Der Ukraina utplasserer USA-leverte ATACMS-missiler for å bombe Russland, gir europeiske tjenestepersoner denne politikken deres fulle støtte. Innholdet i denne svimlende hensynsløse beslutningen – etter at Kreml advarte at bruken av amerikanske missiler, avfyrt av amerikanske styrker i Ukraina basert på amerikanske måldata, betyr krig mellom NATO og Russland – er umiskjennelig. NATO-alliansen risikerer i realiteten total krig mellom de store atomvåpenmaktene.
Europeiske regjeringer pålegger denne politikken med flagrant misaktelse av folkets vilje. Etter at Frankrikes president Emmanuel Macron sist vinter oppfordret til å sende tropper til Ukraina for å slåss mot Russland, fant en meningsmåling fra Eurasia Group at ni av ti mennesker i Vest-Europa avviste denne politikken, som andre europeiske statsledere kritiserte. Nå setter de imidlertid alle i gang en opptrapping av konflikten med Russland som kan føre til atomkrig.
Russlands president Vladimir Putin aktiviserte tirsdag en tøffere russisk nukleærdoktrine enn den han hadde kunngjort tidligere i høst, som respons på trusler fra USA og Storbritannia om å bevæpne Ukraina med langtrekkende missiler for å bombe Russland. Den sier at «aggresjon mot Den russiske føderasjonen og (eller) dens allierte fra enhver ikke-nukleær stat med deltakelse eller støtte fra en nukleær stat vil bli ansett som deres felles angrep». Det vil si, dersom Ukraina avfyrer NATO-missiler mot Russland, er NATO-statene legitime mål for russiske motangrep, inkludert med atomvåpen.
Med monumental hensynsløshet indikerer europeiske regjeringer at de er villige til å risikere atomkrig for å eskalere deres intervensjon i Ukraina.
På et møte av EU-utenriksministre i Brussel på mandag, støttet Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock bruken av amerikanske missiler for å bombe Russland. Berlin støtter «beslutningen fra den amerikansk siden», sa Baerbock, og understreket at dette «ikke var en nytenkning … men en intensivering av det som allerede er levert av andre partnere».
Spurt om bruken av NATO-missiler for å bombe Russland under toppmøtet i Brussel, sa Frankrikes utenriksminister Jean-Noël Barrot at Frankrike allerede støttet denne politikken: «Vel, dere hørte president Macron den 25. mai, i Meseberg, tidligere i år. Vi sa åpent at dette var et alternativ vi ville vurdere dersom det var å tillate å angripe mål hvor russere for tiden angriper ukrainsk territorium fra. Så, det er ikke noe nytt i dette.»
Tirsdag, etter at Russland bekreftet at Kiev og Washington hadde brukt ATACMS-missiler for å bombe Russland, gjentok Baerbock denne posisjonen. Hun feide tilside russiske trusler om en massiv respons, inkludert den potensielle bruken av atomvåpen, på tirsdagens EU-utenriksministermøte i Warszawa. Spurt om hvordan den tyske regjeringen ser på endringen av Russlands nukleærdoktrine, avfeide hun det og sa: «Vi lar oss ikke intimidere, uansett hvilke nye ting som utbasuneres gang på gang.»
Samtidig med den tyske valgkampen inntok representanter for regjeringen og de offisielle opposisjonspartiene tilsvarende posisjoner. Marie-Agnes Strack-Zimmermann (Det fri-demokratiske partiet, FDP), leder av Europaparlamentets forsvarskomité, kommenterte på X: «Bedre seint enn aldri. Det er veldig bra at Joe Biden nå tar denne viktige beslutningen på slutten av hans embetsperiode.»
Norbert Röttgen, en ledende utenrikspolitisk strateg i Tysklands opposisjon Den kristelig-demokratiske union (CDU), skrev også på X: «USA gjør det som er moralsk og politisk riktig. Et forsinket skritt som endelig vil gjøre Ukraina i stand til å forsvare seg mot russiske våpen før de dreper sivile i Ukraina.» Han la til: «Å styrke Ukrainas evne til å forsvare seg [er] tillatt under folkeretten og moralsk og politisk nødvendig. Det er det eneste språket Putin forstår.»
