Spanske trailersjåførere [‘truckers’] startet mandag en fristløs landsdekkende streik for å protestere mot stigende drivstoffpriser og elendige arbeidsbetingelser i deres bransje. Streiken, rettet mot Spanias koalisjonsregjering av Sosialistpartiet (PSOE) og Podemos, ble kalt av organisasjonen Plattformen for Forsvar for Veitransport av Varer, som representerer mindre befordingsselskaper og selvstendige truckers. Regionale foreninger i Baskerland og Navarra har også tilsluttet seg streiken.
Streiken er del av en voksende internasjonal bevegelse av truckers mot inflasjonen og stigende drivstoffpriser som nå akselereres av NATO-EU-sanksjoner mot Russland. Italienske truckers går ut i en landsdekkende streik mot høye drivstoffpriser, og planlegger protestaksjoner for 19. mars, og marokkanske truckers er for tiden i en tredagers streik i protest mot drivstoffprisene der. Det sirkulerer oppfordringer til franske truckers streik for den 21. mars.
Hovedkravet Plattformen har lagt ut for den spanske streiken er en reduksjon i drivstoffavgiftene for å kompensere for de stigende drivstoffpriserene. Stigningen av inflasjonen, som i februar nådde 7,5 prosent, den høyeste på 14 år, har rammet drivstoffprisene spesielt hardt, en situasjon som er forverret av NATOs og EUs sanksjoner mot Russland på grunn av Ukraina-konflikten, der de nå truer med å kutte olje- og gasseksporten til Europa. Prisen for bensin nådde €1,68/l og for diesel €1,58/l, begge de høyeste prisene noensinne registrert i Spania, med en økning siden desember på henholdsvis 13,8 og 17,6 prosent.
I deres oppfordring til streikeaksjon advarte Plattformen for at situasjonen som trailersjåførene står overfor er desperat: «Hele 90 prosent av små og mellomstore transportselskaper er i total konkurs, selv om arbeidsbetingelsene på alle måter er ekstremt prekære. Disse konsekvensene merkes også av selvstendig næringsdrivende truckers, som vi vil forsvare med kravene vi framsetter.»
Streiken ble den første dagen, mandag, bredt fulgt, av 90 prosent av truckers representert av Plattformen, og den forstyrret distribueringen av last fra viktige havner, den blokkerte motorveier og bremset opp fordelingen av mat og andre viktige forsyninger til butikker over store deler av Spania. I visse regioner, deriblant Asturias eller El Bierzo, ble all trailertrafikk nedstengt.
Trailere blokkerte motorveitrafikken eller industrisonene i mange av Spanias største byer, deriblant i byene Madrid, Barcelona, Valencia, Murcia, Sevilla, Málaga, Tarragona og Albacete. De påla også en hel eller delvis blokkering av trailertrafikken til store spanske havner, som omfattet Barcelona,Valencia, Bilbao, Tarragona, Coruña og San Sebastián. Truckers holdt protester foran kommunale bygninger i byer som inkluderte Madrid, Barcelona og Mallorca.
Det er vokende indikasjoner på at trailersjåførstreiken raskt kan føre til matmangel i supermarkeder i spanske storbyer. Streikende truckers blokkerte trafikken til Mercabarna, det viktigste mathandelsområdet som sentrerer handel med frukt, grønnsaker, fisk og foredlede kjøttprodukter i Barcelona-området. Madrids borgermester/byrådsleder José Luis Martínez-Almeida sa mandag at det «foreløpig» ikke var noen mangel rapportert på byens hovedmarked Mercamadrid.
Manuel Hernández, president for Plattformen som har kalt streiken, advarte imidlertid for at denne situasjonen ikke ville vedvare: «Dersom denne streiken blir langvarig, da vil det merkes i hyllene på alle supermarkeder. Den vil påvirke alt.»
Hernández lovet at streiken ville fortsette såframt regjeringen ikke imøtekom trailersjåførenes forlangender, og han erklærte: «Vi vil fortsette å forverre situasjonen, og vi stoler på tålmodigheten til de tusenvis av familier vi representerer, og som streiker av nødvendighet.»
En trucker som deltok i streiken, sa i går morges: «Jeg er tilfreds, for jeg ser at folk er veldig ivrige og de er entusiastiske for å streike. Vi er i en bransje som når vi streiker lammer landet fullstendig.»
