Stikk i strid med påstandene fra selskapsmedia og regjeringer over hele verden om at Covid-19-pandemien nærmer seg slutten, indikerer den dystre statistikken sterkt at den globale helsekrisen eskalerer. Mange forskere og spesialister på smittsomme sykdommer frykter at den utfordrende vintersessongen vil resultere i nok ei katastrofal bølge.

Den siste uka ble rundt regnet 2,8 millioner personer offisielt infisert av Covid-19, og 45 256 personer døde av viruset på tvers av verden. Innen utgangen av måneden vil det offisielle globale dødstallet trolig overstige 5 millioner, mens estimater for overtallige dødsfall tilsier at det sanne dødstallet plasseres på over 15 millioner.

Faren er forsterket av at regjeringene forlater enhver strategi for å stoppe pandemien. I stedet foreviser de, i deres prioritering av selskaps-finansielle interesser framfor beskyttelsen av liv, en slående grad av likegyldighet overfor den pågående dødsbølga. Mediene pendler mellom svimmel optimisme og apatiske påstander om at det ikke foreligger noe alternativ til bare stoisk å avvente at Covid-19 gradvis skal brenne ut og bli borte.

I mellomtiden har den hensynsløse gjenåpningen av skoler på tvers av USA drevet fram et oppsving av pediatriske infeksjoner, sykehusinnleggelser og dødsfall, som siden den 29. juli har forårsaket nesten 2 millioner infiserte barn, 6 523 innlagt på sykehus og nå nøyaktig 200 drept av viruset, ifølge data fra forbundet for pediatrileger, American Academy of Pediatrics. Tilsvarende opprørende tall forefinnes fra Storbritannia, Canada, Brasil, og resten av verden.

Preliminære studier på booster-doser med vaksine synes lovende, der spesielt mRNA-vaksiner gir svært høye nivåer av antistoffer etter et tredje stikk. På grunn av de farmasøytiske monopolenes profittimperativer, og fraværet av et velfinansiert globalt vaksineringsprogram, er imidlertid bare 36 prosent av verdensbefolkningen fullvaksinert, og bare 5 prosent av alle afrikanere. Samtidig med vaksineringene pågår det en viral evolusjonsprosess som truer med å frambringe mer smittsomme og potensielt vaksineresistente varianter av SARS-CoV-2, viruset som forårsaker Covid-19.

Innen denne konteksten er det essensielt viktig at forskere og arbeidere adopterer og slåss for en korrekt politisk orientering relatert pandemien. Utviklingen av det aktive samarbeidet mellom forskere og en informert offentlighet er den mest kritisk viktige oppgaven menneskeheten i dag står overfor, og har potensial til å få satt en stopper for unødvendig lidelse og død for millioner av mennesker over hele verden. Dette er formålet med det kommende webinaret den 24. oktober, som arrangeres av World Socialist Web Site og Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – med tittelen «Hvordan få en slutt på pandemien: Saken for utrydding.»

I løpet av byggingen for dette eventet har det dukket opp viktige politiske anliggender. Gitt den enorme globale interessen for webinaret har det blitt gjort forsøk på å diskreditere det på sosiale medier, der noen forskere som har motsatt seg eliminering og utrydding av Covid-19, hevder at arrangementets sentrale fokus på å stoppe pandemien er «uansvarlig». I den sammenheng har de gått til angrep på ordet «utrydding», og hevdet med skråsikkerhet at dette er vitenskapelig umulig.

Der de argumenterer i bad faith, dvs. uærlig og feilaktig relatert andres velbefinnende, har de som opponerer mot det kommende webinaret forsøkt å skape forvirring om de vitenskapelige distinksjonene mellom «eliminering» – en slutt på person-til-person-overføring av et viralt patogen i en bestemt geografisk region – og «utrydding» – den globale utslettingen av viruset i naturen, inkludert i dyrereservoarer.

