I hans første møte med et utenlandsk statsoverhode var den nyvalgte presidenten Donald Trump torsdag vertskap for den argentinske fascistpresidenten Javier Milei på en gallamiddag på hans feriested Mar-a-Lago i Florida.
Trump presenterte Milei som hans stjernegjest og en modell i en uttalelse levert foran hans andre MAGA-oligarker, og erklærte til applaus: «Jobben du har gjort er utrolig. Make Argentina Great Again, dere vet, MAGA. Han er en MAGA-person.»
Gallaen selv var et obskønt skue. De rike deltakerne som betalte opptil $ 25 000 per billett klinket deres glass og leverte en stående applaus der Milei danset til «YMCA» på hans vei til scenen hvor han kombinerte klovnete stemmer med en hitlersk utblåsing. Sylvester Stallone, kjent for å ha spilt dumskalle bøller som Rambo, omfavnet på et tidspunkt den argentinske fascisten og blåste på hans knoker.
Milei begynte med å gratulere Trump, der han sa «verden er et mye bedre sted, og frihetens vinder blåser mye sterkere» etter Trumps seier, som han kalte «det største politiske comeback i hele historien».
Han kastet seg deretter ut i et langt angrep på «sosialisme» som provoserte fram jubel og plystring. Han begynte: «I 1848 skrev Marx den skumle brosjyren som var hans Kommunistiske manifest, hvor han sa et spøkelse hjemsøkte Europa, kommunismens spøkelse. I dag er verden hjemsøkt av et annet spøkelse, frihetens spøkelse.»
Ordet «frihet», fra hans munn, betyr frigjøring for selskapene, bankene og monopolene fra enhver begrensning på deres profittjakt i utbyttingen av arbeiderklassen.
Milei sikter eksplisitt på å skru klokka tilbake til 1800-tallet hva angår arbeidende menneskers sosiale stilling. Han har tidligere sagt han ønsker å føre Argentina tilbake til den «liberale modellen fra 1860», som betyr å demolere offentlig utdanning, helsevesen, reguleringsorganer, rettigheter i arbeidslivet, og offentlige institusjoner, implementert som innrømmelser over mer enn et århundre av en styringsklasse redd for sosial revolusjon, spesielt etter Oktoberrevolusjonen i Russland i 1917.
På Mar-a-Lago gallaen møtte Milei for fjerde gang på mindre enn ett år Tesla-sjefen Elon Musk, Trump-valgkampens viktigste økonomiske støttespiller og verdens rikeste mann.
Multimilliardæren gjorde det klart at Mileis program taler direkte til de mest hensynsløse delene av det imperialistiske finansoligarkiets interesser, der han i september skrev på hans X-plattform: «President @JMilei gjør et fenomenalt arbeid med å gjenopprette Argentina til storhet!... Eksempelet du setter med Argentina vil være en nyttig modell for resten av verden.»
Nå skal denne samme Musk, sammen med Vivek Ramaswamy, milliardær og tidligere presidentkandidat i de republikansk primærvalgene, lede et nytt «Departement for regjeringseffektivitet» med oppgave å foreslå billioner i kutt i sosiale utlegg og avskaffelsen av alle reguleringer for kapitalistselskaper og finanskapitalen.
De overdådige hyllestene av Milei, som i Argentina er kjent som «el loco», eller galningen, har tjent til å holde opp et speil for hva den kommende Trump-administrasjonen har i vente for arbeidere i USA. Milei selv sa i forrige uke at Trump «kopierer modellen vår» og at Federico Sturzenegger, Argentinas minister for deregulering og statstransformasjon, har vært i diskusjoner med Musk om «hvordan å deregulere den amerikanske økonomien».
Musk har brukt det samme språket om «smerte» som Milei, og foreslått å kutte $ 2 billioner av det amerikanske føderale budsjettet på $ 6,75 billioner. Dette tilsvarer budsjettkuttene på rundt 30 prosent som Milei på mindre enn ett år har implementert siden han tiltrådte i desember i fjor.
Arbeidere som stemte på Trump i forhåpninger om at hans slagord «Make America Great Again» kunne bety forbedrede levestandarder for den breie massen av arbeidende mennesker, må se nærmere på hva som har blitt forårsaket av Argentinas regjering, nå framholdt som en modell. For den saks skyld burde de som stemte mot Trump eller ikke stemte i det hele tatt, og nå blir utsatt for Det demokratiske partiets forsøk på å kloroformere arbeiderklassen med påstander at det egentlig ikke blir så ille, igjen rette blikket sørover til Argentina; de har til hensikt å gjennomføre den samme agendaen og enda verre i USA.
Etter å ha viftet med ei motorsag på hans valgstevner og lovet å desimere offentlige utlegg, eliminerte Milei raskt 13 departementer, sparket over 10 prosent av arbeiderne ansatt av den føderale regjeringen, avsluttet bistanden til suppekjøkken, stoppet alle offentlige arbeider og kuttet utlegg til utdanning med 52 prosent, til sosial utvikling med 60 prosent, til helsetjenester med 28 prosent og bistandsmidler til provinsene med 68 prosent.
