontakt og var i stand til indirekte overføring via fomites [gjenstander som håndtak, tekstiler, m.m.] Luftbåren overføring ble bekreftet ved påvisning av smittsomt virus som ble kastet ut i lufta av infiserte dyr, om enn på lavere nivåer sammenlignet med de svært overførbare menneskelige sesong- og svinestammene H1-subtype.

Våre resultater viser at til tross for å opprettholde en fuglelignende reseptorbindingsspesifisitet, viser TX/37 økt virulens, overføringsevne og luftbåren utskillelse relativt til andre clade 2.3.4.4b-virus isolert før storfeutbruddene i 2024, som understreker nødvendigheten for fortsatt folkehelse årvåkenhet.

Denne alarmerende utviklingen må diskuteres breit og deles med landbruksarbeidere og mer generelt. Folkehelseanliggender må ikke henvises til vitenskapelige konferanser og publiseringer i tidsskrifter, mens de forblir i utkanten av nyhetsrapporteringen. Disse resultatene krever handling fra lokale og føderale myndigheter for å forhindre utviklingen av neste pandemi. En vente-og-se-tilnærming er tåpelig og har potensielt dødelige globale konsekvenser.

Loading