Over hele verden øker igjen antallet Covid-19-infeksjoner, sykehusinnleggelser og dødsfall. USA er på nytt episenter for pandemien, med mer enn 155 000 Covid-19-tilfeller og 967 dødsfall offisielt rapportert på torsdag. Antallet gjennombruddsinfeksjoner blant fullt vaksinerte personer stiger hver dag, og understreker farene reist av nye varianter av SARS-CoV-2.

Viruset, som har vært falskt bagatellisert som en sykdom hos eldre, smitter i stigende grad unge voksne og ikke-vaksinerte barn. I den andre uka av august testet over 121 000 barn positivt for viruset, og et rekordantall på over 1 900 ble sykehusinnlagt bare i USA, tall som kommer til å skyte i været de neste ukene under full gjenåpning av skolene.

Hvordan skal pandemien håndteres, ved denne kritiske korsveien?

Frontlinjene i denne globale kampen har blitt trukket opp, klart og tydelig. Tre grunnleggende strategier for å tilnærme seg viruset har avtegnet seg: 1) «flokk immunitet»; 2) skadebegrensning; og 3) utrydding. Den globale spredningen av den svært smittsomme Delta-varianten og pådrivet for å gjenåpne skoler over hele verden, til tross for de velkjente risikoene for barn, har skjerpet motsetningene mellom disse tre posisjonene, og gjort det klart at global utrydding er den eneste vitenskapelig begrunnede og effektive strategien.

Flokkimmunitet

«Flokkimmunitet» – den falske påstanden at den raske spredningen av viruset blant de yngre og mer motstandsdyktige delene av befolkningen ville skape et menneskelig skjold rundt de mest sårbare – er ikke en strategi for å bekjempe viruset og redde liv. Det er snarere en kaldblodig politikk som tar sikte på å beskytte styringselitenes finanser og business og geopolitiske interesser, uansett hva det måtte koste av menneskeliv. Denne strategien motsetter seg alle tiltak mot Covid som griper inn i disse interessene, for eksempel nedstengninger, skolegjenåpning og sågar ansiktstildekning. Den promoterer mistillit og hat til vitenskap, sågar til det punkt å oppmuntre til motstand mot vaksinering.

«Flokkimmunitet» begynte som et hensynsløst eksperiment i Sverige, som i mars 2020 nektet å gjennomføre nedstengninger og erfarte en dødelighetsrate nesten 10 ganger høyere enn nabolandet Finland. Sveriges sjefsepidemiolog Anders Tegnell skrev den 13. mars 2020 til hans finske motpart: «Ett poeng kan tale for å holde skolene åpne, for å nå flokkimmunitet raskere.»

Denne strategien ble besørget ideologisk begrunnelse av Thomas Friedman, i den «liberale» avisa New York Times, som berømmet Sveriges tilnærming og 23. mars 2020 skrev: «Er denne kuren [med nedstengninger] – selv for ei kort stund – verre enn sykdommen?»

Denne formuleringen – «kuren må ikke bli verre enn sykdommen» – ble umiddelbart plukket opp av Donald Trump i USA, Boris Johnson i Storbritannia, Jair Bolsonaro i Brasil, Narendra Modi i India, og andre fascistiske figurer. Landene som mest aggressivt har fulgt orienteringen for flokkimmunitet står til sammen for det store flertallet av de mer enn 10 millioner estimerte dødsofene verden over.

Den politiske orienteringen for flokkimmunitet benytter seg av desinformasjonskampanjer for å spre forvirring og konspirasjonsteorier i befolkningen, der den dyrke de mest tilbakestående og fascistiske oppfatninger. Den har ingen vitenskapelig troverdighet og er basert på anvendelse av den sosialdarwinistiske oppfatningen fra 1800-tallet om «den sterkestes overlevelse». Denne orienteringens fullstendig reaksjonære karakter ble oppsummert i Boris Johnson’s formulering, som han slapp ut av seg i november i fjor: «Ingen flere f***ing nedstengninger, la kroppene hoppe seg høyt, i tusenvis!»

Skadebegrensning

Den andre strategiske tilnærmingen til pandemien er såkalt «skadebegrensning», en amorf samling tiltak som prøver å forhandle mellom virusets realiteter og styringselitenes finansielle interesser. Denne strategien utgjør den gylne middelveis epidemiologi.

Det er et bredt spekter av skadebegrensende tiltak som begrenser spredningen av Covid-19, deriblant ansiktstildekning med munnbind, sosial distansering, testing, kontaktsporing, isolering av infiserte pasienter, ventilasjon, vaksineringer, og andre. Slike tiltak har en rolle å spille, for å redusere hastigheten av viral overføring. Men de fører ikke til en effektiv inneslutning av viruset, og i fravær av en strategi for å kutte den virale overføringskjeden kan de faktisk bli kontraproduktive.