Med denne streiken går spanske trailersjåfører inn i en kamp mot en reaksjonær PSOE-Podemos-regjering som er fast bestemt på å kutte ned lønninger og levestandarder, og til å føre krig mot Russland. Veien videre for trailersjåfører er å vende seg til arbeiderklassen, og mobilisere bredere lag av arbeidere i kampen mot den hensynsløse opposisjonen som trailersjåførene vil møte fra staten og bankene. Lærere, metallarbeidere og offentlig ansatte er allerede i streik, eller de forbereder seg på streik, på grunn av kontraktstvister, over hele Spania og utover.
Arbeidere må mobiliseres uavhengig av Spanias fagforeningsbyråkratier. Den sosialdemokratiske sentralorganisasjonen UGT – Unión General de Trabajadores – og det stalinistiske motstykket CCOO – Comisiones Obreras – som er redskaper for regjeringspartiene PSOE og Podemos, frykter en sosial eksplosjon og motsetter seg streiken. CCOO utstedte mandag en uttalelse som sa at streik «ikke er en vei framover for å løse problemene bransjen står overfor», og ba om samtaler mellom staten, fagforeningene og trailersjåførenes foretaksforening.
Denne føderasjonen, kalt Nasjonalkomitéen for veitrasport – Comité Nacional del Transporte por Carretera (CNTC) – er imidlertid bittert fiendtlig innstilt til streiken. Mens Plattformen representerer rundt 85 prosent av tailertrafikken i Spania, som håndteres av mindre transportforetak eller selvstendig næringsdrivende, taler CNTC for de større selskapene som planlegger å forhandle prisøkninger, som er dikterte av PSOE-Podemos-regjeringen.
CNTC meldte mandag en uttalelse som refererte til NATO-krigspådriveren mot Russland og oppfordret til å avslutte streiken. Der sto det: «Dette er ikke tiden for å starte en transportstreik, spesielt ikke dersom den kalles ut som en fristløs handling, og uten noen klare mål, fordi dette rett og slett vil ende opp med å destabilisere enda mer den kompliserte situasjonen vi er midt i på grunn av den russiske invasjonen av Ukraina.»
Plattformen som koordinerer streiken responderte med å fordømme CNTC, der den sa: «Nasjonalkomitéen har forrådt oss, den fortsetter å helle bensin på bålet. Transport er essensielt for all økonomisk aktivitet her i dette landet, og traileren er nøkkelen til transport over hele verden, uten trailere er det ingen skip. Departementet lytter ikke til noen.»
PSOE-Podemos-regjeringen har faktisk indikert at den ikke har noen intensjon om å komme trailersjåførene i møte, og den forbereder seg i stedet på undertrykkelse. Finansdepartementet ga ut en uttalelse som erklærte at det er «liten eller ingen margin» for å bistå trailerbransjen, da det å redusere drivstoffavgiftene ville medføre «enorme kostnader». Transportminister Raquel Sánchez sa at «nå er ikke den beste tiden for å organisere mobiliseringer eller streiker».
Én lastebiltransportorganisasjon, Den spanske varetransportforeningen (CETM), har kunngjort at de søker samarbeid med opprørspolitiet for å knuse de streikende truckernes streikevakter.
Både PSOE og Podemos er reaksjonære borgerlige partier, bittert fiendtlig innstilte mot arbeidere, med internasjonale allierte som har støttet det å sende politiet, og sågar militæret mot streikende truckere. Syriza, Podemos’ greske allierte, støttet [engelsk tekst] i 2010 mobiliseringen av hæren for å knuse en trailersjåførstreik mot EUs innstrammingspolitikk. Portugals Sosialistparti kalte i august 2019 ut hæren for å tvinge truckere tilbake til arbeid da bensinstasjonene gikk tomme i hele landet.
Truckere må avvise avvise kapitalistregjeringenes påstander om at det ikke finnes penger, med forakt. Siden Covid-19-pandemien begynte har EU delt ut billioner av euro i redningsaksjoner til bankene og storselskapene. Samtidig har de hevdet at det ikke var penger til å gjennomføre en Zero Covid-politikk mot viruset, som de tillot å kreve over 1 million liv i Europa. Nå hevder styringsklassen at det ikke er penger til å bistå arbeidere og småbedrifter med å få endene til å møtes, da alt må ofres for å føre krig mot Russland.
Det avgjørende spørsmålet er den bredest mulige internasjonale mobiliseringen av arbeiderklassen mot finansaristokratiets agenda for global krig i utlandet og krig mot arbeiderne hjemme. Det betyr at å bygge Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer, mot korrupte nasjonale fagforeninger, og å slåss for sosialistisk politikk, inkludert sjenerøs offentlig bistand til småbedrifter, er avgjørende for å organisere og forene denne voksende internasjonale bevegelsen.