Ingen stiller de nødvendige spørsmålene for å forklare de svimlende konsekvensene av denne politikken. Dersom det russiske militæret responderer på NATOs angrep på deres jord med å bombe europeiske militærbaser, eller europeiske byer, hva planlegger de europeiske maktene da å gjøre? Tror de de kan føre en storskala krig med Russland uten å utløse atomkrig? Hvor mange millioner menneskeliv er de europeiske maktene beredt til å ofre for deres krigsmål?
Tirsdag, på G20-toppmøtet i Rio de Janeiro, responderte Macron på bombingen av Russland ved å fordømme Kreml for endringen av landets nukleære doktrine. «Jeg vil virkelig oppfordre Russland til å opptre ansvarlig. Landet har ansvar som et permanent medlem av FNs sikkerhetsråd,» sa Macron der han klaget over at Moskva nå har en «eskalerende» holdning. Han la til: «Russland i dag er i ferd med å bli en makt for global destabilisering.»
Den britiske statsministeren sir Keir Starmer kom med tilsvarende poenger, og avviste Putins endring av Russlands nukleære doktrine som «uansvarlig retorikk» og lovet at den «ikke kommer til å avskrekke vår støtte for Ukraina».
Å avfeie russiske trusler som bare «uansvarlig retorikk» er å spille russisk rulett, men med atomvåpen. NATO-tjenestemenn har uttalt at de har som mål å påtvinge Russland et omfattende strategisk nederlag, ødelegge den russiske staten og stykke opp landet. Putin er uten tvil under intenst press for å respondere på de eskalerende bombeangrepene mot Russland. Om Kreml så langt har bestemt seg for ikke å respondere massivt på tidligere NATO-provokasjoner, betyr ikke det at de kan unngå å gjøre det i framtiden.
Det er faktisk NATO-maktene som opptrer med fullstendig hensynsløshet, der de bomber Russland og sier at de ikke vil la seg avskrekke, selv ikke av faren for et nukleært Armageddon. Argumentene deres rives i filler av skrikende motsetninger. På den ene siden hevder de at Ukraina og Europa må føre krig for å beskytte demokratiet mot den uopphørlige hitlerske trusselen fra Putin; på den andre antyder de at Putin er så «ansvarlig» at han tålmodig vil tillate dem å bombe Russland.
Dette var innholdet i den tyske avisa Die Zeits dekning av Ukraina-krisa. «Strengt tatt kunne Russland allerede starte en atomkrig nå, i henhold til deres egen doktrine,» innrømmer den, bare for å legge til: «I virkeligheten har imidlertid slike dokumenter knapt noen verdi. De er mer en trussel, aggressiv PR for omverdenen, enn en faktisk retningslinje for internt bruk.»
Die Zeit vet den lyver når den avviser Russlands nukleære doktrine som tom PR, så den motsier seg selv. «Problemet», legger den til, «er at russiske trusler, enten det er i form av en doktrine, øvelser med atomvåpen eller demonstrative planleggingsspill som er synlige for etterretningstjenester, har konsekvenser.» Eksperter «er enige om at Vladimir Putin ikke vil bruke hans masseødeleggelsesvåpen, men regjeringer i vestlige land kan ikke ignorere risikoen. Selv ikke om de er overbevist om at Putin bløffer. I det minste så lenge den tekniske muligheten for et russisk atomangrep består.»
NATO-maktene ignorerer i virkeligheten effektivt risikoen for et kjernefysisk holocaust for å prøve å påføre Russland et «strategisk nederlag». Forfølgelsen av dette målet har en nådeløs militær logikk. Med deres ukrainske stedfortrederstyrker på randen av nederlag, og bekymring for at USAs påtroppende president Donald Trump kan redusere amerikansk militærhjelp til Kiev, planlegger de europeiske maktene en stadig sterkere og mer direkte intervensjon i krigen med Russland.
Det er dypt rotfestet folkelig opposisjon mot krigsplanen utlagt av europeisk imperialisme, men arbeiderklassen må varsles og mobiliseres mot faren. Arbeidere må ikke ha noen illusjoner. Styringsklassen planlegger militariseringen av Europa, med vidtrekkende konsekvenser: Gjeninnføringen av verneplikten, utplasseringen av kamptropper til Ukraina, en massiv økning i forsvarsutlegg på bekostning av lønninger og avgjørende sosiale programmer, og etableringen av fascistiske politi-stat-regimer for å undertrykke arbeiderklassens opposisjon.