De to hovedelementene forfektere av skadebegrensningsstrategien går inn for er vaksineringer og ansiktstildekning. Ekstraordinære påstander har blitt framsatt av Biden-administrasjonen i USA, Trudeau i Canada, og av mange andre over hele verden, om at den enkle kombinasjonen av disse tiltakene vil få en slutt på pandemien. Disse påstandene er basert på en grov forvrengning av Delta-variantens karakter.

For det første, det er vitenskapelig bevist at Delta-varianten er for overførbar og vaksinebestandig til at vaksineringer alene kan besørge en slutt på infeksjoner. En nylig studie anslår at med 64 prosent av befolkningen fullt vaksinert vil R-tallet for Delta-varianten sannsynligvis forbli på det høyst inadekvate nivået 3,7, mens det med folkehelsetiltak alene ville være på anslagsvis 1,4.

For det andre, de typer munnbind og ansiktsmasker som brukes av allmennheten er totalt utilstrekkelige for Delta-varianten, som er langt mer overførbar og besørger en viral belastning som er rundt 1 000 ganger høyere enn for den ville typen av viruset. Gitt denne ekstreme virusbelastningen har noen forskere anslått at ett sekunds eksponering for Delta-varianten tilsvarer 15 minutters eksponering for den ville typen av viruset, der de bredt anvendte tøy- og kirurgi-munnbindene etterlater individer stort sett ubeskyttet. For å gjøre saken verre blir munnbindene ofte feil anvendt av en allmennhet som ikke helt forstår prosessen med viral overføring, som følge av feilutdanning og desinformasjon.

Denne våren og sommeren forkynte Biden-administrasjonen og andre av verdens regjeringer at pandemien var over, der de presenterte vaksinene som tryllestaven, og fortalte vaksinerte personer at de med stor ro kunne legge fra seg munnbind, og se bort fra alle forsiktighetsforanstaltninger. De sanksjonerte full gjenåpning av skoler og hevdet at ikke-vaksinerte barn kunne beskyttes ganske enkelt ved å anvendelse av ansiktstildekning. Innen uker har disse usannhetene blitt blåst i lufta av realiteten av masseinfeksjoner på skoler og arbeidsplasser over hele USA, som har omfattet anslagsvis 35 000 symptomatiske «gjennombruddsinfeksjoner» (infisering av vaksinerte personer) hver uke.

Mantra for politikere og selskapsmedier som forfekter skadebegrensningsstrategien er at alle må «lære å leve med viruset». De som forfekter skadebegrensning aksepterer at Covid-19 vil bli endemisk, at det alltid vil være et vedvarende lavt nivå av infeksjoner og til-og-med periodiske oppsving, som belaster sykehusene til deres bristepunkter. Økonomisk og politisk aksepterer skadebegrensningsstrategien det grunnleggende rammeverket at det ikke kan være noen begrensning av selskapsinteressene.

Skadebegrensning er for epidemiologi hva reformisme er for kapitalistpolitikk. Akkurat som reformisten nærer håp om at gradvise og stykkevise reformer, over tid, vil redusere og forbedre profittsystemets onder, nærer skadebegrenserne den vrangforestilling at Covid-19 til slutt vil utvikle seg til noe som ikke er mer skadelig enn en gjengs forkjølelse. Dette er en ønskedrøm fullstendig fjernt fra pandemiens vitenskap.

I virkelighetens verden vil viruset fortsette å mutere så lenge det får anledning til spre seg, inntil nye, mer smittsomme, dødelige og vaksineresistente varianter utvikles, som truer hele menneskeheten. Med mindre det blir utryddet på verdensbasis vil glørne av Covid-19 fortsette å ulme, og skape betingelser for at viruset igjen kan blusse opp.

De som forfekter skadebegrensningsstrategien ønsker å forhandle med Covid-19, men koronaviruset nekter å forhandle med dem. Det drives ikke av logiske argumenter, men av de ubarmhjertige lovene for viral overføring.

Utrydding

Den eneste levedyktige strategien er derfor utrydding, basert på de politiske orienteringene som har vært fremmet av de fremste epidemiologene, virologene og andre forskere under hele pandemien. Utrydding innebærer universell implementering av hvert et våpen i arsenalet av tiltak for å bekjempe Covid-19, koordinert på global skala, for å få fjernet viruset én gang for alle.

Hovedstrømsmediene i alle land fremmer nå løgna at den globale utryddingen av Covid-19 er en «fantasi». Men det finnes historiske presedenser for globalt koordinerte bestrebelser for utrydding av både Ebola, kopper, polio og andre sykdommer, som alle krevde en massiv allokering av ressurser.

