President Joe Biden holdt onsdag en tale der han kunngjorde leveranse av våpen til Ukraina for $ 1 milliard, som inkluderer kampdroner og langdistanse-luftvernsystemer, for bruk i Ukrainas krig med Russland.

Biden advarte for at USA måtte være beredt på «en lang og vanskelig kamp», uten å nevne pågående forsøk for å finne en diplomatisk løsning på krigen.

Biden kunngjorde at våpnene Ukraina skal motta består av 9 000 panservernsystemer, 800 luftvernsystemer, 7 000 håndvåpen og 20 millioner ammunisjonsrunder. Offisielle amerikanske embetsrepresentanter avklarte deretter at de ville besørge Ukraina med offensive droner og langdistanse-luftvernmissiler fra sovjetæraen.

Men det mest signifikante aspektet ved talen var Bidens uttalelse relatert krigens bakgrunn, som avslører i hvilken grad USA systematisk har forberedt Ukraina for konflikten med Russland.

Biden presenterte et narrativ om en flere-år-lang proxy-konflikt, der USA har pumpet våpen for milliarder av dollar inn i Ukraina. «Vi startet faktisk vår bistand til Ukraina før denne krigen begynte,» sa Biden.

Vi sendte Ukraina mer sikkerhetsbistand i fjor – våpen for $ 650 millioner, som før invasjonen omfattet luftvernsystemer og panservernutstyr – mer enn vi noen gang hadde besørget før. Så da invasjonen begynte hadde de allerede i hendene den typen våpen de trengte for å motsette seg russiske framrykkinger.

Og så snart krigen startet hastet vi umiddelbart til med tilleggsassistanse for $ 350 millioner, for ytterligere å dekke deres behov: Hundrevis av luftvernsystemer, tusenvis av antitanksvåpen, transporthelikoptre, væpnede patruljebåter og andre høymobilitetskjøretøyer, radarsystemer som bidrar til å spore innkommende artilleri og ubemannede droner, sikkert kommunikasjonsutstyr og taktisk utrusting, satellittbilder og – og analysekapasitet. Og det har helt klart hjulpet Ukraina til å påføre russiske styrker dramatiske tap.

Disse uttalelsene motbeviser medias framstilling av Ukraina som en liten og ynkelig nasjon som plutselig ble angrepet av en hensynsløs overmakt.

Det ukrainske militæret, assistert av amerikanske rådgivere som er aktive inne i landet, var beredt for krig, som Biden-administrasjonen oppildnet til. Ukrainske sivile fanget i kryssilden ble avskrevet som kostnadene for amerikansk imperialismes antiRussland-strategi. Selve det faktum at Ukraina ikke er medlem av NATO har tillatt landet å anvendes som en proxy, bevæpnet til tennene og brukt til å lokke den russiske regjeringen inn i dens katastrofale og dødelige invasjon.

Det å forstå bakgrunnen for krigen er ikke det samme som å gå god for den russiske invasjonen, som er like strategisk imbesil som den er politisk reaksjonær. Den var den desperate responsen fra det bankerotte regimet som framkom etter oppløsingen av Sovjetunionen.

Men det er nødvendig å tilbakevise det løgnaktige narrativet som denne krigen – som har kostet tusenvis av liv, og fortsatt kan eskalere til en atomkrig – har blitt innrammet i, av USAs og NATO-maktenes propagandaorganer.

Victoria Nuland, daværende viseutenriksminister for europeiske og eurasiske affærer, rapporterte i 2013 at USA hadde brukt $ 5 milliarder for å hjelpe Ukraina med å «nå deres europeiske aspirasjoner og andre mål».

Resultatet av denne tilstrømmingen av kontanter og mer direkte former for intervensjon fra imperialistmaktene, var det USA-støttede kuppet i 2014, anført av fascistkrefter som Svoboda og Høyre Sektor.

Det ukrainske parlamentet ga innen måneder avkall på landets status som nøytralt og uten alliansebinding, og kunngjorde planer om å utdype deres samarbeid med NATO «for å oppnå kriteriene som kreves for medlemskap i alliansen».