WSWS har anvendt begge begreper – eliminering og utrydding – i sin kamp mot regjeringers uansvarlige og sågar morderiske politiske retningslinjer. Vi har vurdert disse begrepene å betegne sammenkoblede elementer av en vitenskapelig begrunnet antiCovid-19-strategi. Elimineringen av nye Covid-19-infeksjonstilfeller i stadig bredere geografiske regioner vil få slutt på pandemien over hele verden – det vil si, det vil bringe antallet infeksjoner og dødsfall ned til null. For alle praktiske formål vil Covid-19 slutte å være en direkte og umiddelbar trussel mot menneskeliv. Denne slående oppnåelsen kan i siste instans, på et senere tidspunkt, føre til utryddingen av viruset, det vil si, dets eksistens på planeten.

Det er en debatt blant forskere om hvorvidt utrydding – gitt eksistensen av dyrereservoarer av Covid-19 blant mink, hjort, katter, hunder og andre arter – er et praktisk oppnåelig mål, i hvert fall på kort sikt. Under normale betingelser ville denne debatten ha en i all hovedsak teoretisk karakter, med liten eller ingen innvirkning på offentlig politisk orientering.

Forskere som er engasjert i kampen for å få en slutt på pandemien har imidlertid rapportert til WSWS at prinsippløse forsvarere av de offisielle politiske retningslinjene har forsøkt å diskreditere kampen mellom forskere og antiCovid-19-aktivister, ved å generere og utnytte forvirring om betydningsforskjellen mellom eliminering og utrydding.

De hevder sofistisk, dvs. spissfindig, at ettersom det kan vise seg å være umulig å få utryddet Covid-19 er også kampen for eliminering av sykdommen en nytteløs sløsing av tid og ressurser. Dr. Helen Jenkins – en forfekter for gjenåpningen av skoler, for enhver pris – har eksempelvis nylig tvitret meldinger som tar sikte på å diskreditere det kommende World Socialist Web Site-webinaret den 24. oktober. I et angrep på eventet tvitret hun den 17. oktober: «Dette er utrolig uansvarlig. Det å få allmennheten til å tro at Covid-utrydding er mulig på nåværende tidspunkt, det sprer feilinformasjon.»

Dette angrepet er i bad faith. Jenkins vil antagelig vite at utfordringene som konfronterer bestrebelser for å oppnå en total utrydding ikke i det aller minste undergraver gjennomførbarheten av politiske retningslinjer med det siktemål å få eliminert viruset. Gitt at overføring fra dyr-til-menneske forekommer utrolig sjeldent, er den globale elimineringen av Covid-19 blant mennesker – som effektivt sett stopper pandemien – et fullt oppnåelig mål, forutsatt at de nødvendige retningslinjene for folkehelsepolitikk implementeres over hele verden.

De fundamentale tiltakene som er påkrevd nødvendige for en global eliminering av Covid-19 forblir de samme som de WSWS har tatt til orde for under hele pandemien: Opphevingen av immaterielle rettigheter for vaksiner, og etableringen av et globalt-koordinert program for raskt å vaksinere hele verdens befolkning; massetesting, kontaktsporing, karantener for eksponerte personer, og den trygge isoleringen av infiserte pasienter for å få identifisert og kuttet overføringskjeden; midlertidig nedstengning av skoler og ikke-essensielle arbeidsplasser, kombinert med økonomisk og sosial støtte til alle berørte arbeidere og små forretningsforetak; strenge reiserestriksjoner, og grenseforvaltning; universell ansiktstildekning, forbedret ventilasjon, og alle andre tiltak nødvendige for å minimere infeksjoner på essensielle arbeidsplasser.

Disse enkle og svært effektive folkehelsetiltakene førte til elimineringen av Covid-19 i Kina, på New Zealand, i Singapore og i ei rekke andre land i regionen Asia-Stillehavet, såvel som langs Atlanterhav-kysten i Canada og i andre regioner, i månedene mars og april i 2020 og deretter, alt av det før utviklingen av vaksiner. Dersom det koordineres på verdensbasis kan implementeringen av en elimineringsstrategi i hvert land sette en stopper for overføringen av Covid-19 fra menneske-til-menneske, innen en periode på to-til-tre måneder.