I løpet av det knappe året Milei har vært i embetet har millioner falt ut i regelrett elendighet, der den offisielle fattigdomsraten har økt fra 41,7 til 52,9 prosent.
Inflasjonen har blitt bremset, men holder seg på 193 prosent årlig og er bare lavere sammenlignet med den massive devalueringen av valutaen Milei implementerte i desember. Boligkostnadene har fortsatt å stige, og har det siste året steget med 135 prosent i Buenos Aires.
I de første ni månedene under Milei falt reallønningene i den formelle sektoren med 16,5 prosent for offentlig ansatte og 2,1 prosent for privat ansatte. Rundt halvparten av arbeidsstyrken, som arbeider i den uformelle sektoren, har blitt enda mer dramatisk rammet av inflasjonen, selv om det ikke er noen pålitelige tall.
Den argentinske økonomien vil i år trekke seg sammen med 3,6 prosent, hovedsakelig som et resultat av disse tiltakene, og slette utallige arbeidsplasser. I løpet av bare de seks første månedene under Milei falt antallet arbeidere registrert som formelle ansatte som betaler inn til trygderettigheter med fem prosent, deriblant 150 859 tapte arbeidsplasser i privat sektor, 67 133 i offentlig sektor og 291 959 blant uavhengige eller selvstendig næringsdrivende.
Å få håndhevet denne økonomiske sjokkterapien har krevd stadig mer diktatoriske styreformer. I flere måneder har det vært kontinuerlige bølger av protester fra pensjonister, universitetsyrker, streiker av lærere, helsetjenestearbeidere og praktisk talt alle deler av arbeiderklassen.
Milei har respondert med naken politistatsrepresjon og kriminalisering av politisk opposisjon. Hans administrasjon proklamerte et drakonisk antiprotesttiltak og forbød blokkering av gater, streikevakter og streiker i ei rekke sektorer. Eldre pensjonister som protesterer mot reduksjonen av deres pensjoner til under livsoppholdsnivået, har blitt angrepet med vannkanoner, tåregass og køller.
Samtidig har Milei forskanset seg på å rettferdiggjøre forbrytelsene til det fascistiske militærdiktaturet som regjerte Argentina i nesten et tiår etter det CIA-støttede kuppet i 1976. Rundt 30 000 venstreorienterte arbeidere, ungdommer og intellektuelle ble kidnappet, drept og forsvunnet under fascistjuntaen, mens ytterligere titusener ble arrestert og torturert.
Milei blir ikke bare holdt fram som en modell av Trump, men har vært en stjernegjest på finansoligarkiets og verdensimperialismens hovedfora, deriblant det siste World Economic Forum i Davos, G7-toppmøtet i Italia, og han ble gitt rød løper-behandling av Tysklands forbundskansler Olaf Scholz. Han skal lørdag møte Frankrikes president Emmanuel Macron og på mandag delta på G20-toppmøtet i Brasil.
Biden-administrasjonen har også berømmet hans økonomiske politikk og kalt det argentinske fagforeningsbyråkratiet en «modell», og har oppmuntret det til å arbeide tett med Milei. Dette samarbeidet har resultert i isoleringen av streiker og andre forsøk på å undertrykke massiv sosial opposisjon.
Pentagon under Biden styrket tilknytningene til Milei-administrasjonen og godkjente kjøp av krigsfly og etableringen av amerikanske ammunisjonsfabrikker i landet. Amerikansk imperialisme ser på Milei-administrasjonen som en spydspiss mot kinesisk, russisk og iransk innflytelse i Latin-Amerika, som den fremdeles hånlig anser som sin «egen bakgård».
Milei har besøkt og utviklet tette tilknytninger til den italienske statsministeren Giorgia Meloni, og hennes parti Brødre av Italia, den nyfascistiske etterfølgeren av Mussolini, og Israels statsminister Benjamin Netanyahu, som intensiverer det pågående genocidet i Gaza.
Finans-selskapsoligarkiet forsøker å reorganisere verden ved hjelp av sosial kontrarevolusjon og politisk diktatur. Trump og Milei representerer dette programmet som er innrettet på å utslette alle forestillinger om sosial likhet, inkludert de som er nedfelt i Den amerikanske revolusjonen og Borgerkrigen.
En slik dramatisk endring av de politiske styreformene av den kapitalistiske styringsklassen vil uunngåelig produsere enda dypere politiske kriser og utbruddet av sosiale massekamper. Trusselen om fascisme og verdenskrig kan imidlertid bare beseires ved bevisst, revolusjonær intervensjon fra arbeiderklassen på grunnlag av et sosialistisk og internasjonalistisk program.