2014-kuppet var den utløsende faktoren for løsrivelsen av Donetsk og Lugansk i Øst-Ukraina, så vel som for Russlands annektering av Krim, en i all hovedsak russisktalende region, etter en folkeavstemming.

I et forsøk på å begrense krigen som har rast i Øst-Ukraina undertegnet republikkene Donetsk og Lugansk en våpenhvile kjent som Minsk-avtalene, som har vært systematisk under beleiring de påfølgende årene.

Til tross for våpenhvilen fortsatte USA å pumpe våpen for milliarder av dollar inn i Ukraina, og aktivt trene landets militær.

Et kritisk skjæringspunkt i denne prosessen var den første riksrettstiltalen mot Donald Trump, som sentrerte rundt påstander at Trump betinget utleveringen av amerikanske våpen til Ukraina på at Zelenskyj beordret etterforskning av Bidens sønn, Hunter, som satt i styret i det ukrainske energiselskapet Burisma, som han mottok rundt $ 1 million i året for.

Under behandlingen av riksrettssaken ble det klart akkurat hvor sentralt Ukraina var for USAs geopolitiske strategi. Marie Yovanovich, USAs tidligere ambassadør til Kiev, erklærte i hennes vitnesbyrd for Kongressen at Ukraina «med en enorm landmasse og en stor befolkning, har potensial til å være en betydelig … styrkemultiplikator på sikkerhetssiden. … Og nå er Ukraina et slagfelt for stormaktskonkurranse med en skytende krig om kontroll over territorium, og en hybrid krig for kontroll over Ukrainas lederskap.»

Samtidig som riksrettssaken fant sted trakk USA seg fra INF-traktaten om nuklærbestykkede mellomdistansemissiler – Intermediate-Range Nuclear Forces – og gikk hen til å utvikle mellom-distanse-atomvåpen som kunne nå Russlands grenser fra Øst-Europa, eller sågar fra Ukraina. Tilbaketrekkingen fra INF-traktaten var et kritisk element i USAs forberedelser til «stormaktskonkurranse», som den nasjonale sikkerhetsstrategien fra 2018 anså som «det primære bekymringen for USAs nasjonale sikkerhet».

Bidens kommentarer indikerer klart og tydelig at det siste året så en stor eskalering i militærbistanden til Ukraina, der USA besørget Ukraina, ifølge Biden, mer militærhjelp «enn vi noen gang hadde levert dem før».

Et sentralt vendepunkt i fjoråret var Det strategiske partnerskapet mellom USA og Ukraina, kunngjort den 1. september 2021, som erklærte at USA «aldri ville anerkjenne Russlands forsøk på annektering av Krim» og «har til hensikt å støtte Ukrainas innsats for å motvirke væpnet aggresjon». Det strategiske partnerskapet støttet effektivt sett doktrinen, kodifisert i den ukrainske statens strategidokument i mars 2021, om at Ukraina skal «gjenopprette» Krim og Donbas, om nødvendig med makt.

Ved kunngjøringen av «det strategiske partnerskapet» bemerket Det hvite hus at «USA har siden 2014 forpliktet $ 2,5 milliarder til støtte for Ukrainas væpnede styrker, derav mer enn $ 400 millioner bare i år.»

Mens USA fortsatte å pumpe milliarder av dollar i våpensalg inn i Ukraina, publiserte Russland i desember et sett med krav om sikkerhetsgarantier, inkludert at Ukraina ikke skulle bli medlem av NATO. I påfølgende intervjuer forklarte Russlands president Vladimir Putin at Ukrainas opptak i NATO ville gjøre krig uunngåelig.

Biden-administrasjonen nektet å akseptere Russlands forlangender om sikkerhetsgarantier, og egget Russland til å gå til denne handlingen. Som Biden erklærte i desember: «Jeg aksepterer ikke noens røde linjer.»

Denne forutgående historien forklarer med hvilken selvtillit Det hvite hus forutså Russlands invasjon av Ukraina. Som Biden sa det, den 20. januar: «Jeg tipper at han vil gå inn. Noe må han gjøre.» Om Biden var i stand til å forutsi denne situasjonen så direkte, da var det fordi hans administrasjon jobbet for å få fram dette resultatet.