Under et enormt press fra Wall Street og det globale finansoligarkiet, kombinert med spredningen av den mer overførbare Delta-varianten som har gjort inneslutningstiltak mer problematiske, har nesten alle land avsluttet elimineringsstrategien, med det mest bemerkelsesverdige unntaket av Kina. Det faktum at Kina, et massesamfunn med anslagsvis 1,4 milliarder innbyggere, har opprettholdt en elimineringsstrategi i mer enn ett år, der alle utbrudd raskt har blitt innesluttet, beviser definitivt elimineringsstrategiens gjennomførbarhet i ethvert land.

Debatten mellom de som står for eliminering og de for utrydding – trofaste allierte i kampen for å få stoppet pandemien – må fortsette, og vil bare bli løst i praksis, der folkehelsetiltak responderer på framskritt innen vitenskapelig forskning. Blant seriøse forskere er det imidlertid ingen debatt om det presserende behovet for å eliminere Covid-19, og stoppe pandemien.

Ikke bare vil global eliminering blant mennesker være et gigantisk skritt framover for å redde millioner av liv, men det kan også legge grunnlaget for utryddingen av Covid-19, ei rekke andre sykdommer som eksisterer, og framtidige patogener som dukker opp. Ethvert forsøk på å motsette seg, eller sverte og bakvaske slike bestrebelser vil kultivere den høyreorienterte atmosfæren, og vil etterlate det globale samfunnet enda mer uforberedt for nye pandemier, som forskere advarer vil finne sted med stadig større hyppighet med mindre klimaendringer bremses og reverseres.

I den endelige analysen vil de kombinerte bestrebelsene fra forskere som arbeider innen epidemiologi, virologi og relaterte folkehelsefelt, støttet av årvåkenheten i en informert offentlighet, avgjøre hvorvidt Covid-19 kan utryddes. Men innsatsen for å eliminere koronaviruset er slett ikke uforenlig med, og betinger heller ikke at det langsiktige målet om utrydding forlates.

Konseptet utrydding er viktig, og burde være målet for så mange smittsomme sykdommer som mulig. I en innflytelsesrik artikkel fra 2013, med tittelen «Disease Eradication» [‘Sykdomsutrydding’], understreket Donald R. Hopkins den galvaniserende effekten av å vedta en strategi for å utrydde et bestemt patogen. Dersom en global strategi for eliminering, for å få slutt på Covid-19-pandemien fremmes av forskere og en informert offentlighet, da vil de samme effektene kunne spores over hele verden:

De iboende risikoer for å mislykkes med å oppnå utrydding oppveies av fordelene som ansamles for all framtid, av en vellykket utryddingskampanje. Utryddingskampanjers unike kraft stammer fra deres overordnede klarhet i formålet, deres enestående evne til å inspirere engasjement og oppofring blant helsetjenestearbeidere, og deres tiltrekningskraft for donorer, som alle er nødvendige for å overvinne hindringene for vellykket utrydding. Bevis på at sykdomsforekomst og intervensjonsdekning blir nøye overvåket, og at det gjøres framskritt i retning utrydding, kan bidra til å sikre de ressursene som er nødvendige for disse krevende kampanjene.

Kampen for å få slutt på pandemien vil ikke oppnås utelukkende gjennom innsats fra forskere som jobber flittig innen epidemiologi, virologi og andre disipliner relatert folkehelse. Deres edle bestrebelser krever massestøtte, særlig i en periode da reaksjonære krefter skamløst utbrer uvitenhet, forvirring og overtro.

24. oktober-webinaret sponset av WSWS vil bringe sammen forskere, spesialister i folkehelse, og arbeidende mennesker som alle er engasjert i kampen for å redde liv. Diskusjonen vil bli innrettet på å utdanne, klargjøre og fastlegge grunnlaget for effektiv massehandling for å få slutt på pandemien.

Vi oppfordrer alle våre lesere internasjonalt til å registrere seg i dag, invitere deres kolleger, venner og familie, og promotere arrangementet så bredt som mulig på sosiale medier denne uka.