Professorene Michael Baker og Nick Wilson fra University of Otago, Wellington, fastslo i en analyse presentert i forrige uke i det internasjonale tidsskriftet BMJ Global Health at den globale utryddingen av Covid-19 teoretisk sett er mer gjennomførbar enn den var for polio, men mindre enn den var for kopper. De understreker at kombinasjonen av vaksineringsprogrammer, bredt anlagte folkehelsetiltak og en global interesse for å bekjempe sykdommen, kan gjøre utrydding mulig på verdensbasis.

Nøkkelelementene for å få innesluttet og til slutt utryddet pandemien er universell testing, kontaktsporing, sikker isolering av infiserte pasienter, innføringen av strenge reiserestriksjoner og nedstengningen av alle skoler og ikke-essensielle arbeidsplasser. Vaksineproduksjon og distribusjon må raskt utvides, for så raskt som mulig å vaksinere de anslagsvis 5,8 milliarder menneskene i verden som fortsatt ikke er vaksinerte.

Betydningen av regelmessig, utbredt testing og universell kontaktsporing – så godt som ikke implementert i noe land – kan ikke overvurderes. Disse metodene innebærer en særdeles aktiv kampanje for å få lokalisert viruset og få brutt dets tilgang til mennesker. Koronavirusets eneste sårbarhet er at det er avhengig av en menneskelig vertsorganisme for å overleve og replisere. Om det blir fratatt denne vertsorganismen dør viruset gradvis ut.

Alle andre skadebegrensende tiltak har en betydelig rolle å spille, særlig universell anvendelse av ansiktstildekning av høy kvalitet, og renovering av innendørs ventilasjonssystemer. Men dette er taktikker som må brukes som del av en bredere global strategi rettet mot utrydding. Dette må innebære en uopphørlig kampanje for offentlig utdanning, og besørgningen av enorme økonomiske ressurser fra hver en stat for å garantere full inntektsbeskyttelse for alle arbeidere som blir berørt av nedstengninger.

Utryddingsstrategien er utvilsomt vanskelig. Men enhver korrekt politisk orienteringslinje pålegger en sosial kostnad. De nødvendige nedstengningstiltakene trenger bare å vare i noen uker eller måneder, avhengig av den gjeldende overføringsraten i et gitt land, der reiser mellom land gradvis kan gjenopptas etter hvert som de oppnår null nye infeksjonstilfeller.

Utryddingsstrategien må tas opp av lærere, foreldre, bilarbeidere, logistikkarbeidere, helsetjenestearbeidere, og hele arbeiderklassen internasjonalt, for å få en slutt på pandemiens unødvendige lidelser og kunne redde millioner av liv. Socialist Equality Party oppfordrer, til støtte for dette programmet, spesielt til den umiddelbare nedstengningen av skoler i alle land der denne politiske orienteringslinja følges. De som forfekter gjenåpningen av skoler for personlig og tilstedeværende undervisninging krever faktisk sett at barn skal sendes inn i brennende bygninger.

Bare en håndfull land har fulgt elimineringsstrategien, deriblant Kina, New Zealand og noen andre, som alle må studeres nøye. De siste utbruddene i hvert av disse landene understreker imidlertid, i tillegg til de nylige store oppsving i Australia, Vietnam og andre land som nesten helt hadde fått undertrykt virussmitten, at utryddingsstrategien må være global i omfang og at ingen enkeltland kan beseire pandemien alene.

Implementeringen av utryddingsstrategien krever utviklingen av en mektig internasjonal og enhetlig massebevegelse av arbeiderklassen. Bare en massebevegelse som ikke er drevet av profittmotivet og knyttet til den besatte jakta på personlig rikdom, kan generere den sosiale makten som er nødvendig for å tvinge fram en endring av rådende politikk.

De grunnleggende prinsippene som rettleder utryddingsstrategien er basert på vitenskap og på insisteringen at det ikke kan være noen grense for beløpet som må anvendes for å få utryddet Covid-19 globalt. Dette er et av de tilfellene der de sosiale interessene til masser av mennesker over hele verden kraftfullt samhandler med vitenskapelig sannhet.

For at denne strategien skal lykkes må dens tilhengere i alle land være gjennomsyret av en dyp vitenskapelig forståelse av pandemien. Arbeiderklassen verdsetter og er avhengig av støtte fra forskere, og det vitenskapelige programmet som er nødvendig for å utrydde Covid-19 kan bare implementeres i den grad store masser av mennesker tar opp denne kampen.

Nå søndag den 22. august kl. 23:00 norsk tid, arrangerer WSWS et internasjonalt online-arrangement med ledende forskere som har gått inn for utryddingsstrategien siden pandemien startet. Vi oppfordrer alle våre lesere over hele verden til å registrere seg i dag, og til å invitere deres kolleger, venner og familie til å delta på dette historiske eventet.